Fra bryting til moderne grappling
Grappling hører til blant de eldste formene for menneskelig kamp. I nesten alle kulturer utviklet det seg egne brytetradisjoner der man brakte motstanderen ut av balanse, arbeidet seg ned på bakken og forsøkte å vinne med kontroll eller et låsegrep. Avbildninger fra oldtidens Mesopotamia og Egypt viser allerede brytere i posisjoner som kan gjenkjennes som grappling.
I antikkens Hellas ble bryting, pale, en formell del av idretten. Pankration kombinerte også bryting med andre kampteknikker. Romerne tok over greske påvirkninger og utviklet sine egne former for bryting og nærkamp.
Tradisjoner fra ulike verdensdeler
Også utenfor Europa har grappling en lang historie. I India oppsto tradisjonelle bryteformer som kushti. I Øst-Asia utviklet shuai jiao, jiujitsu og senere judo systemer basert på utnyttelse av hevarmer, kast, kontroll og submissions. I middelalderens Europa ble bryting brukt i både væpnede og ubevæpnede kamper og beskrevet i historiske kampbøker.
Den moderne grapplingverdenen bygget videre på disse regionale tradisjonene. Fristilbryting, gresk-romersk bryting, catch wrestling, judo, sambo, brasiliansk jiujitsu og submission grappling utviklet hver sin vektlegging, sine regler og sin konkurransekultur.
Fremveksten av submission grappling
Fra slutten av 1900-tallet begynte utøvere fra ulike disipliner stadig oftere å møte hverandre. Særlig veksten innen brasiliansk jiujitsu og MMA gjorde det tydelig hvor viktige takedowns, posisjoner, bakkekontroll og submissions er. Dette førte til utviklingen av submission grappling som en disiplin som ikke er bundet til én tradisjonell stil.
Catch wrestling hadde en viktig innflytelse med sin vekt på kontroll og låsegrep. Judo og sambo bidro med kast og overganger, mens bryting tilførte intensiteten i takedowns og kontroll fra topposisjon. Brasiliansk jiujitsu videreutviklet bruken av guard, posisjoner og submissions fra bakken.
No-gi-generasjonen
No-gi grappling utviklet seg til en tydelig konkurranseform der man ikke bruker tradisjonell drakt. Sporten krever derfor kontroll med kroppen, hodeposisjon, underhooks, overhooks, hoftetrykk og bevegelsesintelligens i stedet for grep i lange ermer eller jakkeslag. Den moderne scenen fortsetter å kombinere og videreutvikle teknikker fra ulike grapplingstiler.