Systema er en russisk kampkunst. Det er ikke en idrett. Det finnes ingen forbudte teknikker, alt er tillatt, og det har ingen konkurranser eller et beltesystem slik som for eksempel karate, jiu-jitsu, judo eller aikido.
Det finnes generelle prinsipper som gjør at utøveren av Systema lærer å reagere på et angrep.
Kjernen i Systema kan oppsummeres i følgende fire begreper:
- Pusten er viktig for god oksygentilførsel, men kan også brukes til en kiai ved atemi. Det er spesielt i stressende situasjoner avgjørende å puste riktig for å holde seg avslappet.
- Bevegelse er den første formen for selvforsvar. Det er bedre å unngå et spark enn å ta imot det. Å være så mobil som mulig er mottoet. Hvis det er mulig, løper du så fort du kan bort.
- Struktur er den tredje søylen. Det sikter til en persons kroppsholdning, og forsvaret er rettet mot å få den til å bryte sammen. En hånd mot haken bringer noen mye raskere ut av balanse enn en serie spark og slag. Å brekke en finger kan også umiddelbart avslutte en kamp.
- Avslapning er den fjerde søylen. Mange teknikker som utføres mot deg, blir langt mindre effektive hvis du tar imot dem mykt. Berusede mennesker gjør dette automatisk på grunn av alkoholens påvirkning; kunsten er å klare det samme i normal tilstand.
Systemas prinsipp
Den fjerde søylen (avslapning) betyr ikke at Systema er ineffektivt. Mottoet er derfor: ta imot mykt og gi hardt. Mange teknikker fra karate, jiu-jitsu, judo og aikido kan brukes i systema så lenge de utføres på systemas måte.
Ingen bestemmer hvordan en teknikk skal utføres. Det er opp til utøveren selv å finne den beste måten.
Treningene kan se «myke» ut fordi mye øves i sakte film, men i praksis foregår det i full hastighet.
Avhengig av nivået ditt kan du gradvis øke hastigheten til full fart. Mange teknikker er så effektive at de uansett bør utføres sakte.
Det finnes ingen forbudte teknikker. Kvinner kan lett trene på samme nivå som menn (selv om de har en ulempe når det gjelder fysisk styrke), fordi det legges større vekt på sensitivitet og effektive teknikker.
Innstilling
Systema er også delvis en mental øvelse. Nettopp fordi det ikke finnes begrensninger, må man selv finne ut hvor langt man vil gå i et forsvar, og det blir en konfrontasjon med seg selv.
Det at du kan bli skadet, krever også forberedelse. Du må regne med at du aldri holder deg 100 % kampklar under en kamp, og teknikkene dine må tilpasses dette.
En knivkamp innebærer for eksempel heller at noen uventet stikker deg enn at noen truer med å stikke deg. Andre situasjoner kan være at du er svært sliten eller blir truet av flere personer.
Sakte film
Det kan være forvirrende at man på filmer på internett nesten bare ser Systema i sakte film og mennesker som faller relativt lett i bakken. Dette har en svært praktisk grunn: Hvis teknikkene utføres med full kraft, er det stor sjanse for at du forlater treningsøkten skadet.
Under kontrollerte forhold kan man imidlertid slå hardt mot hverandres kropp, utføre kvelninger og sette på låser for å venne seg til stresset dette medfører.
Fri sparring er også en vesentlig del av Systema, enten stående eller i en bakkekamp. Low kicks, et kne mot hodet eller high kicks – så lenge du klarer å utføre det kontrollert, er det greit.
Å slå i ansiktet, på ørene, trykke i øyehulene eller bøye fingre – ingenting er forbudt. Fri sparring er derfor bare mulig hvis du er i stand til å beskytte både den andres og din egen kropp mot alvorlige skader.
Nybegynnere
Systema passer for nybegynnere og viderekomne som ønsker å lære effektivt selvforsvar. Dette hevdes naturligvis om alle kampkunster, men systema kjennetegnes av at man lærer å utvikle en personlig stil.
Det arbeides med generelle prinsipper, og det læres ikke bort teknikker – dem utvikler utøveren selv. Det trenes derfor ikke til eksamener eller kataer. Nybegynnere føler seg raskt komfortable blant mennesker som har trent mye lenger, fordi det ikke finnes et tydelig hierarki.
Når det gjelder kondisjon: Hvis du sørger for et godt grunnlag (på hvilken som helst måte), bygger du videre på dette gjennom mye bakkekamp og lignende.
Ingen arroganse
Holdningen overfor omgivelsene er også annerledes enn i enkelte andre kampkunster. Et svart belte gir for eksempel status, og utøveren får gjerne et «ego-løft» etter hvert som han eller hun utvikler seg.
I systema er det nettopp meningen at du skal gi motstanderen inntrykk av at du er underlegen, før du helt uventet avslutter kampen. Mottoet er å ikke skille seg ut; la angriperen tro at han er i ferd med å vinne.
Du står altså ikke klar i en karatepositur, men heller som om du ikke helt forstår hva det hele handler om, og heller ikke er særlig interessert. Hvis han oppdager at du kan forsvare deg, vil han være på vakt (eller snarere trekke en kniv).
Instruktører
De mest kjente Systema-instruktørene er Michail Rjabko i Russland og hans etterfølger Vladimir Vasiliev i Toronto, Canada. I Vest-Europa er en del av Systema-instruktørene representert av European Systema Association, under ledelse av Andreas Weitzel (Augsburg, Tyskland).
Mye kunnskap spres fortsatt gjennom seminarer som holdes over hele verden.
