Judo er en japansk kampsport og olympisk idrett der teknikk, timing og maksimal effektivitet står sentralt. Oppdag kast, bakketeknikker, treningsformer og utstyr innen en av verdens viktigste grapplingdisipliner.
Opprinnelse
Japan
Utforsk videre
01. / Oversikt
Oversikt
Hva er judo?
Judo er en japansk kampkunst og selvforsvarskunst som ble utviklet rundt 1882 av Jigoro Kano. Ordet judo betyr «den myke veien» og viser til en måte å trene og leve på der teknikk, timing og kontroll er viktigere enn rå styrke. En utøver kalles en judoka.
I judo lærer du å bruke en motstanders hurtighet og kraft i stedet for å møte den direkte. Målet er å bringe motstanderen kontrollert ut av balanse og kaste ham eller henne, eller kontrollere vedkommende på bakken med en holdegrep, kvelning eller leddlås. Konkurransejudo er populært over hele verden og har vært en del av det olympiske programmet siden 1964.
Judo handler ikke bare om å vinne. Selvbeherskelse, respekt, samarbeid og trygg trening danner grunnlaget. En trening og en konkurranse begynner og avsluttes med respekt for treningspartneren, motstanderen og tatamien.
Idrettens kjerne
De to klassiske prinsippene i judo er seiryoku zenyō, maksimal effekt med minimal innsats, og jita kyōei, gjensidig nytte og alles velvære. På matten betyr det å bevege seg effektivt, velge riktig handling til riktig tid og trene sammen for å bli bedre. Du kaster treningspartneren din, men blir deretter selv kastet. Det gjør judo til både en individuell utfordring og en felles læringsarena.
Jigoro Kano ble født i 1860 i Mikage i Japan. Som en liten og spinkel gutt som ofte ble mobbet, begynte han å trene tradisjonell jujitsu. Han studerte blant annet Tenjin Shinyo-ryu og Kito-ryu og samlet de nyttige teknikkene deres i et tryggere og mer systematisk system: judo.
I 1882 grunnla Kano Kodokan i Tokyo. Han fjernet de farligste teknikkene fra tradisjonell jujitsu og utviklet randori, fri øvelse med motstand, som grunnlag for trygg, men realistisk trening. Denne kombinasjonen av teknikk, fysisk utvikling og mental dannelse gjorde judo annerledes enn en vanlig samling kampteknikker.
Jigoro Kanos filosofi
Seiryoku zenyō - oppnå maksimal effekt med minimal innsats. Bruk energien din effektivt, og lær å utnytte motstanderens kraft til din fordel.
Jita kyōei - gjensidig nytte og alles velvære. Du lærer judo sammen med andre, med respekt for partneren din og ansvar for hverandres utvikling.
Teknikk fremfor rå styrke
I det opprinnelige idealet skulle en mindre og fysisk svakere person kunne forsvare seg med teknikk mot en større angriper. I konkurransejudo spiller styrke selvsagt også en rolle, men timing, balanse, grep, holdning og teknisk valg avgjør fortsatt hvem som vinner en utveksling.
Judo blir globalt og olympisk
Kano spredte judo internasjonalt gjennom demonstrasjoner og opplæring. I 1964 ble judo en olympisk idrett under Tokyo-lekene. Det første verdensmesterskapet for menn ble arrangert i 1956, og det første verdensmesterskapet for kvinner i 1980. Fra 1987 ble mesterskapene slått sammen. International Judo Federation (IJF) er idrettens internasjonale paraplyorganisasjon.
Den nederlandske judotradisjonen fikk internasjonal anerkjennelse gjennom Anton Geesink, som vant olympisk gull i Tokyo i 1964, Wim Ruska, som vant to gullmedaljer i 1972, og Mark Huizinga, som ble olympisk mester i 2000.
Viktige utviklinger innen judo
Judo begynte som et system for personlig utvikling og selvforsvar, utviklet seg til en internasjonal konkurranseidrett og forble samtidig knyttet til dojoens tradisjonelle verdier. Kodokan ivaretar det tekniske og historiske grunnlaget, mens forbund og konkurranseorganisasjoner videreutvikler idretten for ulike aldre og nivåer.
Det nederlandske bidraget
Anton Geesink sørget ikke bare for en historisk olympisk seier. Bruken av en hvit og blå judodrakt i store konkurranser ble også viktigere på grunn av hans innflytelse, fordi dommere, publikum og seere dermed lettere kan se hvilken judoka som utfører hvilken handling. I mindre konkurranser og i Japan brukes også røde og hvite belter for å skille judokaene fra hverandre.
