Min erfaring har lært meg at mange kampsporttrenere innen karate, taekwon-do, Kickboksing og andre «stand-up striking arts» har sin egen stil for (konkurranse)trening.
Derfor mener jeg at det er bra for allroundutøvere å få undervisning av ulike trenere og innen ulike kampstiler, slik at de kan utvikle seg innen forskjellige teknikker og få innsikt og ferdigheter på ulike måter. La oss være ærlige: Toppene i MMA gjør ikke noe annet.
Hvilke faktorer er viktige i en stand-up-kamp?
- bevegelighet og mobilitet
- reaksjonsevne og hurtighet
- styrke
- kondisjon og utholdenhet
- teknikk, taktikk og forståelse
- evnen til å tåle slag og evnen til å komme seg igjen
- balanse, koordinasjon og likevekt
Etter min mening består en god konkurransetrening av elementer som bidrar til å forbedre faktorene ovenfor, og ved hver trening kan man selvsagt legge vekt på én eller flere faktorer.
Selvsagt begynner man en treningsøkt med en oppvarming, og det er fornuftig å avslutte den med en nedtrapping. Selve treningen og aspektene man ønsker å trene på, befinner seg logisk nok i midten av denne rekkefølgen.
Oppvarming
En oppvarming forbereder utøverne både fysisk og mentalt på den kommende fysiske belastningen. Dermed reduseres risikoen for skader betydelig. Temperaturen i lokalene og utetemperaturen påvirker hvordan oppvarmingen bør startes.
Vi vet alle at en oppvarming er av avgjørende betydning. Særlig for yngre utøvere (barn) er det imidlertid viktig å variere øvelsene for å holde på oppmerksomheten og interessen for idretten. Treneren/instruktøren må derfor ha nødvendig kreativitet og et omfattende repertoar av øvelser for å holde undervisningen interessant.
Noen enkle øvelser som treningen kan starte med, er blant annet: tripping, armsving, hopping, hofterotasjoner, hælspark mot setet, kneløft, sidelengs kryssteg, skulderrotasjoner og knær–kropp–armer. Selvsagt kan man finne utallige varianter av disse, og trenerens kreativitet er egentlig den begrensende faktoren. Disse øvelsene kalles også sirkulasjonsoppvarming.
For kampsportutøvere finnes det mange flere muligheter for å variere oppvarmingen: skyggeboksing med og uten partner, tauhopping, jumping jacks, burpees og dusinvis av andre øvelsesformer.
Oppvarmingen tar generelt rundt 15 til 20 minutter av treningen.
Effektene av en oppvarming innen kampsport er:
- Kroppens funksjoner bringes fra hvilenivå til prestasjonsnivå. Dette innebærer blant annet at blod omfordeles fra blant annet tarmene til musklene.
- Hjertefunksjonen styrkes, og hjertefrekvensen øker fra 60 slag per minutt til 120–150 eller til og med over 180 etter kraftig fysisk anstrengelse. Også mengden blod som pumpes ut per slag, øker. Alt dette kan føre til at hjertet må arbeide 6 til 8 ganger så hardt som i hvile.
- lungene må ta opp mer O2 og avgi mer CO2, slik at flere lungeblærer åpner seg.
- Varmereguleringen. På grunn av forholdet mellom temperaturen i musklene går
Stoffskifteprosessene går raskere. Når blodårene i huden åpner seg, oppstår det en riktig tilpasning mellom varmeavgivelse og varmeproduksjon. - Nervesystemet. Impulsene må gå raskere, slik at koordinasjonen og styringen blir bedre.
- Muskel- og seneapparatet. Disse vevene blir varmere og får bedre blodsirkulasjon, slik at de blir mer elastiske og sterkere.
- Mental forberedelse på det som skal komme. Konsentrasjonen øker.
Oppvarming: tøyeøvelser og stretching
Det anbefales å utføre noen tøyeøvelser etter oppvarmingen, med varierende varighet avhengig av treningen som følger. Det er alltid fornuftig å tøye hele kroppen.
