Min erfaring har lært meg at mange kampsporttrenere i Karate, Taekwon-do, Kickboksing og andre "stand-up striking arts" har sin egen stil på (konkurranse)trening.
Derfor mener jeg at det er bra for en allsidig utøver å få undervisning fra forskjellige lærere og ulike kampsportstiler for å mestre ulike teknikker og få innsikt og ferdigheter på forskjellige måter. La oss være ærlige, toppene i MMA gjør ikke noe annet.
Hvilke faktorer er viktige i en stand-up fighting-konkurranse?
- smidighet og mobilitet
- reaksjonsevne og hastighet
- styrke
- kondisjon og utholdenhet
- teknikk, taktikk og innsikt
- utholdenhet og restitusjonsevne
- balanse, koordinasjon og likevekt
Etter min mening består en god konkurransetrening av elementer som hjelper til med å forbedre de ovennevnte faktorene, hvor man naturligvis kan legge vekt på én eller flere faktorer per trening.
Selvfølgelig starter du en trening med en oppvarming og det er lurt å avslutte med en nedkjøling. Selve treningen og de aspektene du ønsker å trene ligger logisk nok i midten av denne rekkefølgen.
Oppvarming
En oppvarming forbereder utøverne både fysisk og mentalt på den kommende fysiske anstrengelsen. Dette reduserer risikoen for skader betydelig. Temperaturen i lokalet og utetemperaturen påvirker hvordan man bør starte oppvarmingen.
Vi vet alle at en oppvarming er av nødvendig betydning. Spesielt for yngre utøvere (barn) er det viktig å variere øvelsene for å holde på oppmerksomheten og interessen under treningen. Treneren/instruktøren må derfor ha nødvendig kreativitet og et bredt arsenal av øvelser for å holde timen interessant.
Noen enkle øvelser man kan starte treningen med er blant annet: dribling, armbevegelser, hopping, hofterotasjon, hæl-til-sete, kneløft, sidekryssgang, skulderrotasjon og knær-kropp-armer. Selvfølgelig kan man finne utallige varianter, og trenerens kreativitet er egentlig den begrensende faktoren. Disse øvelsene kalles også sirkulasjonsoppvarming.
For kampsportutøvere finnes det mange flere muligheter for å variere oppvarmingen: skyggeboksing med og uten partner, hoppetau, jumping jacks, burpees og mange andre øvelser.
Oppvarmingen tar vanligvis omtrent 15 til 20 minutter av treningen.
Effektene av en oppvarming i kampsport er:
- Kroppens funksjoner bringes fra hvilenivå til prestasjonsnivå. Dette inkluderer blant annet omfordeling av blod fra tarmen til musklene.
- Hjertefunksjonen styrkes, pulsen øker fra 60 slag per minutt til 120 - 150 eller til og med over 180 etter kraftig fysisk anstrengelse. Også mengden blod som pumpes ut per slag øker. Alt dette kan føre til at hjertet må jobbe 6 til 8 ganger hardere enn i hvile.
- Lungene må ta opp mer O2 og avgi mer CO2, noe som gjør at flere lungeblærer åpner seg.
- Varme-reguleringen. På grunn av temperaturen i musklene går
Metabolismeprosesser går raskere. Fordi blodårene i huden åpner seg, skjer det en riktig balanse mellom varmeavgivelse og varmeproduksjon. - Nervesystemet. Impulsene må gå raskere slik at koordinasjon og styring fungerer bedre.
- Muskelseneapparatet. Disse vevene blir varmere og bedre gjennomblødd, noe som gjør dem mer elastiske og sterkere.
- Mental forberedelse på det som kommer. Konsentrasjonen øker.
Oppvarming: tøyeøvelser og stretching
Det anbefales å utføre noen tøyeøvelser etter oppvarmingen, med varighet avhengig av den påfølgende treningen. Det er alltid lurt å tøye hele kroppen.
I de fleste kampsporter, som boksing, kickboksing, MMA og karate, brukes nesten alle deler av kroppen under øvelsene.
Reaksjonsevne og hurtighet for kampsportutøvere
Å reagere i tide er et av de viktigste elementene i fri kamp. Vitenskapelige tester har vist at det å utføre en teknikk, enten det er et spark eller et slag, bare tar litt over 0,1 sekund for trente utøvere.
De samme vitenskapelige eksperimentene viste at det er nesten umulig å reagere på dette, siden hjernen trenger mer tid for å bearbeide informasjonen og skape en reaksjon. Av disse grunnene læres det i mange kampsporter at initiativtakeren alltid vil være raskere enn forsvareren.
