Taekkyon, også skrevet Taekkyeon eller Taekgyeon, er en tradisjonell koreansk kampsport og konkurranseidrett med rytmisk fotarbeid, spark, fellinger, ubalansering og kast. Idretten ble i 2011 innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Opprinnelse
Sør-Korea
Utforsk videre
01. / Oversikt
Oversikt
Hva er Taekkyon?
Taekkyon, også skrevet Taekkyeon eller Taekgyeon, er en tradisjonell koreansk kampsport og kampidrett. Stilen kjennetegnes av flytende fotarbeid, rytmiske vektforskyvninger, lave og høye spark, feiinger, fellinger og kast. Utøveren forsøker å bringe motstanderen ut av balanse og selv forbli stabil.
Det trekantede fotarbeidet Pumbalki eller Pum balbki danner grunnlaget. Ved stadig å ta steg, bøye seg og fjære opp kan utøveren endre avstand og retning uten å avsløre bevegelsen. Derfor har Taekkyon et danselignende uttrykk, mens teknikkene i konkurranse- og selvforsvarssammenheng er direkte og teknisk krevende.
Taekkyon er ikke det samme som taekwondo. Begge er koreanske kampsporter med spark, men Taekkyon har sin egen rytme, holdning, fotarbeid, konkurransekultur og historiske utvikling. Flere Taekkyon-organisasjoner bestrider dessuten at det finnes en direkte genealogisk linje til taekwondo.
Pumbalki - trekantet, rytmisk og kontinuerlig fotarbeid.
Balansbryting - forstyrre motstanderens holdning og tyngdepunkt.
Spark og feiinger - med ulike treffflater og retninger, ofte kombinert med et steg.
Taejil - kast og fellinger som følger etter at motstanderen er brakt ut av balanse.
Navnet Taekkyon opptrer i en skriftlig kilde fra kong Jeongjos regjeringstid, da han styrte Joseon fra 1776 til 1800. Jaemulbo, også kalt Manmulbo, knyttet en eldre beskrivelse av ubevæpnede konkurranser til datidens Taekkyon. Dette er en tidlig skriftlig henvisning, ikke automatisk et bevis på at den moderne formen allerede var nøyaktig den samme.
Taekkyon ble praktisert i Joseon-perioden som folkelig aktivitet, konkurranse og kampsport. Det forekom på landsbyfester og festivaler, sammen med ssireum, koreansk bryting. Under Dano kunne konkurranser som Gyeollyeon-Taekkyon omfatte flere runder og motstandere.
Gamle avbildninger, blant annet figurer fra koreanske gravkomplekser, knyttes noen ganger til Taekkyon. Identifiseringen av slike stillinger er fortsatt gjenstand for historisk tolkning. Taekkyon bør derfor ikke uten videre fremstilles som direkte dokumentert helt tilbake til Goguryeo-riket.
Tilbakegang og japansk okkupasjon
Mot slutten av Joseon-perioden gikk populariteten tilbake. Eliten så ofte ned på folkelige aktiviteter og kampsport, mens moderne militære og sportslige systemer senere fikk større oppmerksomhet. Under den japanske okkupasjonen av Korea fra 1910 til 1945 ble samlinger og innfødte kulturelle praksiser undertrykt. Taekkyon var derfor nær ved å gå tapt.
Antropologen Stewart Culin beskrev Taekkyon for et vestlig publikum i Korean Games fra 1895. Choe Yeong-nyeon omtalte det i Haedong Jukji fra 1921, blant annet som en «flygende beinteknikk». Disse kildene viser at navnet og praksisen allerede var blitt lagt merke til utenfor Korea før den moderne gjenoppblomstringen.
Bevaring og moderne gjenoppblomstring
Song Deok-gi
Song Deok-gi (1893–1987) var det viktigste kjente bindeleddet mellom tradisjonen fra før krigen og den moderne gjenoppblomstringen. Ifølge tradisjonen lærte han av mester Im Ho og fortsatte å trene i hemmelighet under den japanske okkupasjonen. Formen hans ble kalt Widae, etter Sajik, den høytliggende landsbyen som tradisjonen hans ble knyttet til.
