Kung Fu

Hva er Kung Fu?

Kung Fu, også skrevet gongfu, er i Vesten en mye brukt samlebetegnelse for kinesisk kampsport. På kinesisk betyr gongfu opprinnelig ferdighet som er bygget opp gjennom tid, innsats og øvelse. Wushu er det bredere kinesiske begrepet for kampsport og brukes i dag også om den moderne, regulerte idrettsformen.

Det finnes ikke bare én Kung Fu-stil. Det dreier seg om hundrevis av systemer, familier og skoler med egne teknikker, treningsmetoder, filosofier og historiske linjer. Wing Chun, Shaolin, Hung Gar, Tai Chi, Bagua Zhang, Xing Yi Quan, Praying Mantis og moderne wushu kan være svært forskjellige fra hverandre og likevel høre inn under den samme brede betegnelsen.

Tradisjonell kunst og moderne idrett

Tradisjonell kinesisk kampsport kan kombinere selvforsvar, partnert­rening, former, våpen, kondisjon, meditasjon og kulturelle verdier. Moderne wushu benytter standardiserte former og konkurranseregler. Sanda, også kalt sanshou, er fullkontaktdisiplinen med slag, spark, clincharbeid, nedtakninger og kast. Disse formene henger sammen, men bør ikke fremstilles som det samme treningssystemet.

• Tradisjonelle stiler legger ofte vekt på overføring, former, anvendelser og skolens identitet.
• Wushu Taolu fokuserer på standardiserte og bedømte bevegelsesformer.
• Sanda bruker et konkurranseformat for kinesisk striking, clincharbeid og kast.

Tidlig historie

Kinesisk kampsport utviklet seg ut fra ulike behov: selvforsvar, jakt, militær trening, fysisk aktivitet og konkurranse. Gamle kilder beskriver bryting, våpentrening og nærkamp, men den nøyaktige opprinnelsen til mange moderne stiler kan ikke fastslås.

Legender knytter noen ganger kinesisk kampsport til Den gule keiseren, Bodhidharma eller Shaolintempelet. Slike fortellinger er viktige for kulturen og identiteten til bestemte skoler, men er ikke automatisk historiske bevis. Dokumenterte kilder om metoder, konkurranser og treningsformer blir særlig tydeligere fra senere historiske perioder.

Shaolin og utviklingen av tradisjoner

Shaolintempelet på Songshan i Henan ble grunnlagt på slutten av 400-tallet. Historiske kilder beskriver senere munker, stavtrening og templets rolle i væpnede konflikter. Den kjente forestillingen om at Bodhidharma oppfant hele Shaolin-kungfuen, oppstod langt senere og må betraktes som en legende.

Fra 1500- og 1600-tallet finnes det flere kilder som beskriver Shaolinmunker og våpentreningen deres. Staven ble et viktig symbol og en praktisk ferdighet. Disse kildene beviser imidlertid ikke at det fantes én uforanderlig Shaolin-stil som har gitt opphav til alle dagens systemer.

Filosofi og samfunn

Kinesisk kampsport ble påvirket av taoistiske, konfusianske og buddhistiske ideer, men også av militær strategi og helsepraksis. Begreper som balanse, disiplin, timing, avspenning og selvkontroll fikk sin egen betydning i ulike skoler.

I republikktiden ble kinesisk kampsport tilgjengelig for et bredere publikum. Organisasjoner, håndbøker, demonstrasjonsteam og Central Guoshu Academy bidro til standardisering og utbredelse. Etter 1949 utviklet kinesiske myndigheter også moderne wushu som en regulert idrett med standardiserte former og konkurransegrener.

Fra Guoshu til moderne wushu

I første halvdel av det tjuende århundret ble begreper som guoshu, det vil si nasjonal kunst, brukt for å knytte kinesisk kampkunst til nasjonal identitet. Skoler, foreninger og eksamener gjorde videreføringen mer systematisk. Samtidig forble familie- og lærer–elev-linjer viktige for tradisjonelle stiler.