I de fleste kampsporter, som boksing, kickboksing, MMA og karate, brukes så å si alle deler av kroppen under øvelsene.
Reaksjonsevne og hurtighet for kampsportutøvere
Å reagere i tide er et av de viktigste elementene i fri kamp. Vitenskapelige tester har vist at det å utføre en teknikk, enten det er et spark eller et slag, bare tar litt over 0,1 sekund hos trente utøvere.
De samme vitenskapelige eksperimentene viste at det nesten er umulig å reagere på dette, siden hjernen trenger mer tid til å bearbeide denne informasjonen og utløse en reaksjon. Av disse grunnene lærer man i mange kampsporter at den som setter i gang, alltid vil være raskere enn forsvareren.
Den eneste måten å være forberedt på et angrep på er altså å lære å forutse det. Ubevisste sanser kan sørge for at en trent kampsportutøver automatisk reagerer på teknikker som motstanderen setter i gang. Denne reaksjonstiden kan forbedres ved å trene konstant på dette.
Derfor er det svært nyttig å trene regelmessig med pads for å lære å reagere på tenkte mål. Den som holder putene, er svært viktig, siden vedkommende må følge med på logikken i teknikkene og dessuten sørge for at angriperen hele tiden lærer å bevege seg.
Et godt tips er å trene slik at det oppstår minst mulig rytme i hvordan putene holdes frem. Følgen av å holde dem frem etter et fast mønster er «statisk» bevegelse, noe man nettopp bør avlære.
En annen fordel ved å trene med pads er at angriperen lærer å innta riktig kampavstand. Han oppfatter automatisk den nødvendige og sikre avstanden, slik at teknikkene hans blir stadig mer effektive. Man må også være oppmerksom på at kampavstanden i for eksempel boksing er annerledes enn i for eksempel taekwon-do, thaiboksing, karate eller kickboksing.
Under trening med pads er det også viktig å holde padsene på riktige steder. Mange nybegynnere er vant til å holde padsene langt fra seg, slik at de selv ikke blir utsatt for kraften i den aktuelle teknikken. Dette er forståelig, men det bør ikke godtas.
Ettersom man trener på angriperens reaksjon og på å velge riktig avstand, oppstår det en dårlig vane: avstander som ubevisst beregnes feil. Det er bedre å holde putene der teknikken skal treffe, siden utøveren på denne måten lærer nøyaktig når en passende teknikk kan settes inn, og hva som er riktig avstand for dette.
Fleksibilitet & bevegelighet i kampsport
Dynamisk tøying, mest effektivt for kampsportutøvere
Alle kampsportutøvere vet hvor viktig det er å utføre tøyeøvelser under treningen. Uten tøyeøvelser risikerer du skader, og det er lite sannsynlig at fleksibiliteten din øker. Konsekvensen er at teknikkene dine ikke forbedres eller ikke kan utføres uten problemer dersom du mangler fleksibilitet.
De store spørsmålene for kampsportutøvere er altså:
- «Hvordan forbedrer jeg fleksibiliteten min?»
- «Hvilke teknikker gir best resultat på kortest mulig tid?»
- «Hvilken tøyerutine kan jeg følge for å oppnå disse resultatene?»
Det følgende avsnittet om dynamisk tøying er basert på boken «Stretching Scientifically» av Thomas Kurz, mediekanalen til Elastic Steel og ulike seminarer holdt av taekwon-do-stormestere.
Dynamisk tøying består av enkle bensvingninger i alle retninger. Først må du lære å bevege lemmene med moderat hastighet gjennom en full bevegelse. Du bør begynne med mindre høye bevegelser for å unngå skader som følge av at musklene tøyes for raskt.
«Kast» ikke med beina. Før i stedet beina med full kontroll over bevegelsen gjennom hele bevegelsesbanen. Når du nærmer deg slutten av bevegelsen, kan du øke hastigheten slik at de siste centimeterne av tøyningen blir mindre kontrollerte, men ikke uforutsigbare.