Etter en demonstrasjon i anledning president Syngman Rhees fødselsdag 26. mars 1958 ble Song igjen kjent for offentligheten. Senere ble han ofte omtalt som den siste mesteren i Joseon-tradisjonen. Tilnavnet har kulturell betydning, men «den eneste overlevende mesteren» bør leses som en historisk formulering knyttet til en bestemt kilde.
Shin Han-seung og modernisering
Shin Han-seung (1928–1987), elev av Song og kroppsøvingslærer, utviklet et moderne treningssystem. Det omfattet blant annet faste former, en formell rangstruktur og en sportsorientert organisasjon. Denne moderniseringen bidro til at Taekkyon fikk offisiell anerkjennelse, men skapte også en varig spenning mellom tilhengere av den eldre Widae-formen og modernister.
1. juni 1983 ble Taekkyon utpekt av den sørkoreanske regjeringen som en viktig immateriell kulturarv. Song Deok-gi og Shin Han-seung fikk senere status som levende nasjonalskatter. Etter deres død i 1987 ble denne personlige statusen trukket tilbake, mens den bredere kulturelle anerkjennelsen av Taekkyon besto.
UNESCO og konkurranseidrett
Den første moderne Taekkyon-konkurransen fant ifølge historiske oversikter sted i Busan 30. juni 1985. Arrangementet markerte Taekkyons tilbakekomst som organisert moderne idrett. I november 2011 ble Taekkyon ført opp på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Anerkjennelsen fremhever ikke bare kampteknikk, men også rytme, musikk, fellesskap og kulturelt minne.
Taekkyon-teknikker
Baljil: spark
Taekkyon er kjent for sine varierte sparketeknikker. Moderne skoler trener på lave, middels høye og høye spark, rette feiinger med fotballen eller hælen, flytende høye rundspark og bevegelser som går utenfra og inn eller innenfra og ut. Fintebevegelser, temposkifter, slide-stepping og fellinger gjør fotarbeidet vanskelig å lese.
Sonjil: arm- og håndteknikker
Sonjil omfatter teknikker med håndflaten, knyttneven, underarmen, albuen, håndkanten, håndryggen og fingrene. Bevegelsene kombineres med Pumbalki, slik at hele kroppens fjærende kraft kan overføres til armene. I moderne konkurranseformer er håndstøt og hodestøt vanligvis ikke tillatt; bredere historiske eller Yetbeop-linjer kan inneholde flere teknikker.
Taejil og Ttanjuk
Taejil viser til kast og fellinger. Etter at en motstander er satt ut av balanse, kan utøveren bruke motstanderens egen bevegelse til et kast forover eller bakover. Ttanjuk viser til leddkontroller og vridningsteknikker. Disse teknikkene inngår ikke automatisk i moderne konkurranseformer og bør bare trenes under kyndig veiledning.
Konkurranse-Taekkyon og Yetbeop
I moderne konkurranse-Taekkyon brukes et begrenset utvalg teknikker. Poeng kan oppnås ved å kaste eller felle en motstander, dytte vedkommende ut av ringen eller treffe hodet med et tillatt spark. Konkurranseformen bruker vanligvis ikke håndslag eller hodestøt og forbyr bevisst skade.
Noen organisasjoner bruker et best av tre fall-format, der den første deltakeren som får to avgjørende poeng eller fall, vinner. Den nøyaktige poengberegningen, ringreglene og de tillatte teknikkene varierer fra organisasjon til organisasjon.
Yetbeop Taekkyon
Yetbeop betyr «gamle metoder». Innenfor denne tilnærmingen bevares flere aspekter ved Taekkyon i sparren og treningen. Ifølge den oppgitte beskrivelsen kan blant annet slag, åpne håndteknikker, albuer, knær, spark, kast og clincharbeid øves. Leddlåser er unntatt i den beskrevne sparringen.
