Bryting

Gammel opprinnelse

Bryting er dokumentert i nesten alle gamle sivilisasjoner. Egyptiske gravmalerier fra 2300 f.Kr. viser brytegrep som fortsatt er gjenkjennelige i dag. Sumeriske graveringer, gresk keramikk og kinesiske manuskripter beskriver alle bryting som en sentral atletisk og militær disiplin. I antikkens Hellas var bryting (pale) fra 708 f.Kr. en del av femkampen under de antikke olympiske lekene. Pankration, en kombinasjon av bryting og slagteknikker, var en av de mest berømte øvelsene.

I Japan utviklet sumobryting seg gjennom mer enn 1 500 år til et ritual og en sport. I den islamske verden ble oljebryting (yagli gures) en nasjonal tradisjon i Tyrkia. I Sentral-Asia utviklet folkestiler som mongolsk bokh og kasakhisk kuresi sine egne tradisjoner. Bryting er virkelig en universell menneskelig aktivitet.

Moderne brytestiler

Moderne konkurransebryting domineres av tre hovedstiler som styres av United World Wrestling (UWW):

Fristil: Grep i beina og bruk av beina i offensive og defensive manøvre er tillatt. I de olympiske leker finnes det klasser for menn og kvinner. Dette er den mest utbredte konkurransestilen på verdensbasis.

Gresk-romersk bryting: Grep under midjen og bruk av beina i offensive handlinger er forbudt. Kast må utføres utelukkende med overkroppen. Denne stilen krever eksepsjonell styrke i overkroppen og en sterk clinchteknikk, og står på det olympiske programmet bare for menn.

Folkstyle-bryting (collegiate): den dominerende stilen i USA, med vekt på kontroll og topposisjon på bakken. Denne stilen har fostret mange av de beste bryterne i MMA, blant andre Dan Gable, Cael Sanderson, Randy Couture og Dan Severn.

Bryting og MMA

Da UFC startet i 1993, beviste brytere raskt sin dominans sammen med BJJ-utøvere. Evnen til å bestemme hvor en kamp foregår, stående eller på bakken, ga brytere en strukturell fordel som ingen annen basisteknikk kunne matche. Mestere som Randy Couture, Dan Severn, Tito Ortiz og senere Khabib Nurmagomedov viste at bryting på elitenivå, kombinert med ground-and-pound eller forsvar mot submissions, nesten var umulig å beseire. I dag trener nesten alle topp-MMA-utøvere intensivt på bryting, uavhengig av hoveddisiplinen sin.