Sambo

Hva er sambo?

Sambo er en russisk kampsport og konkurranseidrett som ble utviklet i Sovjetunionen. Navnet er avledet av samozashchita bez oruzhiya, russisk for selvforsvar uten våpen. Systemet samlet judo, ulike brytetradisjoner og andre selvforsvarsstiler til en praktisk form for grappling og kamp.

Sambo oppsto på 1920-tallet og ble offisielt anerkjent som idrett i Sovjetunionen i 1938. Idretten har ikke et tradisjonelt beltesystem slik som judo. I stedet handler utviklingen om teknikk, konkurranseerfaring, prestasjoner og i noen organisasjoner en separat sports- eller trenergrad.

To hovedretninger

• Sports-sambo - brytevarianten med kast, kontroll på bakken, benlåser og submissions. Slag og spark inngår ikke.
• Kampsambo - kampvarianten der man i tillegg til kast og låser også bruker slag og spark.

Kombinasjonen av eksplosive kast, kontroll, benangrep og praktisk selvforsvar gjør sambo interessant for konkurranseutøvere innen grappling, judoutøvere, MMA-utøvere og idrettsutøvere som vil utvide repertoaret sitt. De nøyaktige teknikkene og konkurransereglene varierer mellom de ulike variantene og organisasjonene.

Opprinnelse i Sovjetunionen

Sambo oppsto på 1920-tallet, da Sovjetunionen lette etter et praktisk system for ubevæpnet kamp. Målet var å samle brukbare teknikker fra ulike bryte- og kampkunster, vurdere dem kritisk og tilpasse dem til militære og andre profesjonelle formål.

Oshchepkov og Spiridonov

Vasili Oshchepkov var en av de første utlendingene som lærte judo i Japan. Han oppnådde 2. dan under Kano Jigoro og tok med seg judokunnskapen sin til Sovjetunionen. Viktor Spiridonov hadde erfaring med blant annet fribryting, gresk-romersk bryting, regionale brytestiler og japansk jiujitsu. Etter å ha blitt såret av en bajonett under første verdenskrig hadde han begrenset bevegelighet i venstre arm, og derfor la han ekstra vekt på bevegelse, timing og effektivitet fremfor rå styrke.

Oshchepkov og Spiridonov utviklet opprinnelig systemene sine i stor grad uavhengig av hverandre. Senere kom ideene deres i kontakt gjennom elever, militært personell og felles forskningsprosjekter. Anatoly Kharlampiev, en elev av Oshchepkov, spilte deretter en viktig rolle i å systematisere og utforme det nye systemet som en idrett.

Dynamo og utviklingen av sambo

Etter opprettelsen av Vsevobuch i 1918 ble den fysiske og militære treningen i Den røde armé organisert videre. Innenfor Dynamo arbeidet instruktører og forskere med nærkamptrening. Spiridonov studerte under reiser til blant annet Mongolia og Kina lokale kamp- og brytestiler. Oshchepkov, Kharlampiev og andre eksperter samlet også inn teknikker fra ulike regioner og land.

Hver teknikk ble vurdert ut fra hvor nyttig den var i kamp, og deretter tilpasset. Slik oppsto et omfattende teknisk system med innflytelse fra judo, jiujitsu, fribryting, gresk-romersk bryting og folkebryting fra de tidligere sovjetiske områdene.

Fra Samoz til sambo

Spiridonov utviklet også en mykere tilnærming som ble kjent som Samoz. Denne formen var ment for mindre eller skadde utøvere og for situasjoner der effektivitet var viktigere enn styrke. I 1938 ble sambo anerkjent som offisiell idrett av den sovjetiske sportskomiteen. Dette regnes som den formelle fødselen til sports-sambo, selv om utviklingen ble til gjennom flere pionerer og elevene deres.