Øv på bensvingninger fremover, bakover og til sidene. Det er lurt å gjøre 12
antall repetisjoner per sett og så mange sett at du føler at du har nådd din nåværende grense for fleksibilitet.
I mange kampsporter, med unntak av boksing, er (høye) spark primære angrepsvåpen. Hvis du til enhver tid, uavhengig av alder og kjønn, vil kunne utføre dem uten oppvarming, bør du utføre korte dynamiske tøyeøvelser to ganger om dagen.
Forskning har vist at dynamisk tøying to ganger daglig er spesielt effektivt. Første gang om morgenen og deretter senere på dagen. På treningsdager er det effektivt å utføre dynamiske tøyeøvelser før du begynner å sparke.
«8 til 10 uker er tilstrekkelig for å utvikle maksimal dynamisk bevegelighet.»
Ifølge Matveev (1977) er 8 til 10 uker tilstrekkelig for å utvikle maksimal dynamisk bevegelighet . Stormester Park Jong Soo understreker også betydningen av dynamiske tøyeøvelser under taekwon-do-trening. Enten i form av bensving eller sparkteknikker.
Er det lurt å tøye statisk, for eksempel gå ned i spagat, slik mange gjør før de utfører sparkteknikker? Nei, absolutt ikke! Gjør aldri statiske tøyeøvelser før dynamiske tøyeøvelser, sparkteknikker eller andre dynamiske bevegelser.
I flere sekunder eller til og med minutter etter at du har utført en statisk tøyeøvelse, kan du ikke oppnå maksimal bevegelighet eller hastighet. Rosenbaum og Hennig beviste dette gjennom en studie der de utsatte leggmusklene for tøyeøvelser på 30 sekunder og deretter målte styrken deres.
Kokkonen, Nelson og Cornwell fastslo at utviklingen av maksimal styrke er hemmet i flere minutter etter belastende statisk tøying. Når du forsøker å utføre en rask, dynamisk bevegelse umiddelbart etter statisk tøying, er det svært sannsynlig at du skader den uttøyde muskelen.
Når du bestemmer hvilken tøyeøvelse som skal brukes, må du (instruktøren) fastslå de fysiske kravene til den planlagte aktiviteten. I stående kampsporter, der det i stor grad handler om sparkteknikker, er dynamisk bevegelighet i hoftene svært viktig. For å øke bevegelsesutslaget må du derfor utføre mange dynamiske bensving i alle retninger.
«Det er umulig å lære dynamiske ferdigheter ved å bruke statiske øvelser, og omvendt.»
En vanlig øvelse i kampsporttreningssentre er å holde beinet løftet, enten sidelengs eller fremover. Denne typen øvelse, som faktisk utvikler statisk balanse og styrke, bidrar ikke til utviklingen av den nødvendige dynamiske bevegeligheten eller styrken. Den utvikler statisk aktiv bevegelighet, som er nødvendig i idretter som turn, men ikke viktig for sparkteknikker og kampsporter som kickboksing, karate og taekwon-do.
Denne typen øvelse krever kraftig spenning i musklene på én side av kroppen, samtidig som tung belastning på korsryggen ikke kan unngås. Når noen med utilstrekkelig styrke i korsryggen eller andre ryggplager utfører disse øvelsene, kan det føre til skader på ryggraden.
McArdle, Katch og Katch fastslår det svært tydelig i læreboken «Exercise Physiology: Energy, Nutrition, and Human Performance»: «Det er umulig å lære dynamiske ferdigheter ved å bruke statiske øvelser, og omvendt.»
Styrke og styrketrening
Alle (kamp-)idrettsutøvere som seriøst ønsker å forbedre idrettsprestasjonene sine, kan gjøre dette med styrketrening i alle aldre. Enten du er ti eller sytti år eller eldre, mann eller kvinne, mosjonist eller erfaren profesjonell, har du på et tidspunkt tatt beslutningen om å videreutvikle deg selv. Styrketrening gjør deg i stand til å nå dette målet.