Den sjeldne 10. dan
10. dan er en eksepsjonell grad som historisk sett bare har blitt tildelt en svært liten gruppe judokaer. Blant de kjente innehaverne er blant andre Kyuzo Mifune, Yoshitsugu Yamashita, Anton Geesink, Charles Palmer, Toshiro Daigo, Ichiro Abe, Yoshimi Osawa, Jaap Nauwelaerts de Agé og George Kerr. Det røde beltet står for de høyeste dangradene; den nøyaktige tildelingen og anerkjennelsen kan variere fra forbund til forbund.
Judo for alle
Judo utøves av barn, voksne og seniorer. Rekreasjonsjudo legger vekt på trygg bevegelse, å lære å falle, samarbeid og glede. A-judo for utøvere med funksjonsnedsettelser er integrert i idretten, med tilpassede treninger og konkurranser ved behov.
Kata: den formelle siden av judo
Kata er faste former der judoteknikker utføres formelt, presist og i en avtalt rekkefølge. Du kan se på kata som judoens grammatikk: De synliggjør de tekniske prinsippene og hjelper judoutøvere med å utvikle holdning, timing, avstand, kontroll og bevegelse på en presis måte.
Å utføre kata er en obligatorisk del av dan-graderingen, men kata trenes også separat. Mange judoutøvere begynner med dette rundt trettenårsalderen og fra 2. kyu. Partneren som utfører teknikken, kalles tori; partneren som mottar teknikken, kalles uke.
Viktige Kodokan-kata
Nage no Kata - faste former for kasteteknikker.
Katame no Kata - kontrollteknikker på bakken.
Ju no Kata - former der ettergivenhet og smidige bevegelser står sentralt.
Kime no Kata - teknikker for forsvar og avgjørende kontroll.
Koshiki no Kata - gamle teknikker med en direkte forbindelse til tradisjonell kampkunst.
Kodokan Goshin Jutsu - former for selvforsvar.
Itsutsu no Kata - en kata basert på de fem naturlovene.
Andre kata
Seiryoku Zenyo Kokumin Taiiku no Kata - øvelser for maksimal effektivitet.
Go no Kata - styrketeknikker.
Joshi Goshin Ho - selvforsvar for kvinner.
Gonosen no Kata - teknikker for å overta initiativet.
Hikomi no Kata - stående velteteknikker.
Kata krever ikke konkurransetempo, men oppmerksomhet på detaljer. Hver kroppsholdning, forflytning og teknikk formidler hensikten med judo. Derfor er kata fortsatt viktig for judoutøvere som ønsker å finpusse teknikken, også når de ikke deltar i offisielle konkurranser.
Konkurranse: shiai
En offisiell judokonkurranse kalles shiai. Judokaer deles inn etter alder og vekt, slik at konkurransen gjennomføres så rettferdig og trygt som mulig. For seniorer varer en kamp vanligvis fire minutter. For juniorer er kampvarigheten, avhengig av alder, som regel mellom to og fire minutter.
Dommerens kommandoer
Hajime - begynn. Kampen og kamptiden starter.
Mate - vent. Kampen og tiden avbrytes.
Sono-mama - ikke beveg deg. Judokaene blir værende i samme posisjon, for eksempel under en holdegrep.
Yoshi - fortsett. Kampen gjenopptas fra de samme posisjonene som før sono-mama.
Poeng og vurdering
Et kast vurderes ut fra kontroll, kraft, hastighet og hvordan motstanderen lander. De viktigste kamppoengene er ippon, waza-ari og yuko. En ippon avslutter kampen umiddelbart. En waza-ari er en sterk, men ikke fullstendig poengsum; flere resultater kan sammen avgjøre utfallet i henhold til gjeldende konkurransereglement.
Ippon - full poengsum for en overbevisende teknikk med kontroll og en tydelig landing eller annen avgjørende handling.
Waza-ari - høy poengsum for en godt utført teknikk som ikke oppfyller alle kravene til ippon.
Yuko - en lavere poengsum i henhold til gjeldende konkurransereglement.
