MMA

Fra gamle blandingsformer til moderne MMA

MMA-historien har ikke ett eneste startpunkt. Til ulike tider og i forskjellige land ble disipliner satt opp mot hverandre i kamper med varierende regler. Slike eksempler var forløpere til eller påvirket MMA, men var ikke alle moderne MMA i dagens idrettstekniske betydning.

I antikkens Hellas kombinerte pankration boksing og bryting. Idretten ble en del av de olympiske leker i 648 f.Kr. og tillot mange teknikker, med forbud mot blant annet biting og angrep mot øynene. Også fra Kina, India, Japan og andre regioner er det beskrevet blandede kampformer og kamper mellom ulike stilarter.

På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet fant det sted kamper i Europa, Japan og Nord-Amerika mellom boksere, brytere, judoutøvere, savatører og utøvere av andre systemer. Catch wrestling, Bartitsu, sambo og japanske merikan-kamper bidro hver på sin måte til ideen om at en kampsportutøver måtte beherske flere avstander og angrepsformer.

I Brasil utviklet vale tudo seg fra 1920-tallet til en kjent tradisjon med kamper mellom ulike stilarter. Gracie-familien arrangerte også utfordringskamper der brasiliansk jiujitsu ble testet mot bryting, boksing og andre disipliner. Den berømte kampen mellom Masahiko Kimura og Hélio Gracie i 1951 var en grapplingkamp, ikke en moderne MMA-kamp, men ble likevel et viktig øyeblikk i utviklingen av brasiliansk jiujitsu og mixed-style combat.

Japan utviklet en annen viktig vei. Shoot wrestling, Shooto, Pancrase og RINGS førte striking og submission grappling sammen i formater som i stadig større grad lignet ekte idrettskamper. Kampen mellom Muhammad Ali og Antonio Inoki i 1976 viste samtidig hvor vanskelig en kamp mellom ulike regelsystemer kan bli når begge deltakerne forsøker å tvinge gjennom sin egen avstand og sine egne betingelser.

Ultimate Fighting Championship ble arrangert 12. november 1993 i Denver som en turnering der ulike kampstiler ble satt opp mot hverandre. Royce Gracie vant UFC 1 og bidro til å vise hvor viktig bakkekontroll og submissions er mot større motstandere som ikke var forberedt på dette. De første arrangementene hadde få regler og ble senere grundig tilpasset av hensyn til sikkerhet, idrettsregulering og bredere aksept.

Begrepet «mixed martial arts» ble dokumentert i 1993 i en omtale av UFC 1 av TV-kritikeren Howard Rosenberg. Hvem som fant på begrepet, er fortsatt omdiskutert. I årene som fulgte, fortrengte MMA gradvis betegnelser som «ultimate fighting» og «no holds barred» som det generelle navnet på den regulerte idretten.

Legendariske epoker og avgjørende øyeblikk

Gracie-epoken (1993–1997)

Royce Gracie ble en avgjørende skikkelse i UFCs første kapittel. Brasilianeren beseiret større motstandere fra blant annet boksing, bryting og sumobryting i de tidlige turneringene ved hjelp av kontroll og submissions. Opptredenene hans viste hvor viktig bakkekamp var når utøvere fra ulike stilarter møtte hverandre.

PRIDE-epoken og Fedor (2000–2007)

Fedor Emelianenko ble i denne perioden en dominerende tungvekter i PRIDE og andre internasjonale organisasjoner. Kombinasjonen hans av sambo, ground-and-pound, timing og slag gjorde ham til en av de mest respekterte tungvekterne i sin generasjon. Plasseringen hans på historiske rangeringer avhenger fortsatt av hvilke kriterier som brukes.

UFCs gullalder (2005–2013)

• Anderson Silva - langvarig UFC-mellomvektmester, kjent for kreativ kontringsboksing, timing og kontroll på avstand.
• Georges St-Pierre - to ganger UFC-weltervektmester og et eksempel på kombinasjonen av boksing, bryting, kondisjon og strategisk kampstyring.
• Jon Jones - tidligere UFC-mester i lett tungvekt og senere også mester i tungvekt. Prestasjonene hans, tapet ved diskvalifikasjon og den senere karrieren vurderes ulikt i historiske sammenligninger.