Fra 1950-tallet ble wushu i Kina videre standardisert som idrett og demonstrasjonsform. Taolu bruker faste bevegelsesserier som vurderes ut fra blant annet holdning, hastighet, balanse, kraft og utførelse. Sanda utviklet seg som en kontrollert fullkontaktdisiplin med kinesiske slagteknikker og kast.

Global utbredelse

Den kinesiske borgerkrigen og de politiske endringene etter 1949 førte til at mange mestere flyttet til Hongkong, Taiwan og andre land. Gjennom kinesiske samfunn, nye skoler, filmer og internasjonale konkurranser spredte ulike stiler seg over hele verden.

Bruce Lee, Jackie Chan, Jet Li og andre film- og wushupersonligheter gjorde kinesisk kampkunst synlig for et globalt publikum. Filmer er underholdning og bruker ofte overdrivelser, men de har likevel bidratt til internasjonal interesse for idretten og kulturen.

Tradisjon kontra konkurranse

Moderne wushu og tradisjonell kung fu er ikke motsetninger, men legger vekt på ulike ting. Konkurransewushu belønner en standardisert utførelse, mens tradisjonelle skoler kan legge større vekt på stilidentitet, former, anvendelser, våpen eller en spesifikk overføringslinje. Kvaliteten på et system kan ikke måles utelukkende ut fra akrobatikk eller konkurranseresultater.

Tren i kung fu

En komplett kung fu-trening begynner med grunnarbeid. Det omfatter kroppsholdning, fotarbeid, slag, spark, blokkeringer, vendinger, fall, bevegelighet og kondisjon. Gjentakelse bygger ikke bare opp teknikken, men også timing, koordinasjon og evnen til å opprettholde god holdning når du er sliten.

De fire byggesteinene

• Grunnlag og stillinger danner det strukturelle grunnlaget for balanse, styrke og forflytning.
• Former er serier av bevegelser som trener holdning, rytme, pust, hukommelse og teknikk.
• Anvendelser knytter teknikker sammen med partnerarbeid, motstand og et bestemt konkurranse- eller selvforsvarsscenario.
• Våpen trener rekkevidde, koordinasjon, fotarbeid og kontroll når dette hører til stilen.

Former er ikke kamp i seg selv

Taolu og tradisjonelle former kan inneholde praktiske bevegelser, men en solokata er ikke et bevis på at en teknikk fungerer under motstand. Til det trengs partnerdriller, dui lian eller dui da, kontrollert sparring og realistiske anvendelser. En god skole gjør det tydelig hvilket formål en øvelse har.

Meditasjon, pust og qigong forekommer i noen skoler som en del av fokus, avslapning og kroppsbevissthet. Qi er et tradisjonelt kinesisk begrep med flere betydninger. Påstander om qi som målbar overnaturlig energi er ikke forenlige med moderne vitenskapelig kunnskap om fysiologi og fysikk.

Bygg opp treningen på en trygg måte

Begynn med bevegelighet, kontroll og enkle partnerøvelser. Våpen, hard kroppskondisjonering, høye spark og intensiv sparring hører først hjemme i treningen når teknikk, tilsyn og beskyttelse er på plass. En god lærer tilpasser belastningen til alder, erfaring og evne til å hente seg inn igjen.

Kung Fu verden over

Kinesisk kampsport praktiseres over hele verden på tradisjonelle skoler, wushuforeninger, universiteter, konkurranselag og treningssentre for mosjonister. Den internasjonale scenen består av mange ulike stiler og organisasjoner, så navnet Kung Fu betyr ikke automatisk det samme pensumet eller graderingssystemet.

Wushu og Sanda

Moderne wushu består hovedsakelig av Taolu og Sanda. Taolu bruker standardiserte solo- og partnersekvenser med bare hender eller våpen. Sanda er en konkurranseform der slag, spark, clinch, nedtakninger og kast kombineres. Begge grenene er knyttet til kinesisk kampsport, men har egne regler og treningsmål.

