Bryting er én av de eldste kampsportene og var en del av den militære opplæringen hos grekerne. Den var en del av de klassiske olympiske leker og var en av de største øvelsene. Romerne tok senere over sporten i en mindre voldelig form på arenaene, og bryting beholdt populariteten sin. Under de første moderne olympiske leker sto sporten, i form av gresk-romersk bryting, umiddelbart på programmet. I 1904 ble en annen variant, fribryting, introdusert under olympiaden.
Målet er identisk i begge disiplinene: To motstandere forsøker å kaste hverandre i bakken og presse skuldrene mot matten ved hjelp av grep og teknikker. Forskjellen mellom de to disiplinene er at grep under hoftene er tillatt i fribryting, og at beina også kan brukes. I gresk-romersk bryting er dette ikke tillatt. Sistnevnte idrett er dessuten kun tillatt for menn, mens kvinner har sin egen olympiske konkurranse i fribryting.
Bryting under de olympiske leker
Under de olympiske leker deles utøverne inn i sju vektklasser (fire for kvinner). En bryter må ha muskelstyrke, teknikk og bevegelighet. Det krever mange års trening å lære brytegrep, som arm- og beinlåser. I tillegg til teknikk trener utøverne også muskelstyrken for å komme seg løs fra motstanderens grep eller for selv å beholde kontrollen over motstanderen. Under brytekampene er det en kampfunksjonærgruppe som består av en matteperson, en dommer, tre poengtellere og tre jurymedlemmer.
Etter hvert som kampen skrider frem, får deltakerne poeng for blant annet gode grep, angrep og kast. Kampen vinnes hvis motstanderens begge skuldre presses mot matten i mer enn fem sekunder, eller hvis en deltaker har en ledelse på 12 poeng. Hvis det har blitt brytet i seks minutter uten at det er kåret en vinner, kåres bryteren med flest poeng til vinner.
Regler i bryting
Under turneringer deles bryterne inn i to puljer. Hvis en deltaker har tapt to ganger, er han eller hun utslått. Vinnerne fra de to puljene kjemper mot hverandre om gull og sølv. Andreplassene i puljene kjemper mot hverandre om bronse.
For hvert grep får man et antall poeng (1, 2, 3 eller 5 poeng). Man kan altså vinne på følgende måter:
- Ved fall (begge motstanderens skuldre presses mot matten)
- Ved poengflertall (når forskjellen er 12 poeng eller mer)
- På poeng (når den ordinære tiden er utløpt, telles poengene)
- Ved at motstanderen blir diskvalifisert eller gir opp
Vinneren og taperen tildeles henholdsvis følgende kamppoeng:
- 5 : 0 ved fall
- 5 : 0 ved seier fordi motstanderen gir opp på grunn av skade
- 5 : 0 ved diskvalifikasjon for brudd på reglene
- 4 : 0 ved seier med teknisk overlegenhet (6 poengs forskjell i løpet av to perioder), når taperen ikke har scoret poeng<
- 4 : 1 ved seier med teknisk overlegenhet (6 poengs forskjell i løpet av to perioder), når taperen har scoret minst 1 teknisk poeng
- 3 : 0 ved poengseier i to av tre perioder uten tekniske poeng for taperen
- 3 : 1 ved poengseier i to av tre perioder, når taperen har scoret minst 1 teknisk poeng
- 0 : 0 dersom begge bryterne er diskvalifisert for brudd på reglene