Stående teknikker og bakkekamp
Ved tachi-waza, stående teknikker, vurderes blant annet ubalansen, kontrollen under kastet og landingen. Ved ne-waza, bakketeknikker, kan et holdegrep gi poeng når motstanderen ligger kontrollert på ryggen eller skulderen og utøveren holder trykk ovenfra. Den nøyaktige poengsummen og varigheten følger det gjeldende reglementet til forbundet eller konkurransearrangøren.
Jonai og jogai
En handling er jonai, det vil si innenfor, når resultatet av teknikken er tydelig innenfor kampområdet. Ved en stående teknikk kan landingen skje utenfor området dersom teknikken ble satt i gang innenfor området. Ved bakkekamp forblir handlingen innenfor så lenge en judoka har fysisk kontakt med kampområdet. Hvis handlingen er jogai, det vil si utenfor, avbryter dommeren kampen med mate.
Vektklasser
Menn: under 60 kg, 60–66 kg, 66–73 kg, 73–81 kg, 81–90 kg, 90–100 kg og over 100 kg.
Kvinner: under 48 kg, 48–52 kg, 52–57 kg, 57–63 kg, 63–70 kg, 70–78 kg og over 78 kg.
De nøyaktige kategoriene kan variere etter alder, konkurranse og gjeldende internasjonale regelverk. Derfor er reglene til det arrangerende forbundet alltid avgjørende.
Straffer i judo
Straffer skal korrigere utrygg, passiv eller usportslig atferd. De to viktigste straffenavnene er shido for en mindre overtredelse og hansoku-make for en alvorlig overtredelse eller diskvalifikasjon. Den nøyaktige praktiseringen kan variere etter alderskategori og gjeldende konkurranseregler.
Shido
En shido kan gis for atferd som forstyrrer kampforløpet på en urettmessig måte. Eksempler er overdrevent defensiv eller passiv judo, et skinnangrep, unødvendig å gå utenfor kampområdet, et ensidig grep uten et direkte angrep, å snakke under kampen og å hele tiden unngå et ordentlig judogrep.
Også det å ordne på sin egen judogi eller motstanderens, føre hender eller føtter mot ansiktet, unødvendig avbryte grepstriden og utføre teknikker som ikke er tillatt i en bestemt alderskategori, kan føre til shido. Tre shido regnes ifølge det oppgitte konkurransegrunnlaget som hansoku-make.
Hansoku-make
En direkte hansoku-make følger etter en alvorlig overtredelse og betyr tap av kampen. Avhengig av overtredelsen kan det også føre til utestengelse fra resten av turneringen. En indirekte hansoku-make oppstår på grunn av tre shido og fører i utgangspunktet til tap av kampen.
å utføre en armlås et annet sted enn i albueleddet;
å forsøke å skade en motstander med vilje eller handle i strid med judos ånd;
å ta tak i judogien under beltet eller bære metallgjenstander;
å ignorere dommeren eller opptre nedlatende;
å løfte en motstander som allerede ligger på matten og kaste ham på nytt umiddelbart;
å ta tak i ett eller begge ben fra stående posisjon, såkalt grabbing, når ingen unntak gjelder;
å stupe med hodet først inn i en stående teknikk, såkalt diving.
Grabbing og diving
Forbudet mot grabbing ble innført for å tydeliggjøre forskjellen mellom judo og andre brytesporter. En første overtredelse kan ifølge konkurransegrunnlaget straffes som shido, og en gjentakelse som hansoku-make. Diving, der en judoka stuper med hodet først inn i et kast, straffes også strengt. De nøyaktige unntakene og konsekvensene følger alltid gjeldende regler fra det arrangerende forbundet.
Slik avsluttes en kamp
en ippon med et kast, et holdegrep, en armlås eller en kvelning;
tre shido eller en direkte hansoku-make til motstanderen;
oppgivelse, for eksempel ved å klappe av eller rope maita;
en høyere poengsum ved slutten av den ordinære kamptiden;
golden score når stillingen er lik og det fortsatt er nødvendig med en avgjørelse.
I golden score fortsetter kampen til en poengsum eller straff avgjør den. For ungdomskamper kan det gjelde avvikende regler, blant annet en annen behandling av uavgjort resultat.
Ungdomsregler og sikkerhet
Judo legger stor vekt på sikkerhet. Derfor gjelder det ekstra regler for ungdomskamper, blant annet i kategorien under 12 år. Målet er at unge judoutøvere skal få konkurranseerfaring i et miljø som er tilpasset alderen, utviklingen og belastningstoleransen deres.
Viktigste forskjeller for ungdom
Armlåser er ikke tillatt.