Den eneste muligheten for å være forberedt på et angrep er å lære å forutse. Ubevisste sanser kan sørge for at en trent kampsportutøver automatisk reagerer på motstanderens teknikker. Denne reaksjonstiden kan skjerpes ved å trene på dette kontinuerlig.
Derfor er det svært nyttig å trene regelmessig med pads for å lære å reagere på tenkte mål. Den som gir er veldig viktig siden denne må følge med på logikken i teknikkene og dessuten sørge for at angriperen stadig lærer å bevege seg.
Et godt tips er å trene slik at det oppstår minst mulig rytme i det å gi pads. Følgen av å gi etter et fast mønster er den 'statiske' bevegelsen, som nettopp må avlæres.
En ekstra fordel med trening med pads er at angriperen lærer å ta riktig kampavstand. Han gjenkjenner automatisk nødvendig og sikker avstand, noe som gjør teknikkene hans stadig mer effektive. Man må også huske at kampavstanden i for eksempel boksing er annerledes enn i for eksempel taekwondo, thaiboksing, karate eller kickboksing.
Under trening med pads er det også viktig å plassere pads på riktige steder. Mange nybegynnere er vant til å holde pads langt unna seg for å unngå å bli påvirket av teknikkens kraft. Dette er et forståelig fenomen, men det fortjener ikke godkjenning.
Siden man trener på angriperens reaksjon og valg av riktig avstand, oppstår en dårlig vane: ubevisst feilvurdering av avstander. Det er bedre å plassere pads der teknikken skal utføres, fordi utøveren på denne måten lærer nøyaktig når en passende teknikk kan utføres og hva den korrekte avstanden er.
Smidighet & mobilitet i kampsport
Dynamisk tøying, mest effektivt for kampsportutøvere
Hver kampsportutøver vet hvor viktig det er å utføre tøyningsøvelser under treningen. Uten tøyningsøvelser risikerer du skader, og det er usannsynlig at fleksibiliteten øker. Konsekvensen er at uten fleksibilitet forbedres ikke teknikkene dine, eller de kan ikke utføres med letthet.
De store spørsmålene for kampsportutøvere er altså:
- «Hvordan forbedrer jeg min fleksibilitet?»
- «Hvilke teknikker gir best resultat på kortest mulig tid?»
- «Hvilken tøyerutine kan jeg følge for å oppnå disse resultatene?»
Det følgende avsnittet om dynamisk tøying er basert på boken «Stretching Scientifically» av Thomas Kurz, mediekanalen Elastic Steel, og ulike seminarer holdt av Taekwon-do stormestere.
Dynamiske tøyninger er enkle bensving i alle retninger. Først må du lære å kunne bevege lemmer med moderat hastighet i en full bevegelse. Du bør starte med lavere bevegelser for å unngå skader som følge av for rask tøyning av muskler.
«Kast» ikke med bena. Tvert imot, før bena med full kontroll over bevegelsen gjennom hele bevegelsesbanen. Når du nærmer deg slutten av bevegelsen, kan du øke hastigheten slik at de siste centimeterne av tøyningen er mindre kontrollert, men ikke uventet.
Øv på bensving fremover, bakover og til sidene. Det er lurt å gjøre 12
gjør repetisjoner per sett og så mange sett at du føler du har nådd din nåværende fleksibilitetsgrense.
I mange kampsporter, unntatt boksing, er (høye) spark primære angrepsvåpen, og hvis du til enhver tid, uansett alder og kjønn, vil kunne utføre dem uten oppvarming, bør du utføre korte dynamiske strekk to ganger om dagen.
Forskning har vist at to ganger daglige dynamiske strekk er spesielt effektive. Først om morgenen og deretter senere på dagen. På treningsdager er det effektivt å utføre dynamiske strekkøvelser før du begynner å sparke.
"8 til 10 uker er tilstrekkelig for å utvikle maksimal dynamisk fleksibilitet."
Ifølge Matveev (1977) er 8 til 10 uker tilstrekkelig for å utvikle maksimal dynamisk fleksibilitet. Stormester Park Jong Soo understreker også viktigheten av dynamiske strekkøvelser under taekwondo-trening. Enten i form av bensving eller i form av sparketeknikker.
Er det fornuftig å statiske strekke, for eksempel spagat, slik mange gjør før de utfører sparketeknikker? Nei, absolutt ikke! Aldri gjør statiske strekkøvelser før dynamiske strekkøvelser, sparketeknikker eller andre dynamiske bevegelser.
