Tidlig historie
Kinesisk kampsport utviklet seg ut fra ulike behov: selvforsvar, jakt, militær trening, fysisk aktivitet og konkurranse. Gamle kilder beskriver bryting, våpentrening og nærkamp, men den nøyaktige opprinnelsen til mange moderne stiler kan ikke fastslås.
Legender knytter noen ganger kinesisk kampsport til Den gule keiseren, Bodhidharma eller Shaolintempelet. Slike fortellinger er viktige for kulturen og identiteten til bestemte skoler, men er ikke automatisk historiske bevis. Dokumenterte kilder om metoder, konkurranser og treningsformer blir særlig tydeligere fra senere historiske perioder.
Shaolin og utviklingen av tradisjoner
Shaolintempelet på Songshan i Henan ble grunnlagt på slutten av 400-tallet. Historiske kilder beskriver senere munker, stavtrening og templets rolle i væpnede konflikter. Den kjente forestillingen om at Bodhidharma oppfant hele Shaolin-kungfuen, oppstod langt senere og må betraktes som en legende.
Fra 1500- og 1600-tallet finnes det flere kilder som beskriver Shaolinmunker og våpentreningen deres. Staven ble et viktig symbol og en praktisk ferdighet. Disse kildene beviser imidlertid ikke at det fantes én uforanderlig Shaolin-stil som har gitt opphav til alle dagens systemer.
Filosofi og samfunn
Kinesisk kampsport ble påvirket av taoistiske, konfusianske og buddhistiske ideer, men også av militær strategi og helsepraksis. Begreper som balanse, disiplin, timing, avspenning og selvkontroll fikk sin egen betydning i ulike skoler.
I republikktiden ble kinesisk kampsport tilgjengelig for et bredere publikum. Organisasjoner, håndbøker, demonstrasjonsteam og Central Guoshu Academy bidro til standardisering og utbredelse. Etter 1949 utviklet kinesiske myndigheter også moderne wushu som en regulert idrett med standardiserte former og konkurransegrener.