K-1 er en kampsportorganisasjon som kombinerer teknikker fra blant annet thaiboksing, taekwondo, karate, kung-fu, kickboksing og tradisjonell boksing. «K» står for karate, kung-fu og kickboksing. Begrepet K-1 er avledet av F-1 eller Formel 1. Akkurat som F-1 står for den høyeste klassen innen motorsport, står K-1 for den høyeste klassen innen kampsport.
K-1s historie
Sporten ble introdusert av Kazuyoshi Ishii i Japan i 1993. I 1993 ble en K-1-kamp sendt på TV for første gang. Hvert år arrangeres det K-1-turneringer over hele verden for å avgjøre hvilke åtte utøvere som får delta i K-1 World Grand Prix i Japan. Fram til og med 2006 ble finalen arrangert hvert år i Tokyo Dome i den japanske hovedstaden Tokyo, og i 2007 og 2008 i Yokohama Arena. Vinneren av finalen vinner 400 000 dollar. Siden K-1-kampene startet, har nederlenderne dominert K-1-turneringen. Nederlenderne har så langt vunnet 13 av 16 utgaver.
K-1-regler:
- En kamp varer normalt i 3 runder à 3 minutter. Ved uavgjort legges det til én runde. Hvis kampen fortsatt ikke er avgjort etter denne runden, legges det til enda en runde. En kamp består av maksimalt 5 runder.
- Man kan vinne på poeng, med knockout eller teknisk knockout, eller ved oppgivelse.
- Utøverne har lov til å sparke eller slå mot kroppen, beina eller hodet.
- Utøverne har lov til å bruke knær mot kroppen, beina eller hodet.
- Utøverne har lov til å bruke kasteteknikker.
- Det er forbudt å bruke albueteknikker.
- Clinching er ikke tillatt. Det er imidlertid tillatt å holde kortvarig fast i motstanderen med det formål å utføre et kneslag eller en støt.
- Kampen fortsetter ikke på bakken.
K-1-vinnere:
1993 Branko Cikatic, 1994 Peter Aerts, 1995 Peter Aerts, 1996 Andy Hug, 1997 Ernesto Hoost, 1998 Peter Aerts, 1999 Ernesto Hoost, 2000 Ernesto Hoost, 2001 Mark Hunt, 2002 Ernesto Hoost, 2003 Remy Bonjasky, 2004 Remy Bonjasky, 2005 Semmy Schilt, 2006 Semmy Schilt, 2007 Semmy Schilt, 2008 Remy Bonjasky, 2009 Semmy Schilt, 2010 Alistair Overeem, 2013 Mirko Filipovic