I flere sekunder eller til og med minutter etter utførelse av en statisk strekkøvelse kan du ikke oppnå maksimal smidighet eller hastighet. Rosenbaum og Hennig beviste dette med en studie der de utsatte leggmusklene for 30 sekunders strekkøvelser og deretter målte styrken.
Utviklingen av maksimal styrke er hemmet i flere minutter etter belastende statiske strekkøvelser, fastslo Kokkonen, Nelson og Cornwell. Når du prøver å utføre en rask, dynamisk bevegelse umiddelbart etter statisk stretching, er det svært sannsynlig at den strukne muskelen blir skadet.
Når du skal bestemme strekkøvelsen, må du (instruktøren) fastsette de fysiske kravene til den planlagte aktiviteten. I stående kampsporter, hvor det ofte handler om sparketeknikker, er dynamisk fleksibilitet i hoftene svært viktig. For å øke bevegelsesområdet ditt må du derfor gjøre mange dynamiske bensving i alle retninger.
“Det er umulig å lære dynamiske ferdigheter ved bruk av statiske øvelser, og omvendt.”
En ofte sett øvelse på treningssentre hvor kampsport praktiseres er å holde benet oppe. Enten sideveis eller forover. Denne typen øvelse, som faktisk skaper statisk balanse og styrke, bidrar ikke til utviklingen av nødvendig dynamisk fleksibilitet eller styrke. Det utvikles statisk aktiv fleksibilitet som er nødvendig i idretter som turn, men som ikke er viktig for sparketeknikker og kampsporter som kickboksing, karate og taekwondo.
Denne typen øvelse krever en kraftig spenning i musklene på én side av kroppen, hvor det ikke er mulig å unngå stor belastning på korsryggen. Når noen med utilstrekkelig styrke i korsryggen eller andre ryggplager utfører disse øvelsene, kan det føre til skade på ryggraden.
McArdle, Katch og Katch fastslår i læreboken "Exercise Physiology: Energy, Nutrition, and Human Performance" veldig tydelig: «Det er umulig å lære dynamiske ferdigheter ved bruk av statiske øvelser, og omvendt.»
Styrke og styrketrening
Enhver (kamp)sportutøver som seriøst ønsker å forbedre sine sportslige prestasjoner, kan gjøre dette i alle aldre med styrketrening. Enten du er ti eller sytti år eller eldre, mann eller kvinne, helgeutøver eller erfaren profesjonell, har du tatt beslutningen om å utvikle deg videre. Styrketrening gjør det mulig å nå dette målet.
Hver idrettsutøver ønsker å forbedre sine prestasjoner. På et tidspunkt bestemmer man seg for å trene styrke. Styrke er tross alt en av de mange komponentene som utgjør atletisk kapasitet.
I en kampsport kan styrke utvikles på samme måte som smidighet eller utholdenhet. Når den først er utviklet, kan den i kombinasjon med de andre komponentene du ønsker å forbedre, hjelpe deg med å forbedre dine sportslige prestasjoner.
Styrke trenger ikke å være den avgjørende faktoren, men er absolutt viktig for enhver seriøs fighter.
Selv om styrke ikke trenger å være den avgjørende faktoren i de fleste stående kampsporter, er det absolutt viktig for enhver seriøs fighter. Selvfølgelig er visse muskelgrupper viktigere enn andre for kampsportutøvere.
Spesielt setemusklene, magen, ryggen og beinmusklene er svært viktige i karate, kickboksing og taekwondo. Setemusklene er nødvendige for å utføre sparketeknikkene og for å holde benet høyt.
Magemusklene bidrar, i tillegg til kraft i hver teknikk (kroppens sentrum), også til å kunne tåle teknikker fra motstanderen.
Ryggmusklene er nødvendige for å kunne utføre mange rotasjoner, samtidig som de gir motbalanse til magemusklene. Beinmusklene er spesielt viktige for å kunne utføre harde sparketeknikker og for å unngå treff.
Styrketrening er trening med en viss form for vektmotstand og styrker gradvis skjelettmusklene dine. Disse musklene beveger kroppen din, både synlig og usynlig i utallige retninger. På denne måten kan du innta enhver kroppsholdning og utføre enhver bevegelse du trenger i din idrettsutøvelse. Når musklene dine er sterkere, styrker du slike holdninger og gjør slike bevegelser enklere og mer effektive.
