Pankration

Hva var pankration?

Pankration (παγκράτιον) var en oldgresk ubevæpnet konkurranseform der elementer fra boksing og bryting ble kombinert med spark, kast, grep og bakkekamp. Navnet forbindes vanligvis med betydningen all kraft eller omfattende kamp.

Pankration ble lagt til de olympiske leker i 648 f.Kr. Den ligner på noen punkter på moderne MMA, men den antikke idretten hadde sin egen religiøse, sosiale, juridiske og atletiske kontekst og bør ikke uten videre betraktes som den samme idretten.

Pankration i antikkens Hellas

Den rådende vitenskapelige oppfatningen plasserer utviklingen av pankration i den arkaiske greske verden, før idretten ble tatt opp på det olympiske programmet. Det finnes også indikasjoner og senere tolkninger som antyder en eldre forhistorie, men en ubrutt utvikling fra det andre årtusenet f.Kr. er ikke fastslått.

Pankration ble praktisert under de olympiske og andre panhellenske lekene, men også i regionale turneringer. Idretten kombinerte slagdisiplinen pygmachia med kaste- og brytetradisjonen palē. Antikk litteratur og avbildninger viser at både stående kamp og kamp på bakken inngikk i repertoaret.

Myter og mestere

Herakles og Theseus ble i greske fortellinger knyttet til pankrationens opprinnelse. Mestere som Arrhichion, Dioxippus, Polydamas fra Skotoussa og Theagenes fra Thasos fikk senere et legendarisk ry. Fortellingene om prestasjonene deres er viktige for den greske idrettskulturen, men må skilles fra etterprøvbare kampreferater.

Fortellingen om Arrhichion, som ifølge Pausanias ble kronet som vinner posthumt, er et kjent eksempel på hvordan idrettshistorie, heltefortellinger og lokal hukommelse smeltet sammen.

Romersk periode og forsvinningen fra antikkens idrett

I keisertiden tok romerske arrangører det greske pankration med i lekene sine. Pankration forble dermed ikke begrenset til de greske bystatene, selv om konteksten og fremstillingen endret seg under romersk herredømme.

Den offisielle antikke olympiske tradisjonen og mange hedenske festivaler forsvant i senantikken. Den ofte nevnte datoen 393 e.Kr. viser til keiserlige tiltak i denne perioden, men den regionale sluttdatoen for pankration som konkurranseform kan ikke fastslås fullt ut med én enkelt hendelse eller ett edikt.

Trening og forberedelse til konkurranser

Yngre utøvere ble ifølge antikke kilder veiledet av paedotribai; viderekomne utøvere kunne trene med spesialiserte gymnastai. Forberedelsene omfattet trolig en kombinasjon av teknikk, bryting, slagtrening, styrke, hurtighet, utholdenhet og restitusjon. Korykos, en treningssekk av lær, knyttes i kilder og rekonstruksjoner til slagtrening.

Antikke lærere kunne tilpasse treningen etter en utøvers kvaliteter. Begreper som cheironomia og anapale sammenlignes noen ganger med faste bevegelsesformer, men deres nøyaktige funksjon og innhold er ikke fullt ut kjent.

Konkurransestruktur

Antikke pankrationkonkurranser hadde ingen moderne vektklasser og, så langt kildene viser, ingen fast tidsbegrensning slik som i moderne kampsporter. Aldersgrupper, turneringsformer og regler kunne variere. En trekning avgjorde hvem deltakerne skulle møte; ved et oddetall kunne en deltaker hoppe over en runde, den såkalte ephedros.

Konkurranser endte vanligvis ved overgivelse, inngripen fra dommerpanelet eller manglende evne til å fortsette. Kildene nevner biting og angrep mot øynene som forbudt i den panhellenske konteksten, mens detaljene ikke er helt sikre for alle steder og perioder.

Teknikker og taktikk

Antikke avbildninger og tekster viser angrep med hender og bein, kast, låsegrep, kontroll over ankler og bein, kvelninger og bakkekamp. Begrepene anō pankration og katō pankration brukes for å skille mellom kamp stående og på bakken, men utgjør ikke uten videre to fullstendig separate regelverk for konkurranser.

Også avstand, balanse, posisjonering i skammaen, sollys, tidspunktet for angrep og det å oppdage en svak side kan ifølge kildene ha vært taktiske faktorer. Den nøyaktige utførelsen av mange teknikker er fortsatt en rekonstruksjon basert på kunst og litteratur.

Antikke kilder

Viktig informasjon kommer fra vasemalerier, statuer, inskripsjoner og tekster av forfattere som Pausanias, Platon, Philostratos, Theokrit og Lukian. Disse kildene har ulike formål og sjangre. Ingen enkelt kilde gir en fullstendig håndbok i pankration.

Pankration i dag

Moderne Pankration- og Pankration Athlima-organisasjoner bruker en moderne sportsform med beskyttelsesutstyr, vekt- og aldersklasser og egne konkurranseregler. Denne moderne disiplinen er ikke en bokstavelig gjenoppretting av den antikke olympiske konkurransen.

I Nederland er Pankration som historisk og moderne disiplin mindre utbredt enn for eksempel Muay Thai, judo eller MMA. Et treningstilbud bør derfor alltid kontrolleres mot den aktuelle skolen, forbundet eller arrangøren.

Moderne gjenoppliving

Fra 1969 gjorde Jim Arvanitis en moderne rekonstruksjon av pankration kjent, basert på antikke kilder. Publisiteten hans på 1970-tallet bidro til å gjøre ideen om å studere greske tradisjoner for slag og bryting som én moderne disiplin kjent.

Gjenopplivingen omfatter flere organisasjoner og linjer. Påstander om at moderne pankration er MMA-ens direkte opphav, behandles som en sammenligning eller tolkning, ikke som et eksklusivt historisk faktum.

UWW og Pankration Athlima

FILA, nå United World Wrestling (UWW), anerkjente Pankration Athlima som en assosiert gren i 2010. Pankration sto på programmet under de første World Combat Games det året. Regler, alderskategorier og forholdet til amatør-MMA ble revidert i 2025; UWW rettet Pankration først og fremst mot deltakere i U15- og U17-kategoriene og posisjonerte amatør-MMA for eldre kategorier.

Pankration og MMA

Pankration og moderne MMA kombinerer slag, bryting og bakkekamp. Det gjør Pankration relevant for sammenlignende idrettshistorie, men moderne MMA oppsto fra flere kampsport- og konkurransetradisjoner på 1900-tallet og er ikke ganske enkelt en uendret videreføring av den greske sporten.

Tren trygt

Moderne pankrationtrening bør gjennomføres med kvalifisert veiledning, egnet beskyttelsesutstyr, kontrollert kontakt og tydelige regler for overgivelse og stopp. Historiske beskrivelser av kvelertak, låser og kast er ikke instruksjoner for å utføre dette utenfor et trygt treningsmiljø.