Sumo

Tidlig historie og religiøse tradisjoner

Japanske opprinnelsesfortellinger knytter bryting til guder og ritualer for en god avling. Kojiki (712) og Nihon Shoki (720) inneholder tidlige skriftlige referanser, blant annet mytiske kamper mellom kami. Disse fortellingene er viktige kilder til sumos kulturelle betydning, men utgjør ikke en direkte beretning om når den moderne sporten oppsto.

En historisk beskrevet kamp ved keiserhoffet fant sted i 642. I Nara- og Heian-perioden utviklet sumai no sechie seg til en hoffseremoni. Senere gikk sumo gradvis fra hoffritual til militær trening, folkeforlystelse og organisert profesjonell sport.

Middelalderen og Edo-perioden

Under Kamakura- og Muromachi-perioden ble sumo også knyttet til samuraier, militær trening og støtte fra daimyō. På 1500-tallet organiserte Oda Nobunaga store turneringer; slike arrangementer bidro til utviklingen av en avgrenset arena med rund form.

I Edo-perioden ble mange av skikkene i moderne profesjonell sumo gjenkjennelige, blant annet heya, gyōji, mawashi, dohyō-iri og organiserte turneringer. Kjente historiske navn omfatter blant andre Raiden Tameemon og Tanikaze Kajinosuke.

Fra Meiji til i dag

Etter Meiji-restaureringen i 1868 mistet sumo i utgangspunktet status fordi føydale sponsorer forsvant, og vestlig kultur ble sett på som et moderne ideal. En keiserlig turnering i 1884 bidro til å gjenopprette folkets anerkjennelse. På 1900-tallet ble den profesjonelle organisasjonen, turneringsplanen og rangstrukturen ytterligere standardisert.

Ritual og religiøs kontekst

Før og under en profesjonell turnering er ritualer synlige, som dohyō-iri, strøing av salt og drikking av chikara-mizu. Disse handlingene forbindes ofte med renselse, respekt og dohyōens shinto-kontekst.

Den religiøse betydningen av sumo er historisk viktig, men den moderne sporten er ikke utelukkende en religiøs seremoni. Den nøyaktige betydningen av ritualene kan variere avhengig av kontekst, kilde og tolkning.

Amatør-sumo og internasjonale regler

Internasjonale amatørkonkurranser følger vanligvis vektklasser, alderskategorier og separate kategorier for kvinner og menn. Inndelingen og kvalifikasjonsreglene kan variere mellom forbund og mesterskap. Sumo er ikke en olympisk idrett, selv om internasjonale organisasjoner arbeider for anerkjennelse i den globale idrettsverdenen, og grenen har vært med i flere multisportarrangementer.

Kropp og helse

Profesjonell sumo krever en kombinasjon av styrke, mobilitet, teknikk og kondisjon. En stor kropp kan gi en fordel, men avgjør ikke alene utfallet. Forskning på aktive rikishi og tidligere brytere peker på helserisikoer knyttet til kroppsvekt, treningsbelastning, alkohol, ledd og overgangen til livet etter karrieren. Omfanget av disse risikoene varierer fra person til person og mellom ulike studier.

Karriere og hierarki

Yrkeslivet i en heya er sterkt hierarkisk. Lavere ranger har andre krav til bolig, bekledning og arbeidsoppgaver enn sekitori. Opprykk og nedrykk avgjøres av prestasjoner under offisielle honbasho. Lønn, bonuser, premiepenger og sponsorbeløp varierer etter rang og kan endre seg over tid.

Lær sumo

Den som vil lære sumo, kan henvende seg til en amatørklubb, skole, universitet eller spesialisert forening. Finn en trener som bruker trygge øvelser for fall, dytting, trekking og bryting, og som tydelig skiller mellom amatør-sumo, profesjonell ōzumō og rekreasjonstrening. Ritualene og antrekket i profesjonell sumo trenger ikke automatisk å være en del av hver time.