Hapkido

Hapkido er en koreansk kampsport som kombinerer smidige leddlåser, kast og omdirigeringsteknikker hentet fra japanske aiki-kampsporter med kraftfulle spark og slag forankret i koreanske kamptradisjoner. Hapkido ble grunnlagt av Choi Yong-sool etter at han kom tilbake fra Japan etter andre verdenskrig, og betyr «veien til samordnet kraft» – noe som gjenspeiler kjerneprinsippet om å bruke sirkulære bevegelser og ki (indre energi) til å kontrollere og omdirigere motstanderens kraft. Det er et av Koreas mest omfattende selvforsvarssystemer og undervises i det koreanske militæret og politiet, i tillegg til sivil trening over hele verden.

Opprinnelse – Daito-ryu møter koreansk kampsport

Choi Yong-sool tilbrakte omtrent 30 år i Japan – fra barndommen og frem til slutten av andre verdenskrig – med å trene Daito-ryu Aiki-jujutsu under Sokaku Takeda. Daito-ryu er den samme rotkunsten som Morihei Ueshiba hentet inspirasjon fra for å skape aikido, noe som gjør hapkido og aikido til kampkunstneriske slektninger med en felles stamfar. Da Choi returnerte til Korea i 1945, begynte han å undervise i kunsten sin i Daegu, først under navnet Yawara eller Daedon.

Koreanske elever – særlig Ji Han-jae, som senere skulle videreutvikle og gjøre hapkido kjent – utvidet systemet ved å integrere tradisjonelle koreanske sparketeknikker og tilføre de kraftfulle høye sparkene som skiller hapkido fra de japanske slektningene. Ji Han-jae tilskrives æren for å ha lagt til slag- og sparkerepertoaret som gjør hapkido til et komplett stående kampsystem i stedet for en ren grapplingkunst.

Hapkido vs. aikido – viktige forskjeller

Selv om hapkido og aikido har samme Daito-ryu-opphav, utviklet de seg i svært forskjellige retninger. Aikido legger vekt på flytende harmoni, sirkulær avledning og unngår generelt direkte slag. Hapkido er mer direkte kamporientert – det omfatter kraftfulle spark, inkludert høye spark og hoppespark, samt slag og albue- og kneslag, i tillegg til et arsenal av leddlåser og kast. Hapkido legger også større vekt på både lineære og sirkulære teknikker og har en tydeligere selvforsvarsorientering.

Hapkido praktiseres av den koreanske hærens kommando for spesialkrigføring og er tatt i bruk av politistyrker i Sør-Korea og internasjonalt som et praktisk system for nærkamp. Denne operative arven preger den mer aggressive og kampeffektive karakteren.

Trening i Hapkido

Hapkido-trening omfatter tre hovedområder: sparketeknikker (inkludert sirkulære, lineære og hoppende spark i alle høyder), leddlåser (håndleddslåser, armlåser, skulderlåser og fingerlåser utført fra stående og liggende posisjoner) samt kast- og nedtakningsteknikker (hentet fra Daito-ryu og supplert med koreanske brytetradisjoner).

De tre grunnprinsippene i Hapkido – Hwa (harmoni/manglende motstand), Won (sirkulær bevegelse) og Yu (rennende vann) – veileder all teknisk utførelse. Utøverne lærer å vike for kraft i stedet for å møte den direkte, avlede den gjennom sirkulære bevegelser og flyte mellom teknikkene uten å stoppe.

Beltesystemet går fra hvitt via gult, grønt, blått og rødt til svart (med dan-grader). Fremgang krever at utøveren viser teknisk ferdighet i hele pensum på hvert gradstrinn.

Hapkido-utstyrsguide

Hapkido-uniform (dobok): Ligner på en Taekwondo- eller Karate-uniform – lett bomullsjakke og bukser, vanligvis hvite. Beltefargen angir graden.

Munnbeskytter og susp: Nødvendig for sparringøkter med fullkontaktsspark og -slag.

Sparringutstyr: For kontakttrening – hansker, leggbeskyttere, fotbeskyttere og hodebeskyttelse. Hapkido-sparring kan være fullkontakt avhengig av klubb og nivå.

Tradisjonelle våpen: Stav (jang bong), kort stav (dan bong) og kniv (kal) er standardvåpen i Hapkido, og brukes både til angrep og forsvar.