Alle idrettsutøvere ønsker å forbedre prestasjonene sine. På et tidspunkt bestemmer man seg for å trene styrke. Styrke er tross alt én av de mange komponentene som utgjør atletisk kapasitet.
I en kampsport kan styrke utvikles på samme måte som bevegelighet eller utholdenhet. Når den først er utviklet, kan den i kombinasjon med de andre komponentene du ønsket å forbedre, bidra til å forbedre dine allerede eksisterende idrettsprestasjoner.
Styrke trenger ikke å være den avgjørende faktoren, men er absolutt viktig for enhver seriøs utøver
Selv om styrke ikke nødvendigvis er den avgjørende faktoren i de fleste stående kampsporter, er den absolutt viktig for enhver seriøs utøver. Selvfølgelig er enkelte muskelgrupper viktigere enn andre for kampsportutøvere.
Særlig sete-, mage-, rygg- og beinmusklene er svært viktige i karate, kickboksing og taekwon-do. Setemusklene er nødvendige for å utføre sparketeknikker og holde beinet høyt.
Magemusklene gir, i tillegg til kraft i hver teknikk (kroppens sentrum), også evnen til å tåle motstanderens teknikker.
Ryggmusklene er nødvendige for å kunne utføre de mange rotasjonene, samtidig som de fungerer som motvekt til magemusklene. Beinmusklene er særlig viktige for å kunne utføre harde sparketeknikker på riktig måte og for å unnvike.
Styrketrening er trening med en viss form for vektmotstand som gradvis styrker skjelettmuskulaturen din. Disse musklene beveger kroppen din, både synlig og usynlig, i utallige retninger. På den måten kan du innta enhver kroppsstilling og utføre enhver bevegelse du trenger i idretten din. Når musklene dine blir sterkere, forbedrer du slike stillinger og utfører slike bevegelser enklere og mer effektivt.
Det finnes mange typer styrketrening: øvelser med vekter som er festet til anklene, håndleddene eller midjen; å gå raskt i trapper; å utføre rytmisk gymnastikk og så videre.
Styrketrening er ett av mange elementer som bidrar til idrettsprestasjonen din. Andre komponenter er blant annet fysiske faktorer som høyde, knokkelengde og løftestyrke, utholdenhet, reaksjonshastighet, motivasjon, bevegelighet og bevegelsesferdighet.
I de fleste kampsporter utføres mange øvelser uten separat utstyr. I mange tilfeller er det kroppens egen vekt som sørger for belastningen i øvelsen. Det kan være enkle øvelser som hopping, armhevinger, situps, knebøy, å svinge bena opp eller å utføre sparketeknikker på forskjellige måter (sakte, raskt, med motstand).
Trene kombinasjoner
Trening av kombinasjoner er en av de viktigste formene for konkurransetrening i nesten alle stående kampsporter. Ved å trene på kombinasjoner blir utførelsen av teknikkene nærmest et automatisme eller en refleks.
Man lærer å forutse i en form for semisparring. I tillegg til den tidligere nevnte fordelen lærer fighteren å bedømme avstanden til målet, gjenkjenne åpne eller ubeskyttede mål, forbedre presisjonen sin og utvikle en viss evne til å forutse.
Kombinere offensivt og defensivt
Det finnes flere former for kombinasjonstrening: offensiv, defensiv eller som kontring. Disse formene kan alle trenes på forskjellige måter og krever hver sin tilnærming.
Det er viktig ved trening av kombinasjoner at fighteren lærer å ikke bare arbeide fremover, men nettopp å gripe mulighetene sine og ikke bli for ivrig. Den defensive parten eller treneren som holder putene, er også viktig, siden vedkommende må holde den andre skjerpet ved å korrigere svakheter i forsvaret og sørge for at en god utgangs- og kampstilling inntas etter hver aksjon.
Trene kombinasjoner med pads og puter
Kombinasjoner kan trenes på flere måter: ved hjelp av «pads» (runde, firkantede eller avlange, avhengig av teknikken), større sparkeputer (for kraftigere utførelse av teknikkene), eller med boksehanskene og beskyttelsesutstyret på. Hver metode har sine fordeler.
