Bryting er en av de eldste kampsportene og var en del av den militære opplæringen hos grekerne. Det var en del av de klassiske olympiske lekene og var en av hovedbegivenhetene. Romerne tok senere opp sporten i en mindre voldelig form i arenaene, og bryting beholdt sin popularitet. Ved de første moderne olympiske lekene var sporten, i form av gresk-romersk bryting, umiddelbart på programmet. I 1904 ble en annen variant, «fri» bryting, introdusert under OL.
Målet er det samme i begge: to motstandere prøver å kaste hverandre i bakken og presse skuldrene mot matten ved hjelp av grep og teknikker. Forskjellen mellom de to disiplinene er at i fri bryting er grep under hoftene tillatt, og bena kan også brukes, mens i gresk-romersk bryting er dette ikke tillatt. Sistnevnte sport er dessuten kun tillatt for menn, mens kvinner har sin egen olympiske konkurranse i fri bryting.
Bryting under de olympiske leker
Under de olympiske lekene deles utøverne inn i sju vektklasser (fire for kvinner). En bryter må ha muskelstyrke, teknikk og smidighet. Å lære brytegrep, som arm- eller benklemmer, krever mange års trening. I tillegg til teknikk trener utøverne også muskelstyrke for å komme seg løs fra motstanderens grep eller for å beholde kontrollen over motstanderen. Under brytekampene er det en kampledelse bestående av en matte-dommer, en hoveddommer, tre poengtellere og tre jury-medlemmer.
Etter hvert som kampen skrider frem, får deltakerne poeng for for eksempel gode grep, angrep og kast. Kampen vinnes hvis motstanderen holdes med begge skuldrene mot matten i mer enn fem sekunder, eller hvis en deltaker har en ledelse på 12 poeng. Hvis det har blitt brytet i seks minutter uten vinner, kåres bryteren med flest poeng til vinner.
Regler for bryting
Under turneringer deles bryterne inn i to puljer. Hvis en deltaker taper to ganger, er han ute. Vinnerne fra begge puljer kjemper mot hverandre om gull og sølv. Nummer to i puljene kjemper om bronse.
For hvert grep får man et visst antall poeng (1, 2, 3 eller 5 poeng). Man kan vinne på følgende måter:
- Ved fall (begge skuldrene til motstanderen presses mot matten)
- Ved poengmajoritet (hvis forskjellen er 12 poeng eller mer)
- Ved poeng (hvis regulær tid er utløpt, teller poengene)
- Ved diskvalifikasjon eller overgivelse fra motstanderen
Til vinneren og taperen tildeles følgende kamp-poeng:
- 5 : 0 ved fall
- 5 : 0 ved seier på overgivelse fra motstander på grunn av skade
- 5 : 0 ved diskvalifikasjon for regelbrudd
- 4 : 0 ved seier med teknisk overtak (6 poengs forskjell over to perioder) og taperen har ikke scoret poeng
- 4 : 1 ved seier med teknisk overtak (6 poengs forskjell over to perioder), men taperen har minst 1 teknisk poeng
- 3 : 0 ved poengseier i to av tre perioder uten teknisk poeng for taperen
- 3 : 1 ved poengseier i to av tre perioder, men taperen har minst 1 teknisk poeng
- 0 : 0 hvis begge bryterne er diskvalifisert for regelbrudd