Fra sovjetisk system til internasjonal idrett

Etter den offisielle anerkjennelsen i 1938 utviklet sambo seg fra et sovjetisk idrettssystem til en internasjonal konkurranseidrett. I 1968 ble sambo anerkjent av FILA som en internasjonal brytestil. Dermed fikk idretten en bredere plass ved siden av gresk-romersk bryting og fristilsbryting.

FIAS’ rolle

I 1985 grunnla sambomiljøet Federation International Amateur Sambo, forkortet FIAS. Organisasjonen utviklet internasjonale regler og mesterskap. På 1990-tallet oppsto det en organisatorisk splittelse, og deretter fortsatte ulike organisasjoner og forbund å forme promoteringen og organiseringen av sambo.

Senere samarbeid mellom FIAS og internasjonale bryte- og judoforbund hadde som mål å skape større enhet og synlighet. FIAS organiserer sportssambo og samarbeider også med partnere om den videre utviklingen av combatsambo. World Combat Sambo Federation og nasjonale forbund arrangerer også internasjonale arrangementer.

Sambo og de olympiske leker

Sambo er internasjonalt anerkjent, men er ikke en del av dagens olympiske konkurranseprogram. Idretten har likevel fått anerkjennelse fra Den internasjonale olympiske komité og har blitt inkludert i andre internasjonale multisportarrangementer. Historier om en rask olympisk introduksjon har flere ganger ikke blitt virkelighet; samboens olympiske status forblir derfor et eget tema i internasjonal idrettspolitikk.

En idrett med flere ansikter

I dag utøves sambo som sportssambo, combatsambo og i ulike spesialiserte former som selvforsvarssambo, freestyle-sambo og strandsambo. Ikke alle varianter er underlagt samme forbund eller bruker de samme reglene. Ved konkurranser er bestemmelsene til det arrangerende forbundet derfor alltid avgjørende.

Trening i sambo

Sambotrening foregår på en matte og kombinerer kast, nedtakninger, kontroll på bakken, beinklemmer og submissions. I combat-sambo kommer også slag, spark og bakkekamp med strikes i tillegg. Treningen tilpasses varianten, utøverens alder og nivå.

De viktigste delene

• Kast og nedtakninger - eksplosive aksjoner fra grepet, med tydelig innflytelse fra judo og bryting.
• Beinangrep - blant annet ankelklemmer, kneleddslåser og andre leg locks som er tillatt innenfor den aktuelle sportsvarianten.
• Kontroll på bakken - press, posisjoner, unnvikelser, pinning og å fullføre en submission.
• Striking - i combat-sambo trenes også slag, spark, knær og andre tillatte angrepsteknikker.

Sambokaen lærer både å angripe og forsvare seg fra ulike avstander. God trening handler derfor ikke bare om styrke eller eksplosivitet, men også om timing, balanse, grep, posisjon og å gjenkjenne riktig tidspunkt for å skifte taktikk.

Sambo ved siden av judo, bryting og MMA

Sambo har til felles med judo vektleggingen av kast og kontroll, med bryting intensiteten i nedtakninger og top game, og med submission grappling fokuset på beinangrep. Derfor er sporten interessant for no-gi-grapplere og MMA-utøvere. Reglene varierer imidlertid mellom de ulike variantene, så en teknikk som er tillatt i én form, kan være forbudt i en annen.

Sambo verden over

Sambo praktiseres internasjonalt som konkurranseidrett, kampsport og selvforsvarssystem. Idretten er særlig knyttet til Russland og andre tidligere sovjetrepublikker, men organiseres også i Europa, Nord-Amerika og Asia. Reglene, beskyttelsesutstyret og konkurranseformen kan variere mellom forbund og disipliner.

Sambo og MMA

Kombinasjonen av kast, toppkontroll, beinlåser og fysisk krevende treningsformer gjør sambo interessant for MMA. Fedor Emelianenko ble verdensmester i sambo og en av de mest kjente tungvekterne i MMA-historien. Khabib Nurmagomedov tok med seg presset, kontrollen og nedtakningene fra sin dagestanske bryte- og sambobakgrunn til det høyeste nivået i MMA.