I praksis vil man se at pads fremfor alt er ideelle for reaksjonstrening, hurtighet og presisjon, at de større sparkeputene er spesielt godt egnet til å utvikle kraftfulle spark, og at trening av kombinasjoner med boksehansker og beskyttelsesutstyr etterligner praksis best.
Evnen til å tåle slag og restitusjonsevne
Det finnes ingen kampsport der evnen til å tåle slag ikke er viktig. Selvfølgelig skiller alle kampsporter og martial arts seg fra hverandre på dette punktet, men et grunnleggende nivå av slagfasthet er alltid nødvendig.
I noen kampsporter legges det større vekt på å unngå og blokkere teknikker, men man kommer ikke utenom å herde kroppen og kroppsdelene som brukes til angreps- og forsvarsteknikker.
Evnen til å tåle slag bygger man opp ved å trene regelmessig på dette området og dessuten vedlikeholde den. Det er klokt å herde og forberede alle kroppsdeler, med noen få unntak, på teknikkene som kan utføres. Man må ikke bare være i stand til å ta imot slag; man må også trene kroppsdelene som brukes til å utføre egne angreps- og forsvarsteknikker.
Viktige deler å trene er magemusklene, brystmusklene, håndleddene, knyttnevene, over- og underarmene, lårene, skinnbeina, vristen, hælen, fotballen og deler av hånden.
Vitale deler
Det er særlig de vitale delene som ikke kan eller bare i liten grad kan trenes. Man må derfor sørge for at de til enhver tid er godt beskyttet og forsvart. Viktige vitale punkter er lysken, kjønnsorganene, hodet (ansiktet, tinningen, øynene osv.), brystbeinet, nyrene og leveren.
Pusting når man tar imot slag
I tillegg til å herde kroppsdelene er riktig pusting i det man tar imot slag, også svært viktig. Denne pustetreningen gjør at man blir mye bedre i stand til å ta imot slag på en slik måte at ulempene blir minst mulig.
Riktig pusting sørger for utpust i trefføyeblikket, slik at musklene spennes og slaget håndteres bedre. En god øvelse for å «lære» musklene å reagere er å ta imot (lette) slag med øynene lukket. På denne måten utvikler kroppen en naturlig reaksjon og blir sterkere.
Partnerøvelser for å tåle slag
Man kan lære å tåle slag ved å utveksle slag med en partner og gradvis øke kraften i slagene over flere treningsøkter. Man vil bli overrasket over hvor mye evnen til å tåle slag kan forbedres, selv med lette slag. I løpet av en kort treningsperiode med riktig motivasjon og konsentrasjon kan man derfor oppnå enorme resultater.
"To Rest Or Not To Rest: A Fighter’s Guilty Conscience"
Men like raskt som man kan bygge det opp, kan man også oppleve at evnen til å tåle slag synker drastisk. Dette skyldes ofte uteblitte treningsøkter eller sykdom. Som ved så mange andre former for trening er imidlertid en periode med hvile og restitusjon uunnværlig. Hvis man ikke «lytter» til signalene kroppen gir, vil man snart merke at resultatene blir negative.
Det finnes mange ulike treningsmetoder for å øve opp evnen til å tåle slag og herde kroppen. Også mange grunnøvelser viser seg å være svært godt egnet til dette: For eksempel kan man trene opp sterkere håndledd og en mer korrekt knyttneve ved å utføre armhevinger med knyttnevene i stedet for åpne hender.
Magemusklene kan trenes dobbelt ved for eksempel å utføre saksøvelser mens en partner lar albuene falle ned på magen (avstanden økes selvsagt gradvis).
Det er også utvilsomt fornuftig å trene lårene på å tåle støt. Den beste øvelsen for dette er å utveksle «low kicks» med en partner.
