Pencak Silat er samlebetegnelsen for tradisjonell indonesisk kampkunst. I ulike regioner har det tradisjonelt blitt utviklet forskjellige stiler, som ofte etterligner lokale dyr.
Pencak Silat er i Indonesia sterkt blandet med mentale og spirituelle elementer, der fysisk og åndelig utvikling går hånd i hånd. I Europa er den fysiske siden mest kjent.
Opprinnelsen til Pencak Silat
Fordi det levde mange ville dyr i jungelen i Indonesia, lærte indoneserne seg en form for selvforsvar som skilte seg fra alle andre former for selvforsvar.
De begynte nemlig å etterligne dyrenes bevegelser. Disse teknikkene ble stadig videreutviklet og perfeksjonert. Det de fleste i alle fall er enige om, er at Pencak Silat har sitt opphav på Vest-Sumatra hos minangkabau-folket.
De eldste kjente stilene, som Silek Tuo, Silek Pauh, Silek Kumango, Silek Seteralak og Silek Lintau, stammer alle fra denne regionen og undervises fortsatt.
Hva er Pencak Silat?
Styrken i pencak silat kommer til uttrykk når den går over i harde, raske bevegelser. Pencak silat består derfor av to deler. Pencak står for bevegelser med kontrollert og smidig kroppskontroll, som er elegant.
Silat står for lynraske bevegelser basert på hardhet, med forsvar, nøytralisering og kontring som mål.
En godt trent utøver av pencak silat vil i virkeligheten aldri angripe, men venter med stor tålmodighet og selvbeherskelse på angrepet for først deretter å bruke teknikkene sine i kampen.
Enkelte former for pencak silat innebærer også at deltakelse i sparring og konkurranser i praksis er umulig, fordi teknikkene som brukes er forbudt på grunn av den ødeleggende virkningen de har på motstanderen.
Møtet med Vesten
Selv om de nederlandske kolonistene i det daværende Nederlandsk Østindia allerede hadde blitt kjent med den, regnes artikkelen som ble publisert i juni 1965 i det amerikanske magasinet Black Belt, med et bilde på forsiden av en demonstrasjon av Rudy Ter Linden og Paul de Thouars, som begge skulle spille en viktig rolle, som tidspunktet for Vestens første møte med Pencak Silat og starten på det internasjonale gjennombruddet.
I Europa er det bare noen få skoler som fokuserer på den tradisjonelle og mer autentiske formen for silat. Her forsøker lærerne å holde stilen fri for påvirkning fra andre kamp- og forsvarskunster, slik at den forblir så autentisk som mulig. Disse skolene har ofte direkte kontakt med hovedskolen i Indonesia.
De mer moderne stilene innen pencak silat fokuserer hovedsakelig på det fysiske elementet i silat (selvforsvarsteknikker, kunstform i form av demonstrasjoner og idrettselementet). Påvirkning fra andre kampkunster er ikke utelukket. Bruk av våpen fra hovedsakelig kinesiske kampkunster er for eksempel vanlig.
