Judo

Judo er en japansk kampsport og olympisk idrett som ble grunnlagt i 1882 av Jigoro Kano. Judo bygger på prinsippet om «maksimal effektivitet med minimal innsats» og omdanner motstanderens styrke og momentum til deres eget fall. Gjennom kast, nedtakninger, holdegrep, kvelertak og leddlåser skaper judo komplette utøvere – og har formet praktisk talt alle grapplingdisipliner som fulgte, fra sambo og BJJ til moderne MMA.

Jigoro Kano og judos fødsel

Jigoro Kano ble født i 1860 i Mikage i Japan. Som en liten og spinkel ung mann som ofte ble mobbet, begynte han med tradisjonell jiu-jitsu for å forsvare seg. Han studerte under to av de mest respekterte skolene – Tenjin Shinyo-ryu og Kito-ryu – før han kombinerte deres beste elementer til et helt nytt system som han kalte judo («den myke veien»).

I 1882 grunnla Kano Kodokan i Tokyo – skolen som skulle bli judos verdenshovedkvarter. Han fjernet de farligste teknikkene fra tradisjonell jiu-jitsu og utviklet en trygg treningsmetode basert på randori (fri trening), som lot elevene bruke full kraft mot motstandere som gjorde motstand, uten alvorlige skader. Denne nyvinningen – konkurransepreget trening mot levende motstandere – var revolusjonerende og ble modellen for all moderne kampsport.

Kodokans utfordringer

Kano beviste systemet sitt gjennom utfordringskamper mot tradisjonelle jiu-jitsu-skoler. Den mest berømte var en turnering i 1886, organisert av Tokyo-politiet, der judokaer fra Kodokan beseiret den rivaliserende skolen Totsuka-ha Yoshin-ryu med 13 seire mot 2. Judos rykte ble etablert over natten. Tokyo-politiet tok senere judo i bruk som sitt offisielle treningssystem.

Judo blir globalt og olympisk

Kano brukte flere tiår på å spre judo internasjonalt og reiste til Europa og Amerika for å demonstrere og undervise. Da han døde i 1938, hadde judo fått fotfeste over hele verden. Det ble en olympisk idrett under Tokyo-lekene i 1964 – passende nok på hjemmebane. I dag styrer Det internasjonale judoforbundet (IJF), med over 200 medlemsnasjoner, en av verdens mest utbredte idretter.

Den nederlandske judotradisjonen

Nederland har fostret noen av judos største mestere. Anton Geesinks gullmedalje under OL i Tokyo i 1964 – da han beseiret den japanske favoritten i hjemlandet – er fortsatt en av de mest sjokkerende overraskelsene i OL-historien og et avgjørende øyeblikk for nederlandsk idrett. Wim Ruska vant to gullmedaljer under OL i München i 1972, og Mark Huizinga tok gull under lekene i Sydney i 2000. Nederlandsk judo har konsekvent prestert langt over det man kunne forvente på den internasjonale scenen.

Trening i judo

Judotrening foregår i en gi (judogi) på et underlag med matter (tatami). Timene omfatter ukemi (fallteknikker – avgjørende for trygg trening på kast), nage-waza (stående kast), ne-waza (bakketeknikker, inkludert fastholdinger, kvelninger og armlåser) og randori (sparring).

IJFs konkurranseregelverk begrenser benfangst og enkelte bakketeknikker sammenlignet med tradisjonell judo, men det grunnleggende kasterepertoaret – inkludert ikoniske teknikker som seoi-nage (skulderkast), uchi-mata (kast med innsiden av låret), osoto-gari (stort utvendig benkast) og harai-goshi (feiende hoftekast) – er fortsatt selve kjernen i sporten.

Beltesystemet går fra hvitt via gult, oransje, grønt, blått og brunt til svart. Fremgang oppnås gjennom tekniske graderinger og konkurranseresultater. Et svart belte i judo (shodan) representerer reell dyktighet og krever vanligvis 3–5 år med dedikert trening.

Judo i Nederland

Nederland er en av verdens sterkeste judonasjoner, med en rik tradisjon for olympisk suksess og suksess i verdensmesterskap. Anton Geesink (1964), Wim Ruska (1972, to gullmedaljer) og Mark Huizinga (2000) er de mest kjente navnene, men nederlandsk judo har jevnlig produsert utøvere på toppnivå i flere vektklasser i flere tiår.

Judo Bond Nederland (JBN) styrer sporten nasjonalt og fører tilsyn med hundrevis av klubber og titusenvis av aktive utøvere. Nederlands internasjonale j||||o-suksess bygger på en sterk klubbstruktur, tidlig spesialisering og en kultur for konkurransepreget randori fra ung alder.

Judo Utstyr-guide

Judogi: Judo-drakten er tyngre og mer slitesterk enn en karate-gi, og er utformet for å tåle grep og trekking under judo-trening. IJF-godkjente konkurransejudogi må oppfylle strenge krav til størrelse, vekt og vev. Tilgjengelig i hvitt og blått (konkurranse).

Belte: Bomullsbelte som angir grad. Må være langt nok til å gå to ganger rundt kroppen og knytes med en flat knute, slik at endene blir like lange.

Tatami: Judo trenes på spesialiserte skum- eller fjærbelastede matter. Treningslokaler bruker sammenføyde tatamimatter med klassifisert støtabsorbering for kast.

Munnbeskyttelse og ørebeskyttelse: Anbefales ved regelmessig sparring. Blomkåløre kan utvikles på grunn av trykk mot matten og grep under ne-waza.