Kultur, film og hiphop

Wuxia-litteratur, kinesisk opera og Hongkong-actionfilmer har hatt stor innflytelse på det visuelle uttrykket i kinesisk kampsport. Bruce Lee ble et verdensomspennende ikon på 1970-tallet. Filmene hans og populariteten til kungfufilmer i New York påvirket også tidlig breaking- og hiphopkultur, blant annet bevegelser, battles og forestillingen om konfrontasjonen mellom mestere.

Denne innflytelsen var viktig, men ikke den eneste. Hiphop og breaking oppsto fra flere musikalske, sosiale og dansekulturelle miljøer. Kungfu-filmen ga inspirasjon og et visuelt uttrykk, men forklarer ikke opprinnelsen alene.

Kung Fu i Nederland

I Nederland praktiseres Kung Fu ved tradisjonelle skoler, moderne wushuforeninger og bredere sentre for østlig kampsport. Tilbudet er regionalt fordelt, og innholdet varierer mye fra skole til skole. Ett sted legges det vekt på Wing Chun eller Hung Gar, et annet på Shaolin, Tai Chi, former, våpen, Sanda eller konkurransewushu.

Vanlige retninger

• Wing Chun med korte teknikker, direkte linjer, partnerøvelser og selvforsvarsorientert trening.
• Shaolin Kung Fu med former, stillinger, fysisk trening, våpen og noen ganger qigong eller Sanda.
• Hung Gar med sterke stillinger, kraftfulle håndteknikker og innflytelse fra dyresystemer.
• Moderne wushu med Taolu og Sanda som separate konkurransegrener.

Hvor kan du trene?

Det finnes eksempler på skoler og foreninger blant annet i Amsterdam, Haarlem, Utrecht, Haag, Rotterdam og Groningen. Apeldoorn nevnes i nederlandske kilder som et sted for aktiviteter i regi av forbund. Sjekk alltid den aktuelle timeplanen, stilen, nivået og om skolen arbeider rekreasjons-, tradisjons- eller konkurranseorientert.

Wushu Bond Nederland og Verenigde Kungfuscholen Nederland er eksempler på nederlandske organisasjoner som representerer ulike deler av feltet. Også bredere kampsportorganisasjoner kan tilby varianter av Kung Fu. Det finnes ingen enkelt skole eller organisasjon som representerer alle kinesiske stiler.

En god prøvetime

Spør under en prøvetime hva som trenes konkret: former, anvendelser, sparren, våpen, Sanda eller en kombinasjon av dette. Se om læreren legger vekt på sikkerhet, respekt og tydelige forklaringer. Den riktige skolen er ikke automatisk den hardeste eller mest spektakulære, men stedet der treningsmålene er tydelige og du kan lære på en bærekraftig måte.

Stilfamilier og klassifiseringer

Kinesisk kampsport deles ofte inn i familier, skoler eller men. Andre inndelinger tar utgangspunkt i region, religiøs eller filosofisk innflytelse, dyresystemer, slektslinjer eller forskjellen mellom interne og eksterne treningsmetoder.

Nord og sør

Nord–sør-inndelingen er et nyttig historisk hjelpemiddel, men ingen fast regel. Nordlige stiler forbindes ofte med større bevegelser, mobilitet og høye spark. Sørlige stiler assosieres ofte med sterke stillinger, kort kraft og håndteknikker. I praksis inneholder mange systemer begge elementene, og forskjellene har blitt mindre tydelige gjennom utveksling mellom regioner.

Interne og eksterne

Interne stiler som Tai Chi, Bagua Zhang og Xing Yi Quan legger i sine egne tradisjoner ofte vekt på avspenning, struktur, kroppslig forbindelse og å omdirigere kraft. Eksterne metoder legger oftere vekt på fysisk kondisjon, styrke og direkte teknikk. Begrepene betyr ikke at den ene stilen bare er myk og den andre bare hard: Nesten alle komplette systemer arbeider med flere kvaliteter.