Sambos innflytelse på MMA betyr ikke at de to idrettene er det samme. Sportssambo har ingen slag, mens combat-sambo tillater både slag og spark. En samboutøver som går over til MMA, må derfor utvikle flere ferdigheter, som arbeid mot buret, avstandskontroll og forsvar mot slag.

En idrett uten beltesystem

I sambo angir ikke fargen på konkurransebekledningen nivået. Rød og blå brukes for å skille de to deltakerne på matten. Noen organisasjoner har riktignok konkurranseranger, som Master of Sport, men disse er uavhengige av beltesystemet fra judo og tradisjonell jiujitsu.

Fra klubbtrening til den internasjonale arenaen

En samboutøver kan trene på hobbybasis, delta i nasjonale mesterskap eller kvalifisere seg til internasjonale turneringer. Grunnlaget er det samme overalt: å bevege seg smart, jobbe hardt, beholde kontrollen og sette motstanderen ut av balanse med teknikk. Det gjør sambo krevende, direkte og svært allsidig.

Sambo i Nederland

Sambo vokser i Nederland og tilbys i flere regioner ved spesialiserte treningssentre og kampsportklubber. Den russiske kampsporten kombinerer kast, bakkekontroll og låseteknikker fra blant annet judo, bryting og jiujitsu. Navnet er en forkortelse av samozashchita bez oruzhiya, russisk for selvforsvar uten våpen.

Sambo Bond Nederland, vanligvis forkortet SBN, representerer sporten i Nederland og arrangerer nasjonale konkurranser. Dette omfatter blant annet det nederlandske mesterskapet og Dutch Open. Ved deltakelse er alltid de gjeldende reglene til det arrangerende forbundet og den aktuelle turneringen avgjørende.

Sports-sambo og combat-sambo

På nederlandske treningssentre møter du hovedsakelig to retninger. Sports-sambo fokuserer på dynamiske kast, bakkekamp, kontroll og submissions. Slag og spark inngår ikke i denne konkurranseformen, noe som gjør sports-sambo beslektet med judo og bryting.

Combat-sambo tilfører striking til brytingen og grapplingarbeidet. Avhengig av konkurransereglene tillates blant annet slag, spark, knær og albuer. Derfor utgjør combat-sambo et godt grunnlag for eller en overgang til MMA for enkelte utøvere, selv om reglene og kampsituasjonene ikke er de samme.

Hvor kan du trene sambo?

Tilbudet i Nederland er spredt over flere regioner. Eksempler fra det nederlandske sambo-landskapet er Sambo Rotterdam, Sportschool Herbert i Ede, Essink Sportcentrum i Eindhoven og Gym Hoofddorp. Programmet varierer fra sted til sted: Noen klubber legger vekt på sports-sambo, mens andre også tilbyr combat-sambo, georgisk bryting eller bredere grapplingtrening.

• Rotterdam - trening i sports-sambo og combat-sambo, noen ganger kombinert med georgisk bryting.
• Ede - Sportschool Herbert er knyttet til nederlandsk sambos historie og tilbyr trening under ledelse av Nico Herbert.
• Eindhoven og Brabant - Essink Sportcentrum tilbyr sambo i et miljø med fokus på tilknytningen til forbundet.
• Hoofddorp - Gym Hoofddorp tilbyr trening i denne jakke-brytestilen.

Hvis du vil begynne i Nederland, bør du på forhånd spørre hvilken variant som tilbys, hvilket konkurranseregelverk som følges, og hvilken kurtka, hvilke sko og hvilket beskyttelsesutstyr du trenger. En god introduksjon begynner med trygge fall, grunnleggende kast, grep, kontroll og å lære å gjenkjenne leg locks. Velg en trener som tydelig skiller mellom sportslig trening, konkurranseforberedelser og teknikker som bare hører hjemme i combat-sambo.

