Brasiliansk jiu-jitsu

Fra Japan til Brasil: historien om opprinnelsen

Historien om BJJ begynner i Japan mot slutten av 1800-tallet. Jigoro Kano utviklet judo fra tradisjonell japansk jiujitsu i 1882 og skapte en mer systematisk og trygg form for grappling. En av Kanos mest talentfulle elever var Mitsuyo Maeda, en utrettelig konkurranseutøver som reiste verden rundt og demonstrerte judo og jiujitsu under utfordringskamper i Europa samt Nord- og Sør-Amerika.

I 1914 kom Maeda til Brasil. Der møtte han Gastao Gracie, en lokal forretningsmann som hjalp ham med å etablere seg i landet. Til gjengjeld lærte Maeda Carlos Gracie, Gastos eldste sønn, jiujitsu. Carlos begynte deretter å trene brødrene sine, blant dem den yngste, Helio.

Helio Gracie og fødselen til BJJ

Helio Gracie var en spinkel gutt som ikke klarte å utføre de fysisk krevende judoteknikkene. Av nødvendighet begynte han å tilpasse disse teknikkene, med større vekt på hevarm, timing og kroppsmekanikk enn på styrke. Disse tilpasningene ble det filosofiske og tekniske grunnlaget for det som skulle bli brasiliansk jiujitsu: et system som gjør det mulig for den fysisk mindre eller svakere personen å overleve mot en større motstander på bakken og få motstanderen til å tappe ut.

Helio beviste systemet sitt ved å kjempe mot noen av verdens tøffeste menn, blant annet den berømte kampen på 3 timer og 45 minutter mot den japanske judoutøveren Masahiko Kimura i 1951. Kimura var så imponert at han tilbød Helio et stipend til Japan. Grepet rundt begge skuldrene som Kimura til slutt beseiret ham med, er fortsatt kjent over hele verden som «Kimura», til hans ære.

UFC 1 og det globale gjennombruddet

Gracie-familien hadde en tradisjon med åpne utfordringskamper, «vale-tudo»-kamper, for å bevise hvor effektivt systemet deres var. I 1993 deltok Royce Gracie, Helios sønn, i den første Ultimate Fighting Championship-turneringen i Denver, Colorado. Konseptet var enkelt: La utøvere fra ulike disipliner møte hverandre med minimale regler.

Royce vant UFC 1, UFC 2 og UFC 4, og beseiret ofte motstandere som var mye større enn ham selv ved å ta kampene til bakken og få dem til å tappe ut med teknikker de fleste utøverne aldri hadde sett før. Verden fulgte vantro med på at en spinkel brasilianer i en gi fikk brytere, boksere og kickboksere til å tappe ut med kvelninger. Nesten over natten ble BJJ den mest omtalte kampsporten i verden.

Budskapet var tydelig: Den som ikke behersket bakkekamp, var ikke en komplett utøver. Alle seriøse MMA-treningssentre i verden la BJJ til treningsprogrammet. Idretten så seg aldri tilbake.

Utviklingen av BJJ

1990-tallet – MMA-revolusjonen: Dominansen til Royce Gracie i UFC setter BJJ på kartet. Lag som Gracie Barra, Alliance og Carlson Gracie begynner å fostre utøvere i verdensklasse.

2000-tallet – sports-BJJ vokser: IBJJF (International Brazilian Jiu-Jitsu Federation) standardiserer konkurransene. Verdensmesterskapet i Rio de Janeiro blir sportens mest prestisjefylte arrangement. Sortbelteklassene blir eksepsjonelt konkurransepregede.

2010-tallet – No-Gi og submission-only: En ny generasjon driver sporten mot No-Gi-konkurranser og formater der bare en submission avgjør resultatet. Polaris, Quintet, EBI og ADCC får stadig større anerkjennelse. Grapplere som Gordon Ryan, Craig Jones og Garry Tonon redefinerer hvordan grappling på toppnivå ser ut.

2020-tallet – global mainstreamsport: BJJ-akademier finnes i nesten alle land. Millioner av toppidrettsutøvere, kjendiser og mosjonister trener sporten. Den er nå den raskest voksende kampsporten i den vestlige verden.

Gi versus No-Gi – to verdener, én kunst

BJJ består av to parallelle konkurranseverdener: Gi og No-Gi. I Gi-BJJ bruker utøverne den tradisjonelle kimonoen (gi), en jakke og bukse i bomull som er utviklet for å tåle grep. Gi-en skaper et helt annet taktisk landskap: kvelninger med kragen, lapel guards og kontroll over ermene danner grunnlaget. Friksjonen i stoffet senker tempoet og belønner tålmodighet og teknisk presisjon.

No-Gi-BJJ utøves i en rashguard og kort bukse, uten stoff å gripe tak i. Tempoet er høyere, beinknekk spiller en større rolle, særlig heel hooks i moderne No-Gi-konkurranser, og stilen belønner atletiske ferdigheter og dynamiske scrambles. ADCC Submission Wrestling World Championship er den viktigste No-Gi-turneringen og regnes generelt som den tøffeste turneringen å vinne innen grappling.

Gordon Ryan, flere ganger ADCC-mester og vinner av den åpne klassen, representerer høydepunktet innen moderne No-Gi-BJJ. Systemet hans, bygget rundt ryggangrep og innganger til beinknekk under treneren John Danaher, har tegnet bildet av BJJ på toppnivå på nytt og påvirket en hel generasjon grapplere over hele verden.

BJJ-konkurranser – IBJJF og videre

International Brazilian Jiu-Jitsu Federation (IBJJF) er verdens ledende arrangør av Gi-konkurranser. Forbundet arrangerer verdensmesterskapet (Mundials) i Long Beach, europamesterskapet i Lisboa, det panamerikanske mesterskapet og dusinvis av store åpne turneringer. IBJJF-konkurranser er på hvert beltenivå den viktigste veien for Gi-BJJ-utøvere.

I tillegg til IBJJF tilbyr den profesjonelle grapplingkretsen, med Who's Number One (WNO), Polaris, Quintet, Fight to Win og andre organisasjoner, førsteklasses No-Gi-arrangementer med premiepenger og produksjonsverdier som for første gang har brakt grappling til et mainstream-publikum.