Aikido

Aikido er en japansk kampsport som ble utviklet av Morihei Ueshiba (O-Sensei) tidlig på 1900-tallet, basert på prinsippet om å harmonisere med og omdirigere angriperens kraft i stedet for å møte den direkte. Aikido kjennetegnes av flytende, sirkulære bevegelser, leddlåser, kast og fastholdinger, og er unik blant kampsporter gjennom sitt uttalte filosofiske engasjement for ikke-aggresjon – målet er å nøytralisere et angrep og samtidig påføre angriperen minst mulig skade. Aikido praktiseres av millioner over hele verden og er like mye en spirituell og filosofisk disiplin som en fysisk.

Morihei Ueshiba – Fra kriger til fredsskaper

Morihei Ueshiba ble født i 1883 i Wakayama-prefekturet i Japan. Som et sykelig barn ble han besatt av kampsport og mestret flere systemer – viktigst av alt Daito-ryu Aiki-jujutsu under den legendariske Sokaku Takeda, som ble det viktigste tekniske grunnlaget for aikido. Ueshiba var også en hengiven tilhenger av Omoto-kyo-religionen, og det var hans åndelige utvikling – særlig en dyp opplysningserfaring i 1925 – som fullstendig forvandlet hans tilnærming til kampsport.

Han beskrev opplevelsen som en erkjennelse av at «den sanne kampsporten ikke handler om å beseire andre, men om å skape harmoni med universet». Fra dette tidspunktet begynte han å utvikle det som skulle bli aikido – en kampsport bygget på aiki (harmonisk ånd), irimi (å gå inn), tenkan (å vende) og prinsippet om å bruke motstanderens energi mot dem i stedet for å møte den med kraft.

Aikido-teknikker og prinsipper

Aikido-teknikker (waza) er hovedsakelig defensive og utføres etter at man har gått inn i og fulgt et angrep. Sentrale teknikkgrupper omfatter: irimi-nage (inngangskast), kote-gaeshi (kast med vending av håndleddet), shiho-nage (kast i fire retninger), nikyo, sankyo og yonkyo (trinnvis kontroll og låsing av håndledd og arm), kokyu-nage (pustekast) og ikkyo (første undervisning – grunnleggende armkontroll og nedlegging).

Våpentrening – bokken (tresverd), jo (kort stav) og tanto (kniv) – er en integrert del av tradisjonell aikidotrening. Ueshibas trening med sverd og spyd påvirket i stor grad bevegelsesmønstrene i aikido uten våpen, og forståelse av våpenteknikker tydeliggjør logikken i teknikkene uten våpen.

De viktigste stilartene

Aikikai: Den opprinnelige stilarten, med hovedkvarter i Hombu Dojo i Tokyo under Ueshiba-familiens ledelse (Doshu). Referansestandarden for tradisjonell aikido verden over.

Yoshinkan: Grunnlagt av Gozo Shioda, en eldre elev av O-Sensei. Mer strukturert og kamporientert, og brukt til å trene opp politiet i Tokyo. Kjent for sin presise og kraftfulle utførelse.

Iwama-ryu: Utviklet av Morihiro Saito ved Iwama-dojoen, der O-Sensei tilbrakte sine senere år. Legger vekt på sammenhengen mellom våpenteknikker og teknikker uten våpen. Nå i stor grad integrert i Aikikai.

Ki Society (Shin Shin Toitsu Aikido): Grunnlagt av Koichi Tohei, med vekt på utvikling av ki (energi) og forening av sinn og kropp parallelt med kampsportteknikk.

Trening i aikido

Aikidotrening er samarbeidende snarere enn konkurransepreget – det finnes ingen turneringer i tradisjonell aikido. Treningen er bygget opp rundt uke (angriperen som mottar teknikken) og tori/nage (forsvareren som utfører den), der partnerne bytter roller. Dette samarbeidsformatet gjør det mulig å øve på teknikker med full utstrekning på en trygg måte, og utvikler evnen til å oppfatte motstanderens balanse og bevegelser.

Ukemi (fall og rulling) er en grunnleggende ferdighet i aikido – utøverne må lære å ta imot kast og låser på en trygg måte før teknikkene kan utføres med fullt engasjement. Avansert ukemi er en kampferdighet i seg selv, og gjør utøverne i stand til å gjenvinne balansen og fortsette etter å ha blitt kastet.

Beltesystemet går fra hvitt til svart (dan-grader), mens fargene på kyu-gradene varierer mellom organisasjoner. Fremgang måles gjennom tekniske graderinger, ikke konkurranseresultater.

Guide til Aikido-utstyr

Aikido-gi: Ligner på en judo-gi – solid nok til å tåle grep og kast. Hvit er standard for kyu-grader; hakama (vide, plisserte bukser) brukes fra svart belte (eller tidligere på noen skoler) over gi-en.

Hakama: Det tradisjonelle delte skjørtet som brukes i Aikido og Kendo. I Aikido symboliserer det Budos sju dyder. Noen skoler krever det fra første dag, andre fra shodan (første grads svart belte).

Bokken, jo og tanto: Tredje treningsvåpen som er avgjørende for våpentrening i Aikido. Bokken (tresverd) brukes til suburi (solotrening i hugg) og parvise kata. Jo (kort stav, omtrent 128 cm) brukes til Aiki-jo-trening.