Nederlandske pionerer og mestere

Selv om sambo er mindre utbredt i Nederland enn judo, kickboksing eller MMA, har sporten sin egen historie her, med pionerer, trenere og internasjonale medaljevinnere. Chris Dolman regnes som en viktig grunnlegger av nederlandsk sambo og ble verdensmester i 1985. Senere bidro han til å videreutvikle sambo og MMA i Nederland.

Nico Herbert er kjent som flerfoldig verdensmester i Sambo Masters og deler erfaringen sin som hovedinstruktør i Ede. Hendrik Jan Nogarede spilte en viktig rolle i grunnleggelsen og utviklingen av Sambo Bond Nederland og bidro til å bygge opp den nederlandske sambostrukturen internasjonalt.

• Sem van Dun - en suksessrik nederlandsk utøver som blant annet tok sølv i et verdensmesterskap i Kirgisistan og deltok i europeiske turneringer.
• Leco Terpstra - et sterkt navn på dagens nederlandske landslag, med nederlandske titler i både sportssambo og combatsambo.
• Maykel Claasen - tidligere toppidrettsutøver og landslagstrener som er involvert i forberedelsene av det nederlandske landslaget til europamesterskap og verdensmesterskap.

Disse navnene viser at sambo i Nederland ikke bare er en treningsform, men også en konkurranseidrett med eget forbund, klubber, trenere og internasjonale ambisjoner. For den aktuelle konkurransekalenderen, tilknyttede steder og landslaget er informasjonen fra Sambo Bond Nederland avgjørende.

Ulike former for sambo

I tillegg til sports-sambo og combat-sambo finnes det former som er utviklet for et spesifikt treningsmål eller et bestemt miljø. Navnet og innholdet i disse disiplinene kan variere fra organisasjon til organisasjon. Ikke alle former har samme internasjonale status eller samme konkurranseregler.

• Sambo for selvforsvar - legger vekt på forsvar mot væpnede og ubevæpnede angrep. Metoden bruker ofte angriperens styrke og aggresjon mot ham.
• Special sambo - en spesialisert form for militære eller andre profesjonelle enheter, tilpasset deres spesifikke oppgave.
• Freestyle sambo - en variant der enkelte submission-teknikker tillates, selv om de ikke hører hjemme i sports-sambo-bryting, blant annet kvelninger.
• Beach sambo - sambo på et mykt underlag som sand, med en tilpasset konkurranseform.
• FCF-MMA - en form uten den tradisjonelle kurtkaen, der utøvere kombinerer ulike kampsportteknikker iført shorts og hansker.

For disse spesialiserte formene er det nødvendig å være ekstra forsiktig med historiske og organisatoriske påstander. Se alltid på de gjeldende reglene og hvilken anerkjennelse forbundet som organiserer treningen eller konkurransen, har.

Regler for sportssambo

En sportssambokamp begynner stående. Sambokaene prøver å kaste hverandre slik at motstanderen lander på ryggen, siden eller magen, eller å utføre et grep som fører til oppgivelse. En kamp varer ifølge det oppgitte konkurranseregelverket i fem minutter. Ungdomskamper varer i fire minutter.

Poeng og seier

• Fire poeng - et kast der motstanderen tydelig lander på ryggen.
• To poeng - et kast der motstanderen lander på siden.
• Ett poeng - et kast der motstanderen lander på magen eller baken.

En kamp kan avsluttes tidligere når en samboka opparbeider seg en ledelse på åtte poeng. Hvis det ikke skjer, vinner utøveren med høyest poengsum etter ordinær tid. Ved uavgjort kan høyeste enkeltstående poengsum, siste poeng og straffepoeng avgjøre utfallet i henhold til reglementet. En submission avslutter kampen umiddelbart.

Hva er ikke tillatt?