Kvelinger er ikke tillatt.
En kamp varer vanligvis i to minutter når det ikke er nødvendig med forlengelse.
Førstehjelpspersonell kan, også på forespørsel fra judoutøveren, gå inn på matten så ofte det er nødvendig.
Teknikker som utføres på ett eller begge knær, er ikke tillatt.
Offer kast der motstanderen trekkes over utøverens kropp, er ikke tillatt.
Fordi ungdomskamper også har et pedagogisk formål, gis det ofte forklaringer tidligere, og shido ilegges mindre raskt. De vanlige sikkerhetsreglene gjelder likevel fortsatt. Grabbing, diving og andre forbudte handlinger er fortsatt forbudt. Å unngå et gyldig grep kan straffes strengt med en gang etter ungdomsreglementet.
Førstehjelp under kamper
Under ungdomskamper kan førstehjelpspersonell gå inn på matten når det er nødvendig. For eldre judoutøvere gjelder strengere prosedyrer, og det kan få konsekvenser for kampen dersom de går inn uten invitasjon fra dommeren. Dommeren kan tilkalle førstehjelp ved blant annet skader i hodet, ryggen eller nakken, en skade på pungen, en revet negl eller et blødende sår.
Ifølge regelverket som er lagt til grunn, kan et blødende sår forbindes opptil to ganger. Ved en tredje blødning kan judoutøveren tape kampen. Den nøyaktige praktiseringen av førstehjelpsreglene og konsekvensene for kampen følger alltid det gjeldende reglementet til det arrangerende forbundet.
Sikkerhet begynner på matten
En god ungdomstrening begynner med fallteknikk, tydelige avtaler og kontrollert kontakt. Trenere, dommere, foreldre og judoutøvere har et felles ansvar for et trygt miljø. Teknikk, respekt og glede hører like sterkt til judo som det å vinne.
03. / Utvikling
Utvikling
Judo over hele verden
Judo har utviklet seg til en global idrett med nasjonale forbund, lokale klubber, internasjonale mesterskap og en fast plass på OL-programmet. IJF arrangerer verdensmesterskap i år uten OL og fører, sammen med de nasjonale forbundene, tilsyn med den internasjonale konkurransestrukturen.
Idretten har flere nivåer. Nybegynnere trener først og fremst på fallteknikk, bevegelse, grep og grunnleggende kast. Viderekomne judoutøvere arbeider med kombinasjoner, kontringer, bakketeknikker og konkurransetaktikk. På toppnivå møtes styrke, kondisjon, videoanalyse, konkurranseerfaring og en svært raffinert sans for timing.
Klubber, forbund og judoskoler
En judoskole kan være et selvstendig treningssenter eller en forening. barn og voksne trener der under ledelse av en judolærer, ofte i grupper inndelt etter alder, erfaring og nivå. Mange klubber arrangerer interne konkurranser og inviterer også judoutøvere fra andre skoler.
I Nederland er Judo Bond Nederland det nasjonale forbundet. I Belgia er det Koninklijke Belgische Judobond, med Judo Vlaanderen og Ligue Francophone Belge de Judo som underorganisasjoner. Nasjonale forbund knytter klubbene til internasjonale organisasjoner og følger opp graderinger, konkurranser og uttak til internasjonale turneringer.
Judo som livslang idrett
Kombinasjonen av trygg fallteknikk, kontrollert kontakt, disiplin og samarbeid gjør judo egnet for mange ulike aldersgrupper. Ikke alle judoutøvere velger å delta i offisielle konkurranser. For mange utøvere ligger verdien nettopp i å holde seg i form, bygge selvtillit, lære å håndtere motstand og utvikle seg sammen i dojoen.
Judo i Nederland
Nederland har en sterk judotradisjon og har fostret flere verdens- og olympiske mestere. Anton Geesink ble olympisk mester i 1964, Wim Ruska vant to gullmedaljer i 1972, og Mark Huizinga vant olympisk gull i 2000. Prestasjonene deres gjorde judo synlig for et bredt publikum og styrket den nederlandske judokulturen.
Judo Bond Nederland (JBN) er det nasjonale forbundet for judo i Nederland. Judoskoler og foreninger utgjør grunnlaget for sporten. Der lærer barn og voksne å bevege seg trygt, trener sammen og kan forberede seg til graderinger og konkurranser.