Det finnes mange typer styrketrening: øvelser med vekter festet til ankler, håndledd eller midje; rask trappeløping; rytmisk gymnastikk osv.
Styrketrening er et av de mange elementene som bidrar til din sportslige prestasjon. Andre komponenter er blant annet kroppslige faktorer som høyde, benlengde og løftekraft, utholdenhet, reaksjonshastighet, motivasjon, mobilitet og bevegelsesferdighet.
I de fleste kampsporter utføres mange øvelser uten bruk av eget utstyr. I mange tilfeller sørger kroppsvekten for treningen. Man kan tenke på enkle øvelser som hopping, push-ups, sit-ups, knebøy, å svinge bena, eller utføre sparketeknikker på ulike måter (sakte, raskt, med motstand).
Trene kombinasjoner
Trening av kombinasjoner er en av de viktigste formene for konkurransetrening i nesten alle stående kampsporter. Ved å trene kombinasjoner blir utførelsen av teknikker nærmest en automatisme eller refleks.
Man lærer å anticipere i semi-sparringsform. I tillegg til den tidligere nevnte fordelen lærer utøveren å bedømme avstand til mål, gjenkjenne åpne/ubeskyttede mål, forbedrer presisjonen og bygger opp en form for anticipering.
Kombinere offensivt og defensivt
Det finnes flere former for kombinasjonstrening: offensiv, defensiv eller som motangrep. Disse formene kan alle trenes på forskjellige måter og krever hver sin tilnærming.
Viktig ved trening av kombinasjoner er at utøveren lærer å ikke bare jobbe fremover, men også å gripe sjansene sine og ikke bli for ivrig. Den defensive parten eller den som holder putene er også viktig, siden han må holde den andre skjerpet ved å korrigere defensive svakheter og innta en god utgangs- og kampstilling etter hver handling.
Øve på kombinasjoner med pads og puter
Kombinasjoner kan trenes på ulike måter: ved hjelp av "pads" (runde, firkantede eller avlange, avhengig av teknikk), større sparkeputer (for kraftigere utførelse av teknikker), eller med boksehansker og beskyttelse på. Hver metode har sine fordeler.
I praksis vil man se at spesielt pads er ideelle for reaksjonstrening, hurtighet og presisjon, de større sparkeputene er spesielt egnet for å utvikle kraftige spark, og at trening av kombinasjoner med boksehansker og beskyttelse best etterligner praksis.
Slagkraft og restitusjonsevne
Det finnes ingen kampsport hvor incasseringsevne ikke er viktig. Selv om alle kampsporter og martial arts varierer på dette punktet, er et grunnleggende nivå av incasseringsevne alltid nødvendig.
I noen kampsporter ligger fokuset mer på å unnvike og blokkere teknikker, men man kommer ikke utenom å herde kroppen og de angrepende og forsvarende kroppsdeler.
Incasseringsevne bygges opp ved regelmessig trening av disse områdene og ved å vedlikeholde dem. Det er klokt å herde og forberede hele kroppen, med unntak av noen få punkter, på teknikkene som skal utføres. Man må ikke bare kunne ta imot slag, men også trene de kroppsdeler man bruker til både angrep og forsvar.
Viktige deler å trene er: magemusklene, brystmusklene, håndledd, knyttnever, over- og underarmer, lår, legg, vrist, hæl, forfot og deler av hånden.
Vitale deler
Spesielt de vitale delene kan man knapt trene opp. Man må derfor sørge for at disse alltid er godt beskyttet og forsvart. Viktige vitale punkter er: lysken, kjønnsorganene, hodet (ansikt, tinning, øyne osv.), brystbenet, nyrene og leveren.
Pusteteknikk ved incassering
I tillegg til å herde kroppsdeler er riktig pusting ved incassering også svært viktig. Denne pustetreningen gjør at man bedre kan ta imot slag på en måte som forårsaker minst mulig skade.
Riktig pusteteknikk innebærer å puste ut i det øyeblikket slaget treffer, noe som spenner musklene og gjør at slaget tas bedre imot. En god øvelse for å lære musklene å reagere er å ta imot (lette) slag med øynene lukket. Kroppen utvikler en naturlig reaksjon og blir sterkere.
Partnerøvelser med incassering
Man kan lære å ta imot slag ved å utveksle slag med en partner og gradvis bygge opp styrken i disse slagene over flere treningsøkter. Man vil bli overrasket over hvor mye incasseringsevnen øker, selv med lette slag. Med riktig motivasjon og konsentrasjon kan man oppnå store resultater på kort tid.
