Jiu-Jitsu

Jiu-Jitsu

  • Den gamle japanske moderkunsten bak både judo og brasiliansk jiu-jitsu. Utviklet av samuraier, spredt over hele verden og holdt i live i Brasil av Gracie-familien.
  • Den gamle japanske moderkunsten med kast, leddlåser og kvelninger som ga opphav til både judo og brasiliansk jiu-jitsu. Utviklet av samuraier som et slagmarkssystem når våpen gikk tapt – den opprinnelige grappling-kunsten.

Stats

Opprinnelse
Japan
Grunnlagt
1532
Organisasjon
Ju-Jitsu International Federation

Jiu-Jitsu (også skrevet Jujutsu eller Jujitsu) er den gamle japanske kampsporten som både judo og brasiliansk jiu-jitsu har sitt utspring fra. Det er et omfattende ubevæpnet kampsystem utviklet av samuraier for å overleve på slagmarken, og omfatter kast, leddlåser, kvelninger, slag og kontroll på bakken. Jiu-Jitsu er roten til det moderne grappling-treet – dens innflytelse på kampsport verden over er uten sidestykke.

Historie

Opprinnelse: Samuraienes ubevæpnede kamp

Jiu-Jitsu utviklet seg i det føydale Japan som samuraiklassens system for ubevæpnet kamp. På en slagmark, der en kriger kunne miste sverdet eller spydet sitt, trengte han et effektivt system for å bekjempe pansrede motstandere på nært hold. Slag mot hard rustning var ineffektive – derfor la Jiu-Jitsu vekt på kast, leddmanipulasjon og kvelninger for å uskadeliggjøre motstandere.

Hundrevis av ulike skoler (ryu) utviklet seg over hele Japan, hver med sine egne teknikker og sin egen filosofi. Viktige historiske skoler omfatter Takenouchi-ryu (regnes som en av de eldste, grunnlagt ca. 1532), Shindo Yoshin-ryu, Tenjin Shinyo-ryu og Kito-ryu – de to sistnevnte var de viktigste innflytelsene på Jigoro Kano da han skapte Judo i 1882.

Meiji-perioden og Jiu-Jitsus tilbakegang i Japan

Da Japan moderniserte seg under Meiji-restaurasjonen (1868), ble samuraiklassen avskaffet, og tradisjonell kampsport mistet sin offisielle anerkjennelse. Jiu-Jitsu-mestere utvandret i stort antall og spredte kunsten over hele verden. Kanos Judo tok opp de mest praktiske teknikkene og ble den dominerende japanske brytekunsten – men tradisjonell Jiu-Jitsu levde videre, mest dramatisk i Brasil.

Mitsuyo Maeda og den brasilianske forbindelsen

Mitsuyo Maeda – kjent som «grev Koma» – var en Judomester under Kano som reiste verden rundt fra 1904 og fremover og deltok i utfordringskamper over hele Europa, USA, Cuba og til slutt Brasil. Maeda var en pragmatiker som kombinerte tradisjonelle Jiu-Jitsu-teknikker på bakken med Judo, noe som gjorde ham til en av sin tids mest komplette brytere.

Da Maeda slo seg ned i Belém i 1914 og begynte å undervise Gracie-familien, ga han dem nøklene til det som skulle bli brasiliansk Jiu-Jitsu. Gracie-familien videreutviklet og tilpasset læren hans til en ny kampsport – men DNA-et er japansk Jiu-Jitsu hele veien.

Trening

Tradisjonell jiu-jitsu i dag

Tradisjonell japansk jiu-jitsu praktiseres fortsatt over hele verden, selv om den er langt mindre utbredt enn etterkommerne judo og BJJ. Moderne skoler underviser vanligvis i et omfattende pensum som inkluderer: atemi (slag), nage-waza (kasteteknikker), ne-waza (bakketeknikker), kansetsu-waza (leddslåser) og shime-waza (kvelningsteknikker).

Ju-Jitsu International Federation (JJIF) styrer konkurranser i sports-jiu-jitsu globalt, med disipliner som Fighting System (randori), Duo System (demonstrasjoner av selvforsvar) og Ne-Waza (bryting på bakken). Jiu-jitsu har vært en idrett i World Games siden 2001.

Beslektede kampsporter

Jiu-jitsu er den direkte forløperen til judo (Jigoro Kano, 1882), brasiliansk jiu-jitsu (Gracie-familien, via Maeda), aikido (Morihei Ueshiba, basert på Daito-ryu aiki-jujutsu) og sambo (et sovjetisk system som delvis bygger på jiu-jitsu og judo). Alle som forstår røttene til moderne kampsporter, forstår jiu-jitsu.