Det nederlandske graderingssystemet
I Nederland går graderingssystemet fra de lavere kyu-gradene til de høyere dan-gradene. Fargen på beltet viser nivået. Kyu-gradene går fra 6. kyu til og med 1. kyu. Deretter følger dan-gradene fra 1. dan til og med 10. dan.
6. kyu – hvitt
5. kyu – gult
4. kyu – oransje
3. kyu – grønt
2. kyu – blått
1. kyu – brunt
1. til og med 5. dan – svart
6. til og med 8. dan – rød-hvitt
9. og 10. dan – rødt
For barn bruker skoler noen ganger beltestumper eller halve belter. Dette viser hvor langt en judoka har kommet mot neste grad, og gjør utviklingen oversiktlig og motiverende. Ventetiden mellom kyu-gradene er minst seks måneder, men praksisen kan variere fra skole til skole og avhengig av tidspunktet for graderingen.
Graderinger og JBN
Kyu-graderinger gjennomføres ofte på den enkelte judoskolen. For en dan-grad kreves en gradering gjennom Judo Bond Nederland. Graderinger for 1. til og med 3. dan gjennomføres av regionale graderingskomiteer; 4. og 5. dan vurderes av nasjonale graderingskomiteer. Høyere grader tildeles i økende grad på grunnlag av fortjenester for judosporten, avhengig av gjeldende regler.
Fra svart belte brukes ikke lenger beltestumper. En dangradering består blant annet av kata og en fri del med stående teknikker og bakketeknikker. For å delta i høyere konkurranser eller oppnå en dan-grad er et nasjonalt judoforbund og judopass viktig.
04. / Trening
Trening
Trening i judo
Judotrening foregår i en dojo på en tatami. Treningen begynner tradisjonelt i seiza, den knelende sittestillingen, og ledsages av en bukk mot matten. Også når judoutøvere forlater tatamien, viser de respekt. Det er en enkel vane med et tydelig budskap: Tren hardt, men behandle omgivelsene og treningspartneren din med omtanke.
Å bryte fall og lære å bevege seg trygt
Ukemi-waza, teknikkene for å bryte et fall, er en av de første og viktigste delene av judo. En judoutøver lærer å falle trygt bakover, sidelengs og forover før kastene og randori blir mer krevende. God ukemi beskytter kroppen og gjør det mulig å trene med selvtillit.
De viktigste teknikkfamiliene
Nage-waza - kasteteknikker, inkludert beinkast, hoftekast, skulder- og armkast samt offerkast.
Katame-waza - kontrollteknikker på bakken, inkludert holdegrep, armlåser og kvelninger.
Atemi-waza - slag-, støt- og sparkteknikker. Disse er ikke tillatt i randori eller shiai, men forekommer i enkelte kata.
Judoutøveren som utfører en teknikk, kalles tori. Judoutøveren som teknikken utføres på, kalles uke. Rollene byttes stadig. Du lærer ikke judo bare ved å utføre teknikker, men også ved å ta imot dem trygt og forstå dem.
Randori, shiai og kata
Under randori trener judoutøvere fritt og med motstand. En offisiell konkurranse kalles shiai og krever taktikk, kondisjon, grepstrid og kontroll under press. Kata er faste former der teknikkene utføres formelt og presist. Til sammen utgjør disse tre treningsformene den tekniske ryggraden i judo.
Judogien består av en judojakke, en bukse og et belte. Jakken kalles uwagi, buksen zubon og beltet obi. Til sammen utgjør de judogien, som i dagligtale ofte ganske enkelt kalles gi. En judogi må være solid nok til å tåle grep, trekking og kast under trening og konkurranse.
I store konkurranser bruker den ene judokaen vanligvis hvitt og den andre blått. Det gjør handlingene tydeligere for dommerne, publikum og seere hjemme. Kvinner bruker en hvit T-skjorte under uwagien.
Tatamien
Judo utøves på en tatami som gir tilstrekkelig etter for å begrense belastningen fra kast. Mattene må ligge tett inntil hverandre, danne en jevn overflate og være plassert slik at de ikke forskyver seg. En konkurranseflate omfatter i tillegg til kampområdet også plass til å vike unna på en trygg måte.
Beltet som tegn på utvikling
Beltefargen viser hvilken grad en judoka har oppnådd. Graderingssystemet varierer mellom land og forbund, men beltet er fortsatt et synlig tegn på teknisk utvikling, mange års trening og ansvar i dojoen.
Japan