"Å Hvile Eller Ikke Hvile: En Krigers Skyldige Samvittighet"
Men kan imidlertid se at incasseringsevnen raskt kan falle like raskt som den bygges opp. Dette skyldes ofte tapte treningsøkter eller sykdom. Som med mange former for trening er en periode med hvile og restitusjon helt nødvendig. Hvis man ikke 'lytter' til signalene kroppen gir, vil man snart merke negative konsekvenser.
Det finnes mange forskjellige treningsformer for å øve opp slagkraft og kroppens hardhet. Mange grunnleggende øvelser er også svært egnet for dette: sterkere håndledd og en korrekt knyttet neve kan for eksempel trenes ved å gjøre push-ups på knyttede never i stedet for åpne hender.
Magemusklene kan trenes dobbelt ved for eksempel å gjøre sakseøvelser mens en partner lar albuene falle på magen (avstanden økes gradvis).
Det er også absolutt fornuftig å trene lårene for å tåle slag. Den beste øvelsen for dette er å bytte 'low kicks' med en partner.
Kondisjonstrening for kampsportutøvere
Selv den raskeste bilen i verden kjører ikke uten bensin. Det er et uttrykk for å understreke at uansett hvor mange teknikker man har, er de verdiløse hvis man ikke har evnen til å utføre dem.
Kort sagt, kondisjon er i alle stående kampsporter, som i nesten alle andre idretter, av avgjørende betydning for å lykkes. Kickboksing, MMA, boksing og karate er svært eksplosive idretter, hvor det ofte handler om korte kraftanstrengelser.
"Jo mer du kan trene, jo mer kan du forbedre deg."
Intervalltrening i kampsport
Det krever en helt annen kondisjon enn for eksempel langdistanseløping eller fotball. Den typen kondisjon som trengs for å prestere godt i kampsport eller bare under trening, bygges best opp gjennom intervalltrening, hvor hvile og innsats veksler i korte perioder.
Et eksempel kan være en løpstrening hvor man sprintet i 45 sekunder og jogget i 45 sekunder. I treningslokalet kan man oppnå samme resultat ved å gjøre korte øvelser på ca. 15 sekunder med en hvileperiode på for eksempel 5 sekunder.
Kondisjonstrening med pads
Teknikktrening på "pads" er ideelt for dette. Denne typen trening er selvsagt veldig krevende og krever disiplin og innsats. Spesielt i grupper hvor det finnes et positivt, motiverende press fra gruppen, er denne typen trening mer vellykket.
Det finnes utallige former for kondisjonstrening: sports-spesifikk kondisjonstrening, kondisjonstrening kombinert med styrketrening, sirkeltrening osv. I prinsippet består hver trening delvis av en kondisjonsdel, men det kan selvfølgelig noen ganger være fornuftig å legge hele treningen til kondisjonstrening.
Nedkjøling etter treningen
Etter trening sørger nedtrappingen for at kroppen gradvis kommer til ro. Under trening eller sport blir ulike muskler og muskelgrupper intensivt belastet. Dette fører til opphopning av avfallsstoffer i musklene. Disse opphopningene forårsaker muskelsmerter og må fjernes.
Det krever god blodsirkulasjon. Derfor bør du ikke gå rett til fullstendig stillstand etter trening, men fortsette med rolig jogging og/eller rolige øvelser.
Merk: strekking er ikke det samme som nedtrapping
Strekking bør gjøres før nedtrappingen (hvis du ønsker å strekke etter trening). Nedtrappingens mål er å la det kardiovaskulære systemet (puls) fortsette på en høyere frekvens enn hvilepulsen, slik at melkesyren kan fjernes raskere.
Dette sikrer raskere restitusjonstid. Hvis melkesyren blir værende lenger (noe som gjør cellenes miljø for surt), kan ikke viktige stoffer gjøre jobben sin ordentlig. En annen grunn til å gjøre en nedtrapping er å bedre blodsirkulasjonen i de «nedre ekstremitetene» (fingre og hender, tær og føtter).
Konklusjon:
Nedtrappingen er essensiell for en sunn og ansvarlig avslutning av treningen.
Hvorfor strekker du før trening?
Forberede musklene på anstrengende aktiviteter. Forebygge skader. Bedre blodgjennomstrømning i musklene som garantert fører til bedre prestasjoner.
Hvorfor strekker du etter trening?
Redusere muskelspenning. Avslapping av hele kroppen. Bedre blodgjennomstrømning i musklene, noe som fører til at avfallsstoffer fjernes.