Dyresystemer bruker egenskaper fra for eksempel tiger, trane, slange, leopard, drage, ape eller kneler som treningsbilder og taktiske metaforer. Det betyr ikke nødvendigvis at en stil bokstavelig talt prøver å etterligne et dyr.

Wushu, Taolu og Sanda

Wushu er den moderne idrettsformen som ble videre standardisert i Kina fra 1900-tallet. Taolu består av bedømte bevegelsessekvenser med bare hender eller våpen. Dommerne ser blant annet på holdning, balanse, hurtighet, kraft, presisjon og utførelse. Noen moderne rutiner inneholder spektakulære hopp og snurrer som først og fremst hører konkurranseformen til.

Sanda er kontaktgrenen. Den kombinerer kinesiske bokseteknikker og spark med clincharbeid, kick catches, takedowns og kast. Sanda har egne regler for beskyttelsesutstyr, runder, clinchvarighet og poenggivning. Den er beslektet med tradisjonelle anvendelser og lei tai, men er ikke identisk med enhver tradisjonell kung fu-stil.

Former kontra anvendelse

En solovorm trener rytme, holdning, pust, koordinasjon og hukommelsen for teknikker. Partnersekvenser, dui lian og dui da tilfører timing og reaksjon. Først med kontrollert motstand og sparren blir det tydelig hvordan en utøver tar valg under press. En god trening bruker derfor former og anvendelse side om side.

Wude: kampmoral

Mange tradisjonelle kinesiske skoler snakker om wude, altså kampmoral. Begrepet knytter teknisk utvikling til atferd. Dydene i handling omfatter for eksempel ydmykhet, ærlighet, respekt, rettferdighet og tillit. Åndens dyder omfatter mot, tålmodighet, utholdenhet og viljestyrke.

Wude er ikke et universelt kvalitetsstempel, og hver skole legger vekt på ulike ting. I praksis betyr det blant annet at du respekterer læreren og treningspartnerne dine, tar ansvar for teknikken din og ikke bruker ferdighetene dine til å skremme andre.

Tradisjon og et kritisk blikk

Innen kinesisk kampkunst finnes det diskusjoner om avstamning, påstander om stilens opphav, grader, religion, nasjonalisme og spørsmålet om hvilke teknikker som faktisk er blitt overlevert gjennom historien. Et navn, en tittel eller en gammel legende er ikke automatisk et bevis på kvalitet. Dyktige utøvere kan respektere tradisjonen og samtidig være åpne for etterprøvbar historie, sikkerhet og redelig undervisning.

Påstander om usårbarhet, hemmelige krefter eller qi som en overnaturlig energi bør også vurderes kritisk. Den kulturelle betydningen av slike ideer kan være stor, men det gjør dem ikke til vitenskapelig dokumenterte fysiske virkninger.

Mestere og innflytelsesrike utøvere

Historien om kinesisk kampsport omfatter historiske lærere, konkurranseutøvere, filmstjerner og legendariske skikkelser. Yang Luchan, Wong Fei Hung, Huo Yuanjia, Ip Man, Bruce Lee, Jackie Chan, Jet Li, Donnie Yen og Wu Jing har på hver sin måte bidratt til å synliggjøre kinesisk kampsport.

I Nederland nevnes blant andre Wong Kiu, D. Wachtberger, Kong Fan Wei, Chen Lung Li, Q.R. Zhao og Earl Blijd i forbindelse med utbredelsen av Wing Chun, tradisjonell Kung Fu, Jing Wu, wushu og Sanda. Earl Blijd, som ble født på Curaçao og senere bosatte seg i Groningen, ble kjent gjennom Wushu Society Bao Trieu og sitt arbeid med tradisjonelle stilarter, moderne wushu, Sanda og kinesisk løve- og dragedans.