Kondisjonstrening for kampsportutøvere
Selv den raskeste bilen i verden kjører ikke uten bensin. Det er et uttrykk som understreker at man kan ha så mange teknikker på lager, men at dette er verdiløst dersom man ikke har evnen til å utføre dem.
Kort sagt er kondisjon , akkurat som i nesten alle andre idretter, av avgjørende betydning for å lykkes i enhver stående kampsport. Kickboksing, MMA, boksing og karate er svært eksplosive idretter, der det ofte handler om korte kraftanstrengelser.
«Jo mer du kan trene, desto mer kan du forbedre deg.»
Intervalltrening i kampsport
Det krever en helt annen kondisjon enn for eksempel langdistanseløping eller fotball. Kondisjonen som trengs for å prestere godt i kampsport eller ganske enkelt under trening, bygges best opp gjennom intervalltrening, der hvile og innsats stadig følger hverandre i korte perioder.
Som eksempel kan man ta løpetrening, der man sprinter i 45 sekunder og jogger i 45 sekunder vekselvis. I treningsrommet kan man oppnå samme resultat ved å utføre korte øvelser på cirka 15 sekunder, etterfulgt av en hvileperiode på for eksempel 5 sekunder.
Kondisjonstrening med pads
Teknikktrening på «pads» er ideelt til dette. Denne typen trening er naturligvis svært krevende og krever nødvendig disiplin og innsats. Særlig i grupper, der det oppstår et positivt og motiverende press fra gruppen, er denne typen trening mer effektiv.
Det finnes utallige former for kondisjonstrening: idrettsspesifikk kondisjonstrening, kondisjonstrening kombinert med styrketrening, sirkeltrening osv. I prinsippet består enhver treningsøkt delvis av en kondisjonsdel, men det kan selvsagt være fornuftig å vie hele treningsøkten til kondisjonstrening.
Nedtrapping etter treningen
Etter trening sørger nedtrappingen for at kroppen gradvis roer seg ned. Under trening eller idrett belastes de ulike musklene og muskelgruppene intensivt. Dermed hoper det seg opp avfallsstoffer i musklene. Disse avleiringene forårsaker stølhet og må derfor fjernes.
Det krever god blodsirkulasjon. Derfor bør du ikke gå rett over i en fase med fullstendig stillstand etter treningen, men fortsatt gå rolig og/eller utføre rolige øvelser.
Merk: Tøying er ikke nedtrapping
Tøying bør gjøres før nedtrappingen (hvis du ønsker å tøye etter treningen). Målet med nedtrappingen er å holde det kardiovaskulære systemet (hjertefrekvensen) i gang med en høyere frekvens enn hvilefrekvensen, slik at melkesyren kan fjernes raskere.
Dette gir raskere restitusjon. Hvis melkesyren blir værende lenger (slik at cellemiljøet blir for surt), kan vitale stoffer ikke lenger utføre oppgavene sine ordentlig. En annen grunn til å ha nedtrapping er å forbedre blodsirkulasjonen i «de nedre ekstremitetene» (fingre og hender, tær og føtter).
Konklusjon:
Nedtrappingen er avgjørende for en sunn og ansvarlig avslutning på treningen.
Hvorfor tøyer du før trening?
Forberede musklene på anstrengende aktiviteter. Forebygge skader. Bedre blodsirkulasjon i musklene, noe som garantert fører til bedre prestasjoner.
Hvorfor tøyer du etter trening?
Redusere muskelspenninger. Avslapning av hele kroppen. Bedre blodsirkulasjon i musklene, slik at avfallsstoffer transporteres bort.
Hvordan skal du tøye?
Ta deg god tid og strekk avslappet. Begynn med en lett tøying og øk den gradvis. Bygg tøyningen rolig opp; det skal absolutt ikke gjøre vondt. Ikke fjær, for det skaper spenninger, og det ønsker du nettopp ikke.
Utstyr til stående kampsporter
I utgangspunktet trengs det lite utstyr for å utøve kampsport på en vellykket og effektiv måte. De suksessrike utøverne fra Dagestan er et svært godt eksempel på dette. Likevel har moderne treningsutstyr som er tilgjengelig for kampsportutøvere generelt, sine fordeler. En utøver trenger i utgangspunktet bare treningstøy og litt beskyttelsesutstyr.