Hvordan skal du strekke?
Ta deg god tid og strekk deg avslappet. Begynn med en lett strekk og øk den sakte. Bygg opp strekkingen rolig, det skal absolutt ikke gjøre vondt. Ikke sprette, det skaper spenninger, og det vil du ikke.
Utstyr for stående kampsporter
Det trengs egentlig lite utstyr for å utøve kampsport effektivt og med suksess. De suksessrike utøverne fra Dagestand er et veldig godt eksempel på dette. Likevel finnes det fordeler med det moderne treningsutstyret som er tilgjengelig for kampsportutøvere generelt. En utøver trenger i prinsippet bare sportsklær og noe beskyttelse.
Gulv og/eller boksering
Valget av gulv i treningssalen avhenger ofte av eieren og/eller instruktøren. Det finnes klubber som trener på harde gulv og klubber som bruker matter. Dette avhenger vanligvis av formålet med salen og om det utøves andre idretter der. I dag har stadig flere bokseklubber og kickboksingklubber sin egen ekte "konkurransering", noe som selvfølgelig er svært nyttig når du kan forberede deg til kamper der.
Håndputer, thaipads og sparkeputer
Veldig behagelige og dessuten svært gode for Trening er 'pads', små sparkeputer hvor utallige øvelser og teknikker kan trenes. Også de større sparkeputene er svært brukbare, spesielt for barn, nybegynnere eller ved trening av kraftige teknikker.
Boksesekker og dukker
I dag finnes det i tillegg til tradisjonelle boksesekker også 'dukker' på markedet. Disse er
Slagdukker på en fot fylt med sand eller vann. Fordelen med disse dukkene og/eller en boksesekk er at man alltid kan trene uten partner. I tillegg kan man utføre teknikker så hardt man ønsker uten å skade noen andre.
Også veldig moderne er strekkmaskiner. Selv om de er ganske dyre, er de veldig behagelige i bruk og man kan alltid tøye maksimalt når man ønsker uten partner. For kondisjonstrening kan man godt bruke for eksempel et hoppe tau.
De kjente 'steps' (som finnes i nesten alle treningssentre) kan brukes i alle kampsporter til ulike øvelser: styrketrening (f.eks. triceps 'dips'), hoppøvelser (lengde, høyde) eller som hinder ved utføring av teknikker.
Boksehansker og beskyttelse
For sparringstrening er det uunnværlig å ha Boksehansker og beskyttelse. Utstyret som brukes avhenger av sport og kampsportstil.
I de fleste stående kampsporter brukes Boksehansker, leggbeskyttere, tannbeskytter, hodebeskytter og kopp. Det er vanlig at man selv sørger for egne Boksehansker og beskyttelse under Trening.
Vær kreativ med enkle materialer som er tilgjengelige
Noen ganger brukte jeg under Trening en ring hvor begge fighterne må stå med én fot, mens de bokser en runde med hendene. Ved å gjøre dette regelmessig lærer fighterne å holde blikket på hverandre. Dette er viktig fordi det er avgjørende å alltid opprettholde øyekontakt med motstanderen, også når det skjer et angrep mot ansiktet.
Se i vår butikk:
Kolleksjoner >> Gear
Eksterne kilder og mer informasjon:
- Sportzorg.nl
- Allesoversport.nl
- Treningsfysiologi: Energi, Ernæring og Menneskelig Ytelse (1991) - McArdle, Katch og Katch
- Lev Matveyev: Sportsperiodisering
- Stretching Vitenskapelig - En guide til fleksibilitetstrening, Tom Kurz
- Innflytelsen av stretching og oppvarmingsøvelser på akillessenen refleksaktivitet - Rosenbaum og Hennig
- Akutt muskelstrekk hemmer maksimal styrkeytelse - Kokkonen, Nelson og Cornwell (1998)
- Elastic Steel
- Elastic Steel Youtube - Paul Zaichik, ekspert på bevegelsesvitenskap
- Aldri gå tom for krefter! – Fighter Interval Trening - Joel Jamieson
Flere Fight2Win blogger:
- Hvordan trener du på en boksesekk?
- Trening med en boksesekk er en effektiv treningsøkt for styrke og utholdenhet
- Viktigheten av (kamptids)treninger
- Håndputer er den perfekte måten å trene hjemme på
- Fordeler med pads-trening
- Med denne utendørstreningen blir du i form uten treningssenter
- Hvorfor hopper MMA-fightere, boksere og kickboksere tau?