Disse navnene utgjør ikke en fullstendig rangering av nederlandske mestere. Opplysninger om avstamning, titler og organisatoriske funksjoner bør alltid kontrolleres hos den aktuelle skolen, føderasjonen eller kilden. En lærers verdi viser seg til syvende og sist også gjennom trygg undervisning, tydelig teknikk, god oppfølging og studentenes utvikling.

Fra trening til fellesskap

For mange utøvere er Kung Fu ikke bare en samling teknikker, men en langvarig praksis der kropp, oppmerksomhet, disiplin og fellesskap møtes. Det gir rom både for den tradisjonelle eleven som ønsker å fordype seg i en stil og en linje, og for utøveren som søker former, Sanda eller praktisk partnertening.

Kung Fu i film og populærkultur

Filmer er ingen treningshåndbok, men de har spilt en enorm rolle i det globale bildet av Kung Fu. Dette utvalget kombinerer klassiske Hongkong-produksjoner, moderne wuxia, historisk fiksjon og filmer som ser på kinesisk kampsport med humor eller fantasi.

• Hero (2002) - Zhang Yimous visuelt storslåtte wuxiafilm med Jet Li, Tony Leung og Maggie Cheung, der lojalitet, makt og offer står sentralt.
• Kung Fu Hustle (2004) - Stephen Chows komiske og overdådige blanding av gangsterfilm, fantasi og klassisk Kung Fu.
• Fearless (2006) - en dramatisert film om Huo Yuanjia, med fokus på ære, forandring og konsekvensene av berømmelse.
• Ip Man (2008) - Donnie Yen spiller Wing Chun-mesteren i et historisk drama som kombinerer fakta og filmisk fantasi.
• Iron Monkey (1993) - en energisk Hongkong-film om kampsport av Yuen Woo-ping, med en maskert kjemper, sosial ulikhet og spektakulær koreografi.
• Shaolin (2011) - et krigsdrama om makt, tap og frelse rundt Shaolin-tempelet.
• Big Trouble in Little China (1986) - John Carpenters amerikanske kultfilm bruker kinesisk kampsport, fantasi og folklore i et bevisst overdreven eventyr.
• The 36th Chamber of Shaolin (1978) - Gordon Liu spiller en elev som gjennom hard trening blir en kjemper og lærer.
• The Eight Diagram Pole Fighter (1984) - et historisk actionepos av Lau Kar-leung med familie, tap og intensiv våpentrening.
• Challenge of the Masters (1976) - en klassisk film om disiplin, veiledning og den lange veien mot moden kampsport.
• Fists of the White Lotus (1980) - en hevnhistorie om Shaolin-elever, hemmelig trening og White Lotus-klanen.
• Crouching Tiger, Hidden Dragon (2000) - Ang Lees internasjonalt prisbelønte wuxiafilm knytter sammen sverdkunst, kjærlighet, frihet og plikt.
• Detective Dee: Mystery of the Phantom Flame (2010) - et mystisk eventyr der etterforskning, hoffintriger og fantasifull action møtes.
• Dragon (2011) - Donnie Yen spiller en mann hvis fortid blir undersøkt av en målbevisst detektiv, med kampsportaction som en del av mysteriet.
• Drunken Master (1978) - Jackie Chan kombinerer komedie, disiplin og en særegen treningsstil i en klassiker fra Hongkong-kinoen.

Fra film til musikk og dans

Bruce Lees filmer og den bredere populariteten til kungfu-kino påvirket også den tidlige hiphopkulturen. I New York tok b-boys og andre dansere opp bilder av lave stillinger, kampbevegelser og den dramatiske konfrontasjonen mellom to motstandere. Breaking utviklet seg fra flere kilder, men Kung Fu-filmer ga et gjenkjennelig bevegelsesspråk og inspirasjon til battles.

Se på filmer som kulturelle tolkninger, ikke som historiske dokumentarer eller bevis på at en stil trenes nøyaktig slik. Den mest interessante likheten med ekte Kung Fu ligger ofte i vektleggingen av disiplin, timing, karakter og forholdet mellom lærer og elev.