Gulv og/eller boksering
Valget av gulv i treningssalen avhenger ofte av eieren og/eller læreren. Det finnes klubber som trener på hardt gulv, og klubber som bruker matter. Dette avhenger som regel av formålet med salen og av om det utøves andre idretter der. I dag har stadig flere bokseforeninger og kickboksingklubber sin egen ordentlige «konkurransering», noe som naturligvis er svært nyttig når man kan forberede seg til kamper der.
Håndputer, thaipads og sparkeputer
Pads er svært behagelige og dessuten svært gode til trening. Det er små sparkeputer som kan brukes til å øve på utallige øvelser og teknikker. De større sparkeputene er også svært nyttige, særlig for barn, nybegynnere eller ved trening på kraftfulle teknikker.
Boksesekker og dukker
I dag finnes det, i tillegg til de tradisjonelle boksesekkene, også «dummyer» på markedet. Dette er
Slådukker på en fot fylt med sand eller vann. Fordelen med disse dukkene og/eller en boksesekk er at man alltid kan trene uten partner. Dessuten kan man utføre teknikkene så hardt man ønsker uten å skade noen andre.
Stretchmaskiner er også svært moderne. Selv om de er ganske dyre, er de svært behagelige å bruke, og man kan alltid tøye maksimalt når man ønsker det, uten en partner. Til kondisjonstrening kan man for eksempel bruke et hoppe tau.
De kjente «stepsene» (som finnes på nesten alle treningssentre) kan brukes i alle kampsporter til ulike øvelser: styrketrening (f.eks. tricepsdips), hoppeøvelser (lengde, høyde) eller som hindring når man utfører en teknikk.
Boksehansker og beskyttelsesutstyr
Til sparringstrening er det uunnværlig å ha boksehansker og beskyttelsesutstyr. Materialet som brukes, avhenger i dette tilfellet av sporten og kampstilen.
I de fleste stående kampsporter brukes boksehansker, legg beskyttere, en tannbeskytter, hodebeskytter og kopp. Det er vanlig at man under trening selv sørger for egne boksehansker og beskyttelsesutstyr.
Bruk tilgjengelige, enkle materialer kreativt
Noen ganger brukte jeg under treningen en ring som begge utøverne måtte holde én fot innenfor, mens de bokset en runde med hendene. Ved å gjøre dette regelmessig lærer de aktuelle utøverne å fortsette å se på hverandre. Dette er viktig, siden det er avgjørende å alltid opprettholde øyekontakt med motstanderen, også når et angrep mot ansiktet finner sted.
Se i butikken vår:
Kolleksjoner >> Utstyr
Eksterne kilder og mer informasjon:
- Sportzorg.nl
- Allesoversport.nl
- Exercise Physiology: Energy, Nutrition, and Human Performance (1991) - McArdle, Katch og Katch
- Lev Matveyev: Sports periodization
- Stretching Scientifically - A Guide to Flexibility Training, Tom Kurz
- The influence of stretching and warm-up exercises on Achilles tendon reflex activity - Rosenbaum og Hennig
- Acute muscle stretching inhibits maximal strength performance - Kokkonen, Nelson og Cornwell (1998)
- Elastic Steel
- Elastic Steel Youtube - Paul Zaichik, ekspert på bevegelsesvitenskap
- Never Gas Out! – Fighter Interval Training - Joel Jamieson
Flere Fight2Win-blogger:
- Hvordan trener du med en boksesekk?
- Trening med en boksesekk er en effektiv treningsøkt for styrke og utholdenhet
- Betydningen av kampsporttrening
- Håndputer er den beste måten å trene hjemme på
- Fordeler med padstrening
- Med denne utetreningen kommer du i form uten treningssenter
- Hvorfor hopper MMA-utøvere, boksere og kickboksere tau?
