Sambo

Sambo (et akronym for SAMozashchita Bez Oruzhiya – «selvforsvar uten våpen») er en sovjetisk kampsport og kampidrett som ble utviklet på 1920- og 1930-tallet ved å kombinere judo med folkebrytingsstiler fra hele Sovjetunionen. Sambo ble offisielt anerkjent som en sovjetisk idrett i 1938 og har fostret noen av de farligste utøverne i kampsporthistorien – blant andre Fedor Emelianenko og Khabib Nurmagomedov. Den finnes i to hovedformer: sportssambo (ligner fristilsbryting med submission-grep) og kampsambo (som inkluderer slag og spark, og er det nærmeste man kommer MMA med gi).

Sovjetisk opprinnelse

På 1920-tallet innså det sovjetiske militæret og sikkerhetstjenestene behovet for et effektivt ubevæpnet kampsystem for sitt personell. To menn arbeidet parallelt med å utvikle det: Vasili Osjtsjekov, en judoutøver som fikk direkte opplæring av Jigoro Kano ved Kodokan, og Viktor Spiridonov, en kampsportutøver som utviklet et mykere og mer selvforsvarsorientert system kalt Samoz. En tredje skikkelse, Anatolij Kharlampijev – Osjtsjekovs elev – systematiserte det samlede arbeidet deres til sporten vi kjenner som sambo.

Osjtsjekovs bidrag ble undertrykt etter at han ble arrestert og døde under Stalins store utrenskning i 1937. I flere tiår fikk Kharlampijev æren som den eneste grunnleggeren. Moderne russisk idrettshistorie anerkjenner nå bidragene fra alle tre.

Sportssambo og kampsambo

Sportssambo ligner fristilsbryting, men tillater låsegrep, inkludert beinlåser – teknikker som i stor grad mangler i olympisk bryting og judo- konkurranser. Kampene vinnes med kast (for ippon), underkastelse eller oppsamlede poeng. Fokuset på angrep mot beina gjør sambobrytere spesielt farlige i MMA, der hælkroker og ankel-låser er lovlige.

Kampsambo tilfører slag og spark – slag, spark, albuer, hodestøt og ground-and-pound er alle tillatt. Utøverne bruker en sambokurtka (jakke), shorts og hansker med åpne fingre. Kampsambo er i praksis MMA med full kontakt og jakke, og har vært grobunn for noen av sportens mest komplette utøvere.

Sambos innflytelse på MMA

De tidligere sovjetrepublikkene – særlig Russland, Dagestan, Aserbajdsjan og Kasakhstan – har fostret et uforholdsmessig stort antall MMA-utøvere på elitenivå takket være sambos dype røtter. Fedor Jemeljanenko, som av mange regnes som tidenes beste MMA-tungvekter, var verdensmester i sambo før han dominerte PRIDE FC. Khabib Nurmagomedov, ubeseiret UFC-mester i lettvekt, brakte sambos nådeløse topptrykk og nakkelåser til et globalt publikum. Det dagestanske bryte- og sambosystemet har særlig blitt en av de mest fryktede rekrutteringslinjene i MMA.

Trening i Sambo

Sambotrening foregår i en kurtka (kort jakke) og shorts på en matte. Øktene omfatter: kast og nedtakninger (sterkt påvirket av judo), låsing av bein og submission-grep, toppkontroll og ground-and-pound (i Combat Sambo), samt konkurransespesifikk strategi. Fokuset på beinateknikker – heel hooks, ankelåslåinger og knebøyler – gjør sambotrening spesielt verdifullt for No-Gi-grapplere og MMA-utøvere.

I motsetning til judo tillater sambokonkurranser å ta tak i beina under nedtakninger og har ingen tidsbegrensning på bakkekamper, noe som gjør bakkespillet mer likt fristilbryting. Kombinasjonen av kasteteknikk på judonivå, toppkontroll på brytenivå og farlige beinalåser fra BJJ gjør et sambogrunnlag svært allsidig.

Sambo-utstyrsguide

Sambo-kurtka: Den korte jakken som brukes i Sambo-konkurranser. Vanligvis rød eller blå i konkurranser. Må tillate fullt grep om slagene, ermene og ryggen – omtrent som overdelen på en judogi, men kortere.

Sambo-shorts: Brukes sammen med kurtkaen. Må tillate full bevegelse i beina ved kast og bakketeknikker.

Brytesko: Standard Sambo-fottøy som gir grep og ankelstøtte på matten.

Hansker (Combat Sambo): MMA-hansker med åpne fingre som kreves i Combat Sambo-konkurranser.