Lethwei

Lethwei (også kjent som burmesisk boksing eller kunsten med de ni lemmene) er Myanmars eldgamle fullkontaktkampkunst – og uten tvil den mest brutale kampsporten i verden. I likhet med muay thai bruker den knyttnever, albuer, knær og spark, men Lethwei går ett skritt lenger: Det er fullt lovlig å skalle, og dette oppmuntres aktivt. Det finnes ingen dommere og ingen poeng – den eneste måten å vinne på er ved knockout, teknisk knockout eller at motstanderen trekker seg. Kampene kan fortsette i et ubegrenset antall ekstra runder helt til en vinner kåres. Lethwei er en levende del av burmesisk kulturarv og en sport som raskt vinner internasjonal anerkjennelse.

Lethweis eldgamle røtter i Myanmar

Lethwei har blitt praktisert i Myanmar i over tusen år, med henvisninger i historiske tekster og tempelutskjæringer fra Baganriket (9.–13. århundre). Tradisjonelt ble det kjempet med bare never, med hendene surret inn i hamp eller gasbind, og Lethwei-kamper ble arrangert under festivaler, religiøse seremonier og ved kongelige hoff. Krigere som utmerket seg, ble hyllet som nasjonalhelter.

I motsetning til muay thai, som gjennomgikk betydelig modernisering og standardisering av regler på 1900-tallet, bevarte Lethwei sine mest brutale elementer langt lenger. Hodestøt forble lovlige og sentrale i kampsporten. Kamp med bare never var standard frem til relativt nylig, og tradisjonen med å kjempe til en avgjørelse – ingen uavgjorte kamper, ingen poengavgjørelser – er fortsatt et kjennetegn den dag i dag.

De ni lemmene

Lethwei har fått tittelen «De ni lemmenes kampsport» på grunn av sitt arsenal av våpen: to never, to albuer, to knær, to føtter – og hodet. Hodestøt er ikke bare tillatt i Lethwei; det er en grunnleggende teknikk som læres fra begynnelsen, og brukes som våpen i clinch, ved nedtagninger og som et avsluttende slag. Dette gjør Lethweis clinch-kamp unikt farlig sammenlignet med alle andre stående kampsporter.

Internasjonal vekst

I det meste av sin historie var Lethwei så godt som ukjent utenfor Myanmar. Dette endret seg betydelig på 2010-tallet gjennom arbeidet til World Lethwei Championship (WLC), som startet med internasjonale sendinger og signerte utenlandske utøvere. Den kanadiske mesteren Dave Leduc ble den første ikke-burmesiske verdensmesteren i Lethwei, og suksessen hans førte til betydelig internasjonal medieoppmerksomhet rundt sporten. Lethwei-treningssentre finnes nå over hele Europa, Nord-Amerika og Asia.

Trening i Lethwei

Lethwei-trening har mye til felles med Muay Thai når det gjelder oppbygning – sekktrening, putetrening, clinch-øvelser, sparring – men inkluderer også teknikker for og forsvar mot hodestøt. Clinch-arbeid er spesielt viktig, ettersom trusselen om hodestøt fundamentalt endrer hvordan utøverne beveger seg og kontrollerer avstanden i nærkamp.

Tradisjonell Lethwei-trening i Myanmar foregår med bare never eller minimal håndbeskyttelse, noe som bygger hardhet i slagene. Vestlige Lethwei-skoler bruker vanligvis standard boksehansker til det meste av treningen og introduserer spesifikke hodestøtøvelser gradvis. Den mentale tilnærmingen til Lethwei-trening legger vekt på hardhet, aggresjon og viljen til å avslutte kampen – helt i tråd med en idrett der den eneste seieren er å vinne på stopp.

Lethwei-utstyrsguide

Håndbind: Tradisjonell Lethwei bruker hamptau eller gasbind rundt bare knoker. Moderne trening bruker standard håndbind av bomull under boksehansker.

Boksehansker: 10–16 oz til trening. I WLC-konkurranser brukes hansker på 6–8 oz eller håndbind rundt bare knoker, avhengig av avtalen for kampen.

Leggbeskyttere og vristbeskyttere: Uunnværlige til sparkøvelser og sparring.

Hodebeskyttelse: Avgjørende for Lethwei-sparring på grunn av hodedimensjonen – full ansiktsbeskyttelse anbefales.

Tannbeskytter og suspensorium: Ufravikelig påkrevd med tanke på sportens fullkontaktformat uten poeng.

Tradisjonelle Lethwei-shorts: Shorts i burmesisk stil, lignende thaiboksingshorts, men med tradisjonelle mønstre og farger som gjenspeiler Myanmars kulturarv.