Yetbeop er derfor ikke det samme som det begrensede sportsreglementet. En teknikk som studeres innenfor en historisk eller selvforsvarsorientert retning, er ikke automatisk tillatt i en moderne konkurranse.
Taekkyon og Taekwondo
I populære forklaringer blir Taekkyon noen ganger omtalt som en gammel versjon av eller direkte forgjenger til Taekwondo. Dette bildet er for enkelt. Taekwondo ble etter Koreakrigen Koreas nasjonale kampsport og ble formet av flere påvirkninger, blant annet japansk karate, kinesisk kampkunst og koreanske tradisjoner.
Taekkyon kan ha påvirket navngivningen, fremstillingen og enkelte sparkorienterte ideer i Taekwondo, men de to disiplinene har et tydelig forskjellig bevegelsesuttrykk. Taekkyon er rytmisk, fjærende og sterkt rettet mot å bryte balansen, fellinger og kast. Taekwondo bruker et mer rettlinjet og sportslig standardisert teknisk språk.
Flere Taekkyon-organisasjoner avviser en direkte avstamningslinje. Den mest presise formuleringen er derfor: Taekkyon og Taekwondo er beslektede koreanske disipliner med enkelte berøringspunkter, men ikke samme sport og ikke ganske enkelt et eldre og et yngre stadium i én og samme utviklingslinje.
Ranger og bekledning per organisasjon
Taekkyon hadde lenge ikke noe formelt, universelt rangeringssystem. Fra 1970-tallet tok enkelte organisasjoner i bruk graderinger for å organisere trening og en moderne sportsstruktur.
Korea Taekkyon Association - bruker Pum for nybegynnernivåer og Dan for høyere grader, i henhold til et system fra 8. Pum til 1. Pum og deretter 1. til og med 9. Dan.
Korea Traditional Taekkyon Association - bruker Jjerae eller Dong som betegnelser på nivåer før og innenfor Dan-systemet.
Widae Taekkyon - bruker ifølge de oppgitte kildene ingen formell rangering, men lar instruktøren vurdere nivået.
Disse systemene er organisasjonsspesifikke og kan ikke utveksles seg imellom. Gouijeoksam og cheollik er tradisjonelle inspirasjonskilder for moderne bekledning, mens farger, emblemer og rangdetaljer kan variere fra skole til skole.
Taekkyon utenfor den opprinnelige idretten
Noen utøvere bruker Taekkyon som grunnlag eller supplement til andre kampsporter. Ju Pyo Hong konkurrerte i profesjonell MMA, og Yoo Hyun-woo brukte Taekkyon som grunnlag før han gikk videre til kickboksing. Slike eksempler på overgang mellom idretter viser hvor overførbare fotarbeid og balanse er, men beviser ikke at idrettene er teknisk identiske.
03. / Utvikling
Utvikling
Taekkyon verden over
Taekkyon praktiseres hovedsakelig i Sør-Korea, men har også blitt kjent utenfor Korea gjennom UNESCO, internasjonale demonstrasjoner, foreninger og utenlandske elever. Den internasjonale utbredelsen er mindre enn for taekwondo og skjer gjennom separate organisasjoner og skoler.
Tre moderne organisasjonslinjer
Korea Taekkyon Federation (KTF) - en stor, sportsrettet organisasjon som støtter konkurranser, regler, dommeropplæring og promotering.
Widae Taekkyon Association - knyttet til elever av Song Deok-gi og rettet mot å bevare den tradisjonelle Widae-formen; ifølge de oppgitte kildene arrangerer denne linjen ikke moderne konkurranser.
Korea Traditional Taekkyon Association (KTTA) - Chungju-linjen, knyttet til elever av Shin Han-seung og til den internasjonale kulturelle anerkjennelsen av Taekkyon.
Kyulyun Taekkyon Association (KTA) - en organisasjon med base i Seoul som blant annet arrangerer Taekkyon Battle.
