Irish Athletic Boxing Association ble grunnlagt i 1911. I nesten tretti år flyttet forbundet fra lokale til lokale, helt til 1939 National Stadium ble bygget. Dermed er forbundet den eneste amatørbokseorganisasjonen i verden med sitt eget stadion.
Stadionet ble i stor grad oppført gjennom frivillig arbeid. Arkitektene Jones og Kelly tilbød tjenestene sine gratis, og fans og funksjonærer arrangerte show og innsamlingsaksjoner for å samle inn de nødvendige rundt 12 000 pundene. I mars 1939 ble National Senior Championships arrangert der, og en måned senere europamesterskapet for seniorer, der Jimmy Ingle og Paddy Dowdall vant gull, mens Charlie Evenden tok bronse. Stadionet var vertskap for både det siste europamesterskapet før andre verdenskrig i 1939 og det første etter krigen i 1947.
I 1924 deltok Irland for første gang som selvstendig nasjon i de olympiske leker i Paris, fulgt av Amsterdam i 1928 og Los Angeles i 1932. Den første olympiske boksemedaljen kom i 1952 i Helsingfors, da John McNally vant sølv. I 1956 i Melbourne fulgte fire medaljer, med sølv til Fred Tiedt og bronse til Tony Byrne, Fred Gilroy og John Caldwell.
I 1992 i Barcelona ble Michael Carruth den første irske olympiske boksemesteren, mens Wayne McCullough vant sølvmedalje. Fra 2003 finansierte Irish Sports Council High Performance-enheten, som la grunnlaget for de senere suksessene. London 2012 ble det beste mesterskapet noensinne med fire medaljer, deriblant olympisk gull til Katie Taylor.