Song Duk-ki

Song Duk-ki (1893–1987) er den viktigste personen for bevaringen og gjenopplivingen av taekkyon – den gamle koreanske fotkampkunsten. På midten av 1900-tallet var Song den siste kjente mesteren som fortsatt hadde full kunnskap om det tradisjonelle taekkyon-pensumet, etter å ha lært det før den japanske kolonitidens systematiske undertrykkelse av koreansk kultur. Hans vilje til å undervise i og videreføre kunsten til en ny generasjon – særlig til Shin Han-seung, som ble den viktigste drivkraften bak taekkyons moderne gjenoppliving – er den eneste grunnen til at den levende tradisjonen overlevde inn i moderne tid. Song Duk-ki ble utnevnt til levende kulturminne (immateriell kulturarv nr. 76) av den koreanske regjeringen i 1983, som anerkjennelse av hans rolle som taekkyons levende kunnskapsbærer.