Hapkido er en koreansk kampsport. Det er en form for selvforsvar der man bruker låser, trykkpunkter, kast, spark og slag. Hapkido-utøvere trener på å avverge teknikker fra andre kampsporter. Det finnes også tradisjonelle våpen som kortstokk, tau, nunchaku og sverd. Hapkido fokuserer på kamp både på kort og lang avstand. Ved hjelp av godt fotarbeid og riktig bruk av kroppen forsøker man å overvinne sterkere motstandere.
Hapkidos historie
Opprinnelsen til moderne hapkido kan spores tilbake til en liten gruppe koreanske nasjonalister i perioden etter den japanske kolonitiden i Korea, under ledelse av Choi Yong Sul. Hans mest fremtredende elever var Suh Bok Sub, Ji Han Jae, Kim Moo Hong og Myung Jae Nam. Choi Yong Sul ble sendt til Japan som liten gutt, og kom tilbake til Korea med teknikker som lignet en forløper til aikido. En kontroversiell historie forteller at Choi ble adoptert av Takeda Sokaku da han var 11 år gammel. Han skal ha bodd og trent sammen med mesteren i mer enn 30 år i en dojo på fjellet Shin Shu. Denne historien motsies av personer som hevder at Choi bare var en enkel arbeider i huset til Takeda. Sannheten ligger et sted midt imellom, som alltid.
Chois første elev var Suh Bok Sub, og han var den første som åpnet en dojang. I 1948, da Suh Bok Sub fortsatt var i 20-årene, hadde han allerede oppnådd svart belte i judo og tatt eksamen ved Korea-universitetet. Etter at han så Choi forsvare seg mot en gruppe menn, spurte han Choi om han også ville lære ham denne kampsporten. I 1951 åpnet Suh den første ordentlige dojang-en og kalte den den koreanske Yu Kwan Sool Hapki Dojang. Det første symbolet, utformet av Suh og brukt til å betegne denne kampsporten, var en innovervendt pilspiss. I denne perioden arbeidet Choi som livvakt for Suhs far, som var medlem av nasjonalforsamlingen. Suh hevder at han og Choi i 1959 bestemte seg for å forkorte navnet til hapkido.
Hapkidos prinsipper
På skalaen fra harde til myke kampsporter ligger hapkido et sted midt imellom. Det bruker de myke teknikkene fra jiu-jitsu og de harde teknikkene fra taekwondo. Hapkido er en eklektisk kampsport, og ulike hapkido-skoler bruker teknikkene på forskjellige måter. Enkelte grunnteknikker brukes i alle skoler, og alle teknikkene skal følge hapkidos tre prinsipper:
- Ingen motstand (Hwa)
- Sirkelprinsippet (Won)
- Vann-/harmoniprinsippet (Yu)
Hwa, eller ingen motstand, er kunsten å være avslappet. Hvis en motstander dytter en hapkido-elev i brystet, vil eleven ikke gjøre motstand, men ta et skritt bakover og bruke motstanderens fremadrettede kraft til å få ham til å falle.
Won, sirkelprinsippet, er en måte å skape momentum på og deretter utføre teknikkene på en naturlig måte. Hvis en motstander angriper i en rett linje, avleder hapkido-eleven angrepet og bruker deretter motstanderens kraft mot ham i et sirkelformet mønster.
Yu, vannprinsippet, kan forklares som vannets kraft. Hapkido er en myk kampsport og er ikke hundre prosent avhengig av styrke. På samme måte som vann er den myk å berøre. I likhet med vann er hapkido tilpasningsdyktig.
Teknikker
Hapkido er en omfattende kampstil som forsøker å dekke et så bredt spekter som mulig. Derfor trener man bevisst ikke bare på spesifikke teknikker. Det læres bort mange taktikker for slag, kast og låser. Noen stiler fokuserer også på bakkekamp, hovedsakelig på å komme seg fri fra grep.
Spark
Det store utvalget av spark i hapkido gjør sporten virkelig koreansk. Taekwondo-spark ligner svært mye på de mange sparkene som brukes i hapkido, selv om det legges vekt på den sirkulære bevegelsen. I motsetning til de fleste moderne taekwondo-stiler sparkes det mye under midjen, og man bruker også feiespark. Det vanligste sparket er et lavt hælspark. Et spark utføres først og fremst for å legge mye kraft bak bevegelsen, i stedet for å trekke beinet raskt tilbake. Tradisjonelt sparket man bare mot underkroppen, men med fremveksten av andre kampsporter begynte man også å sparke mot hodet. De fleste hapkido-former har en serie med doble spark som brukes for å bevare balansen. Et eksempel på en serie med doble spark:
- frontspark -> sidespark
- frontspark -> bakoverspark
- frontspark -> rundspark
- frontspark med hælen -> rundspark
- lavt sidespark -> høyt sidespark Håndslag
Som i mange andre kampsporter brukes det i hapkido mange slag med knyttet hånd og åpen hånd, samt albueslag. En særegen teknikk innen hapkido er knivhåndsslaget, som kan overføre mye energi. Dette slaget brukes ofte til å svekke motstanderen før man setter inn en lås. Det slås også med fingerneglene, og da sikter man mot øynene og strupen. I den konvensjonelle treningen trekker man også i pungen.
Leddlåser
Mange av kontrollteknikkene i hapkido er avledet fra aikijujutsu. De læres på samme måte som i aikido, men teknikkene er mer strømlinjeformede. I hapkido brukes låser både på store ledd (albue, skulder, nakke, rygg, kne og hofte) og små ledd (håndledd, fingre, tær og kjeve). De fleste teknikkene bygger på prinsippet om å legge kraft på leddet slik at det beveges mot den naturlige retningen. Hapkido er særlig kjent for bruken av håndleddslåser. Disse teknikkene er avledet fra Daito-ryu aikijujutsu, selv om den nøyaktige utførelsen kan variere. Albuelåser brukes også ofte.
Kasteteknikker
I tillegg til kast som utføres etter at motstanderen er brakt ut av balanse ved hjelp av en lås, finnes det også kast som utføres uten bruk av en lås. Noen av disse teknikkene finnes også i judo. Mange av de første hapkido-utøverne hadde bakgrunn fra judo.
Våpen
Når en hapkido-elev oppnår de ulike gradene, lærer han også å håndtere forskjellige våpen. Det første våpenet man trener med, er kniven. Et annet våpen er den korte stokken. Deretter lærer man teknikker og forsvar mot langstokken og tauet. Mange hapkido-organisasjoner trener også med sverd, nunchaku og andre våpen.
