De kinesiske tegnene som står for kempo eller kenpo uttales som Chuan (neve) Fa (vei eller metode). Japanske brukere av de kinesiske tegnene oversetter tegnene som Ken (sverd eller neve) og Ho (metode). Tegnene skrives fonetisk som kenpo og uttales som kempo. Det er ikke overraskende at ved siden av den offisielle skrivemåten kenpo, har også skrivemåten kempo blitt vanlig.
Veien til neven står for kampsporten, hvor både hender og føtter brukes, og som har opprinnelse i Kina. Ofte nevnes klostrene Shaolin og Wu Dan som stedene hvor kampsporten har hatt sin største utvikling. For århundrer siden spredte kunnskapen om denne kampsporten seg til omkringliggende områder som øya Okinawa (Japan) og Indonesia. I disse landene ble kampsporten videreutviklet og blandet med innfødte kampsporter som Pencak Silat i Indonesia, hvor kinesisk kampsport omtales med begrepet Kuntao.
Introduksjon av Kempo i Nederland
Etter Indonesias uavhengighet i 1949 vendte mange indonesiske nederlendere tilbake til Nederland og tok med seg sin kunnskap om indonesisk Kuntao (Kun Tau) til Nederland. En håndfull stormestere introduserte det indonesiske kuntao i Nederland. Under ledelse av stormestrene Faulhaber og Meijers ble kunsten i Nederland kjent under navnet Shaolin Kempo, som refererer til den fjerne opprinnelsen til denne kampsporten. Shaolin Kempo har etter introduksjonen i Nederland delvis blitt blandet med andre østlige kampsporter som karate og judo. Mange skoler bruker japanske navn på teknikker.
En annen vei hvorigjennom kempo ble introdusert i Nederland, går via Japan. Denne formen for kempo kalles Okinawa Kempo. Kempo ble også introdusert via Hawaii i USA på 1950-tallet og utviklet av Ed Parker til en helt egen form kalt Kenpo Karate.
kjennetegn ved Kempo
Kjennetegnet for alle kempo-stiler og retninger er at kempoka bruker både hender, armer, ben og føtter for å avverge angrep. Ofte følger et motangrep umiddelbart etter et forsvar, hvor slag, støt, spark, låser og kast er mulig. Teknikker utføres med hele kroppen og er ikke begrenset til en bevegelse med en arm eller et ben. Kampen starter ofte på lang til middels avstand (ben- eller arm-lengde), men kan gå over i nærkamp (grep og lås) og fortsette med kast eller feiing, og til slutt ende på bakken.
Angrepet avverges ikke med kraft, men unngås ved å vri eller trå ut av angrepets bane. Ofte kan man kjenne igjen elementer fra dyrestiler i kempo, som dragen, tigeren, trane, slangen og leoparden. Både lave og høye stillinger inngår i en kempokas repertoar.