McGregor- og Khabib-epoken (2015–2020)

Conor McGregor økte synligheten til MMA blant et globalt publikum og ble den første UFC-utøveren som ble mester i to vektklasser. Rivaliseringen hans med Khabib Nurmagomedov utgjorde et viktig kapittel i UFCs promotering og idrettshistorie. Khabib avsluttet karrieren med en offisiell rekord på 29–0; påstander om de største eller mest sette arrangementene avhenger av målemetoden som brukes.

Grapplingdisipliner innen MMA

Brasiliansk jiujitsu

Brasiliansk jiujitsu gjorde verdien av bakkekontroll, posisjon og submissions kjent for et stort publikum i de tidlige UFC-turneringene. BJJ bruker blant annet guard, passes, escapes, armbars, triangles, kimuraer, guillotiner og rear-naked chokes. I MMA må en BJJ-utøver ta hensyn til slag, buret, takedowns og risikoen for å miste kontrollen fra underposisjon.

Bryting

Fristil, folkstyle og andre bryteformer gir takedowns, press, kondisjon, scramble-ferdigheter og kontroll. En sterk bryter kan bestemme hvor kampen foregår, men må tilpasse stilling, entries og toppkontroll fordi motstanderen kan slå og gå for submissions.

Gresk-romersk bryting

Gresk-romersk bryting forbyr angrep under hoften og legger derfor ekstra vekt på overkroppsklinch, underhooks, body locks og kast. Det gjør stilen verdifull i burarbeid og kontroll, selv om MMA-utøvere også må lære å håndtere leg attacks og lave takedowns.

Catch wrestling

Catch wrestling kombinerer brytekontroll med submissions og påvirket utviklingen av shoot wrestling, japanske mixed-style-promoteringer og deler av den tidlige MMA-historien. Begrepet «no holds barred» stammer historisk fra catch wrestling-miljøet, men ble senere også brukt om tidlige mixed-martial-arts-kamper. Moderne konkurranseformer varierer betydelig fra organisasjon til organisasjon.

Luta Livre, judo og sambo

Luta Livre utviklet seg i Brasil som submission wrestling og hadde, i tillegg til esportiva, også en vale-tudo-variant. Judo bidrar med kast, klincharbeid og raske overganger til ne-waza. Sambo kombinerer blant annet judo og bryting; sportsambo legger vekt på kast og kontroll, mens combat sambo også inkluderer slag, spark, knær og albuer. Alle disse systemene må tilpasses MMA med no-gi-grep, strikes og buret.

Slagdisipliner innen MMA

Boksing

Boksing gir fotarbeid, timing, kombinasjoner, hodebevegelser, avstandskontroll og forsvar med hendene. I MMA må boksere tilpasse stillingen sin til spark, nedtakninger og clinch, fordi en lav eller smal boksestilling medfører andre risikoer enn i en ring uten spark.

Kickboksing og Muay Thai

Kickboksing kombinerer slag og spark, men de nøyaktige reglene varierer mellom forbund. Muay Thai er kjent for de åtte lemmene: never, føtter, knær og albuer. Stilen legger dessuten stor vekt på clinch, balanse, knær og angrep på kort avstand. I MMA tilpasses disse teknikkene fordi motstanderen kan gå inn på beina, presse mot buret eller ta kampen til bakken.

Karate, taekwondo og Sanda

Karate og taekwondo kan bidra med timing, eksplosive innganger, vinkelendringer samt sideveis og roterende spark. De ulike skolene og reglene gjør en generell uttalelse om «karate» eller «taekwondo i MMA» for enkel. Sanda, eller Sanshou, kombinerer slag og spark med feiinger, kast og nedtakninger, noe som gjør overgangen til MMA naturlig for enkelte utøvere.

Capoeira og savate

Capoeira tilfører rytme, unnamanøvrering, roterende bevegelser og uventede spark. Savate bruker sko i sin opprinnelige konkurranseform og er kjent for raske, presise fotstøt og mobilt fotarbeid. I MMA velges og tilpasses individuelle teknikker til bare føtter, nedtakninger og bakkekamp. Ingen av disse stilartene trenger å tas i bruk uendret for å være verdifulle.

