Jiu-Jitsu

Hva er Jiu-Jitsu?

Jiu-Jitsu, også skrevet som Jujutsu eller Jujitsu, er ikke én enhetlig stil, men en samlebetegnelse for japanske kampkunster og senere systemer. Betydningen av jū forbindes med smidighet, å gi etter og tilpasning; jutsu betyr kunst, teknikk eller ferdighet.

Avhengig av ryu eller moderne skole kan pensumet omfatte kast, fallteknikker, kontrollgrep, bakkekamp, leddteknikker, slagteknikker og våpentrening. Derfor bør Jiu-Jitsu alltid beskrives sammen med den spesifikke skolen, linjen eller konkurranseformen.

Klassiske japanske ryū

Mange klassiske jujutsu-systemer oppsto i Japan som metoder for nærkamp, noen ganger for en ubevæpnet eller lett bevæpnet kriger mot en bevæpnet motstander. Den historiske konteksten varierte mellom perioder og ryū. Ikke alle skoler var utelukkende ubevæpnede, og ikke alle skoler hadde samme tekniske fokus.

Begrepet jujutsu ble brukt om ulike eldre betegnelser og tradisjoner, blant annet kumiuchi, yawara, taijutsu og torite. Eksempler på ryū som forbindes med jujutsu eller bredere bujutsu-tradisjoner, er Takenouchi-ryū, Shindō Yōshin-ryū, Tenjin Shin’yō-ryū, Kitō-ryū, Yagyū Shingan-ryū og flere andre skoler.

Koryū og gendai

Med koryū menes eldre kampkunsttradisjoner som oppsto før den moderne reformperioden. Gendai jujutsu viser til moderne systemer som ble grunnlagt senere, og som ofte kombinerer elementer fra judo, jujutsu, karate, aikido, bryting eller andre disipliner. Begrepene og grensene brukes ikke på samme måte av alle organisasjoner.

Et skolenavn eller japansk terminologi beviser i seg selv ikke en ubrutt historisk overføring. Linje, pensum og grunnleggelseshistorie må kontrolleres separat.

Fra samuraikontekst til moderne treningsform

I tidligere tradisjoner innen kampkunst kunne teknikkene være tilpasset kamp i rustning, mens senere Edo-systemer oftere tok høyde for motstandere i vanlige klær. Da samfunnet gikk over til å bli moderne, endret formålet, utstyret og treningsmetodene seg.

På 1800- og 1900-tallet ble mange tradisjoner tilpasset undervisning, selvforsvar, politi, oppvisning eller sport. Derfor er moderne undervisning ikke nødvendigvis en fullstendig rekonstruksjon av historisk trening på slagmarken.

Trening og læreplan

En moderne jiu-jitsu-skole kan arbeide med atemi, kast, bakketeknikker, immobiliseringer, kontrollerte leddteknikker, frigjøringer og fallteknikk. Forholdet mellom disse delene varierer sterkt fra skole til skole. Noen tradisjonelle ryu trener i tillegg på former, etikette, våpen eller spesifikke scenarioer.

Trygg trening bruker matter, kontrollert motstand, tydelige avtaler og en trinnvis oppbygning. Risikofylte teknikker øves under oppsyn og utdypes ikke som praktisk instruksjon i denne oppføringen.

Sportjujutsu

Innen Ju-Jitsu International Federation finnes blant annet Duo System, Fighting System og Ne-Waza. Regler bestemmer hvilke kombinasjoner av slag, kast, grappling og submissions som er tillatt. Andre forbund bruker andre formater.

Avledede og beslektede kampsporter

Judo ble satt sammen av Kanō Jigorō med utgangspunkt i flere jujutsu-kilder. Brasiliansk jiu-jitsu utviklet seg i Brasil gjennom påvirkning fra judo og jujutsu, blant annet linjen rundt Mitsuyo Maeda, Carlos Gracie, Luiz França og Oswaldo Fadda. Aikido oppsto gjennom Morihei Ueshibas videreutvikling av blant annet Daitō-ryū aiki-jūjutsu, mens sambo sprang ut av flere sovjetiske og regionale kilder innen bryting og kampkunst.

Disse forbindelsene utgjør ikke en enkel, rett slektslinje. Hver moderne kampkunst har egne grunnleggere, regler, pensum og historiske utvikling.

Bartitsu og vestlige systemer

Edward William Barton-Wright innarbeidet jujutsu-påvirkning i Bartitsu mot slutten av 1800-tallet, sammen med blant annet boksing, savate og stavkamp. Senere oppsto moderne systemer over hele verden som kombinerte japansk terminologi og teknikker med lokale treningskulturer.

Jiu-jitsu i Nederland

Ifølge nederlandske budokilder ble japansk jiu-jitsu introdusert i Nederland rundt begynnelsen av 1900-tallet. P.M.C. Toepoel regnes i flere historiske oversikter som en viktig tidlig lærer i Haag. Amsterdam nevnes også i forbindelse med tidlige leksjoner. Den nøyaktige rekkefølgen og innflytelsen til de første pionerene varierer mellom kildene.

På 1930-tallet oppsto mer organiserte skoler og promoteringstiltak. Navn som går igjen i nederlandske historieskrifter, er Johan van der Bruggen og Maurice van Nieuwenhuizen. Rollene deres som den første, viktigste eller offisielle pioneren tilskrives de aktuelle kildene.

Etter andre verdenskrig oppsto nederlandske organisasjoner og graderingssystemer, blant annet det nevnte kirsebærblomstringssystemet. Tradisjonell jiujitsu er i dag en del av den nederlandske idrettsstrukturen under Judo Bond Nederland, som blant annet arrangerer dan-graderinger og nasjonale mesterskap i henhold til sine egne gjeldende regler.

I tillegg til tradisjonell jiujitsu har Nederland en egen BJJ-scene med egne skoler, forbund og turneringer. De to disiplinene omtales noen ganger samlet som jiu-jitsu i dagligtale, men har ulike læreplaner og konkurranseregler.

Brasiliansk jiu-jitsu

Brasiliansk jiu-jitsu legger vanligvis større vekt på bakkeposisjon, kontroll og submission-grep enn mange tradisjonelle japanske skoler. Den brasilianske utviklingen er knyttet til flere lærere og linjer, blant andre Mitsuyo Maeda, Gracie-familien, Luiz França og Oswaldo Fadda. Suksessen til BJJ-utøvere i de tidlige UFC-stevnene bidro sterkt til den globale oppmerksomheten rundt bakkekamp i MMA.

Judo og kuzushi

Judo ble utviklet av Kanō Jigorō fra flere jujutsu-ryu. Prinsippet med kuzushi viser til å forstyrre balansen og posisjonen før et kast eller en kontrollteknikk utføres. Dette prinsippet finnes også i ulike former i andre jujutsu-systemer.

Nederlandsk stavemåte og betegnelser

Stavemåten Jujutsu følger japansk romanisering; Jiu-Jitsu og Ju-Jitsu er eldre eller internasjonalt utbredte varianter. Hvilket navn en skole bruker, sier ikke automatisk noe om skolens historiske linje.

Tren trygt

Kast, låser, kontrollteknikker og bakkearbeid krever kyndig veiledning. Tren med passende beskyttelse, respekter tap-outs, og stopp ved smerte, svimmelhet eller tap av kontroll. Selvforsvarstrening gir ingen garanti for sikkerhet; nedtrapping og å unngå vold er fortsatt førstevalget.