• vri motstanderens arm bak på ryggen;
• utføre teknikker på skulder, håndledd, nakke, fingre eller tær;
• ta tak i matten;
• ta tak i motstanderen under beltet eller i ermet;
• utføre handlinger i ansiktet eller vri hodet eller presse det mot matten;
• slå, sparke eller presse hodet ned i matten;
• bruke submissions fra stående eller i forbindelse med kast når konkurranseregelverket forbyr dem;
• bruke kvelnings- og kvelerteknikker;
• tvinge eller presse motstanderen på en forbudt måte.

Passivitet kan straffes med straffepoeng. De nøyaktige poengreglene, aldersbestemmelsene og forbudte teknikkene kan variere mellom forbund eller konkurranser. Sjekk derfor alltid det gjeldende regelverket til det arrangerende forbundet.

Selvforsvarssambo

Selvforsvarssambo fokuserer på å stanse et væpnet eller ubevæpnet angrep på en trygg måte. Vektleggingen ligger på bevegelse, kontroll, å komme seg unna og å bruke angriperens egen styrke og aggresjon mot ham. Denne tilnærmingen ligger nær den mykere retningen til Spiridonov og har berøringspunkter med jiu-jitsu og aikido.

Teknikkene ble historisk også brukt i opplæringen av militært personell, politi, sikkerhetsvakter og andre yrkesgrupper. For dagens utøvere skal selvforsvar alltid læres under kyndig veiledning og i et trygt treningsmiljø.

Kampsambo

Kampsambo kombinerer kast og kontroll fra sambo med striking. I tillegg til nedtakninger, låseteknikker og bakkearbeid brukes, avhengig av regelverket, slag, spark, knær, albuer og andre angrepsteknikker. Derfor krever denne varianten en bredere forberedelse enn sportssambo, med oppmerksomhet på avstand, beskyttelse, kondisjon og trygt bakkearbeid under press.

Varianten ble utviklet med utgangspunkt i militære og profesjonelle bruksområder og utviklet seg senere til en internasjonal konkurranseform. Kampsambo bruker kurtka, shorts og åpne hansker. Hodebeskyttelse, en tannbeskytter, en skrittbeskytter og leggbeskyttere kan være obligatorisk avhengig av konkurransen.

Forskjellen ved første øyekast

• Sportssambo - grappling, kast, bakkekontroll og submissions uten slag eller spark.
• Kampsambo - grappling og kast kombinert med tillatt striking.
• Selvforsvarssambo - praktisk forsvar og kontroll, ikke først og fremst rettet mot å oppnå poeng i en idrett.

Reglene og de tillatte teknikkene varierer fra forbund til forbund. Se derfor alltid det gjeldende konkurranseregelverket før du vurderer en variant som konkurranseidrett eller treningsform.

Uniform og fargebruk

En samboutøver bruker en kurtka eller sambovka, en kort bukse og spesielle sambosko. I konkurranser bruker den ene utøveren rødt og den andre blått. Fargene gjør deltakerne visuelt lette å kjenne igjen og angir ikke teknisk grad. Bekledningen er kortere og tettere skåret enn en klassisk judogi og er laget for kraftige grep og raske kast.

Grader uten belter

Sambo har ikke fargede belter slik som judo. Noen idrettsorganisasjoner har likevel konkurransegrader, blant annet Master of Sport, for prestasjoner på høyt nivå eller trenermeritter. Den nøyaktige graden og anerkjennelsen avhenger av organisasjonen som tildeler den.

Internasjonale konkurranser

Internasjonale konkurranser i sportsambo og combatsambo arrangeres av ulike forbund. FIAS spiller en viktig rolle i den internasjonale sambokonkurransen, mens også nasjonale forbund og andre organisasjoner arrangerer stevner. Sjekk alltid før påmelding hvilket forbund som anerkjenner turneringen, og hvilket regelverk som gjelder.

Kombinasjonen av et lett gjenkjennelig konkurranseantrekk, tydelige varianter og en sterk internasjonal tradisjon gjør sambo tilgjengelig for både mosjonister og konkurranseutøvere. Idretten fortsetter å utvikle seg, men kjernen er den samme: teknikk, kontroll, timing og utholdenhet.