Regler, vektklasser og kampresultater

Unified Rules of Mixed Martial Arts utgjør et viktig referanserammeverk i Nord-Amerika, men ikke alle promotører bruker nøyaktig de samme reglene. Vektklasser, rundelengde, hansker, tillatte knær mot en motstander på bakken og andre detaljer kan variere. Arrangementets offisielle regler er alltid avgjørende.

Vekt og tid

Unified Rules omfatter blant annet flyweight, bantamweight, featherweight, lightweight, welterweight, middleweight, light heavyweight, heavyweight og super heavyweight. Ikke alle promotører bruker alle klassene eller de samme grensene. En profesjonell kamp uten tittel varer ofte tre runder på fem minutter; tittelkamp varer ofte fem runder, men det finnes unntak.

Hva er tillatt, og hva er forbudt?

Tillatte teknikker omfatter blant annet slag, spark, knær, albuer, clinch, nedtagninger, kast og submissions, innenfor grensene i det aktuelle regelverket. Typiske forseelser er biting, stikking i øynene, angrep mot halsen, lugging, angrep mot bakhodet eller ryggraden, å stikke fingre inn i åpninger, slag mot skrittet og å holde fast i buret. Detaljene varierer etter organisasjon og alderskategori.

Hvordan vinnes en kamp?

• KO - utøveren kan ikke fortsette på grunn av et lovlig angrep.
• TKO - dommeren, legen eller hjørnet stopper kampen fordi det ikke lenger er forsvarlig å fortsette.
• Submission - en utøver klapper av, gir seg verbalt, eller dommeren stopper et farlig grep eller en kvelning.
• Avgjørelse - dommerne avgjør vinneren når kampen går full distanse.
• Diskvalifikasjon eller no contest - avhengig av forseelsen, hensikten og om kampen ikke kan fortsette på grunn av en feil.

En teknisk avgjørelse kan følge etter enkelte regelverk når en kamp avsluttes før tiden på grunn av en utilsiktet ulovlig handling, etter at tilstrekkelig mange runder er fullført. Poengkriteriene og tersklene må kontrolleres for hver kommisjon eller promotør.

Strategier i MMA

MMA har ingen vinnende stil som fungerer likt for alle utøvere eller matchups. Strategien velges ut fra avstand, motstander, kondisjon, regler, vekt og risikoene i hver fase.

• Sprawl-and-brawl - holde kampen stående, forsvare takedowns og bruke striking på avstand eller i pocketen.
• Ground-and-pound - kombinere en takedown eller et kast med dominerende toppkontroll og kontrollerte slag fra bakken.
• Submission-seeking - jobbe seg frem til en lås eller kvelning via takedown, guard, scramble eller clinch.
• Clinch fighting - begrense bevegelsen mot buret eller i åpent område, med underhooks, knær, albuer, kast og korte slag.
• Poengfokusert kamp - kombinere effektive angrep, forsvar, kontroll og rundestyring for å overbevise dommerne.

Fans bruker noen ganger uttrykket «lay and pray» om langvarig kontroll på bakken med få forsøk på å avslutte kampen. Det er et uformelt og ofte kritisk uttrykk, ikke en offisiell strategikategori. En utøver som kontrollerer, må fortsatt jobbe effektivt og følge reglene.

Kvinner i MMA

Kvinne-MMA utviklet seg blant annet gjennom japanske promotører som Smackgirl og Jewels, amerikanske organisasjoner som Strikeforce og Invicta FC og senere UFC. Navn som Megumi Fujii, Ronda Rousey, Cris Cyborg, Miesha Tate, Joanna Jędrzejczyk, Holly Holm, Germaine de Randamie og Amanda Nunes gjorde ulike generasjoner synlige.

Historien om kvinne-MMA er ikke bare en liste over mestere. Den handler også om utviklingen av vektklasser, profesjonelle muligheter, medisinsk oppfølging, trygg matchmaking og lik anerkjennelse. Regler for deltakelse og kvalifisering varierer mellom land, kommisjoner og promotører og må alltid undersøkes hos den ansvarlige organisasjonen.