Forkortelsene KTF, KTTA og KTA brukes ikke alltid på nøyaktig samme måte i kildene. Kontroller derfor alltid det offisielle navnet på den aktuelle organisasjonen for et arrangement, en grad eller en forening.
Taekkyon i Nederland
Taekkyon har et lite og lite synlig miljø i Nederland. Det henvises til en nederlandsk Taekkyon-stiftelse som ønsker å fremme sporten, men det aktuelle tilbudet av gruppetimer og vanlige treningssentre kan endre seg. Den som ønsker å lære sporten, bør ta direkte kontakt med organisasjonen eller regionale kontaktpersoner i Belgia og Tyskland.
Taekkyon i Nederland
I Nederland er Taekkyon nesten ukjent sammenlignet med taekwondo, kickboksing og andre asiatiske kampsporter. Det finnes imidlertid en nederlandsk stiftelse som fremmer sporten. Ettersom tilbudet er lite og i stadig endring, er det bedre å undersøke aktuelle treninger og seminarer direkte hos stiftelsen eller involverte organisasjoner enn å hevde at det ikke finnes gruppetrening i det hele tatt.
For dem som ønsker å oppleve Taekkyon på nært hold, kan kontakter i Belgia eller Tyskland være et praktisk regionalt utgangspunkt. Taekwondo er ikke en erstatning for Taekkyon, men kan på grunn av den felles koreanske konteksten være en interessant sammenligningssport.
Hvorfor Taekkyon er unikt
Flytende og rytmisk - Pumbalki og Ogumsil gir sporten et konstant bevegelig preg.
Balanse fremfor rå styrke - kast, fellinger og sveip oppstår gjennom timing og vektforskyvning.
En egen koreansk tradisjon - med historiske, folkloristiske og kulturelle lag som ikke sammenfaller med taekwondo.
04. / Trening
Trening
Trening og grunnbevegelse
Taekkyon-trening handler om rytme, balanse, avslapning og kontinuerlig forflytning av tyngdepunktet. Knærne bøyes og strekkes i en flytende bevegelse som kalles Ogumsil eller Neung-cheong. Denne fjærende bevegelsen gir Taekkyon det karakteristiske danselignende uttrykket og bidrar til raske retningsendringer.
Pumbalki: trekantet fotarbeid
Pumbalki, også skrevet Pum balbki eller Pumpalki, betyr omtrent «å trå på pum». Pum viser til den trekantede formen til Hanja-tegnet 品. Utøveren øver først på stegene på stedet og bruker dem i konkurranseform for å bevege seg fremover, bakover og sidelengs.
Fotarbeidet gjør det mulig å flytte tyngdepunktet raskt, styrker underkroppen og knytter angrep og forsvar sammen. Det er ingen dekorativ dans: retningen, timingen og avstanden avgjør om en feiing, et spark eller et kast faktisk fungerer.
Hwalgaejit: villedende armbevegelse
Hwalgaejit viser til flytende arm- og skulderbevegelser som kan minne om vinger. Bevegelsen kan avlede oppmerksomheten, bidra til å blokkere eller fange et slag og overføre kraften fra overkroppen til armene. Hwalgaejit skal utføres i samspill med Pumbalki og ikke som et frittstående triks.
Tidligere trente og konkurrerte utøvere i hverdagsklær. Moderne skoler bruker klær inspirert av tradisjonelle koreanske plagg, som gouijeoksam. Noen konkurranseorganisasjoner bruker cheollik, et klesplagg inspirert av Goryeo-perioden.
Fargene og detaljene på klærne kan variere mellom skoler, grader og organisasjoner. Cheollik-drakten til en konkurranseorganisasjon er derfor ikke automatisk den universelle Taekkyon-uniformen.
Taekkyon utøves tradisjonelt barbeint, fordi direkte kontakt med underlaget er viktig for rytme, balanse og sveip. I konkurranser kan det brukes lette legg- eller fotbeskyttere. Den nøyaktige beskyttelsen følger det gjeldende regelverket.
Sør-Korea
