Lethwei, også kjent som burmesisk boksing, er en fullkontakt-kampsport fra Myanmar. Sporten bruker slag, spark, knær, albuer og hodestøt, noe som har gitt Lethwei tilnavnet «Art of Nine Limbs». Tradisjonelle kamper utkjempes med minimal håndbeskyttelse og har et eget regelverk for knockouter, uavgjort og pauser for restitusjon.
Lethwei, også skrevet som Let Whay og ofte oversatt som burmesisk boksing, er en fullkontaktkampsport fra Myanmar. Sporten bruker knyttnever, albuer, knær og føtter, men tillater også hodestøt. Derfor kalles Lethwei «kunsten med ni lemmer»: to knyttnever, to albuer, to knær, to føtter og hodet.
Tradisjonelle Lethwei-kamper gjennomføres med tape og gasbind rundt hendene, uten boksehansker. Det klassiske regelverket har ingen poengavgjørelse: Hvis begge utøverne fortsatt står etter kampen, kan resultatet bli uavgjort. Moderne turneringer og promotører bruker noen ganger dommere og et tilpasset poengsystem.
Lethwei er ikke bare Muay Thai uten hansker. Idrettene deler mange slag- og clinchteknikker, men hodestøtet, det tradisjonelle knockout-formatet og den kulturelle bakgrunnen gir Lethwei en egen identitet.
Lethwei er en del av thaing, en samlebetegnelse for tradisjonelle kampsporter fra Myanmar, som også omfatter bando, banshay, naban og Shan-systemer. Forskere knytter de eldste formene for thaing til Pagan- eller Baganriket fra omkring 1100-tallet. Avbildninger på templer og pagoder blir noen ganger sett på som tegn på en langt eldre tradisjon for kamp og bryting.
Historisk fant kampene sted under festivaler, religiøse feiringer og ved hoffene. Deltakerne kjempet i sandgroper med hendene surret inn i hamp eller gasbind. Det fantes ingen faste runder eller poeng, slik det gjør i mange moderne idretter: Kampen fortsatte til en utøver ble slått ut eller ikke kunne fortsette. Vinnere kunne få heltestatus i lokalsamfunnet sitt.
Lethwei forbindes særlig med Karen-folket og delstaten Kayin, men sporten utøves i flere deler av Myanmar. Under den britiske kolonitiden ble tradisjonen undertrykt. Senere ble den organisert på nytt, blant annet gjennom innsatsen til Kyar Ba Nyein.
Modernisering og internasjonal vekst
Kyar Ba Nyein, som deltok i boksing under OL i 1952, bidro til å utvikle moderne regler og treningsformer for Lethwei. Han reiste rundt i Myanmar og hentet utøvere fra blant annet Mon- og Karen-regionene til større byer som Mandalay og Yangon.
Myanmar Traditional Lethwei Federation innførte i 1996 et turneringsreglement for Golden Belt Championship. I årene som fulgte, kom internasjonale kamper og promoteringer i gang. World Lethwei Championship gjorde arrangementene internasjonalt kjent, og den kanadiske utøveren Dave Leduc ble den første ikke-burmesiske vinneren av Lethwei Golden Belt.
Lethwei fikk i 2019 økt internasjonal synlighet gjennom en direktesending av WLC på UFC Fight Pass. Sporten er imidlertid fortsatt sterkt knyttet til Myanmar, og reglene, sikkerhetskravene og den juridiske statusen varierer mellom land og arrangører.
Tradisjonelle og moderne regler
De tradisjonelle reglene kalles ofte yoe yar-regler, etter Myanma yoe yar Letway, altså tradisjonell burmesisk boksing. Denne formen er kjent for fraværet av poeng og vektleggingen av en avgjørende knockout eller teknisk knockout. Hvis ingen av de to utøverne blir slått ut, ender kampen vanligvis uavgjort.
I 1996 ble dommere lagt til i turneringer. Dermed kan en kamp som varer hele distansen, likevel få en vinner. Dommerne kan blant annet vurdere aggressivitet, påført skade, effektive treff og virkningen av angrep. De nøyaktige reglene og grensene for knockdowns avhenger av organisasjonen.
En tradisjonell kamp kan tillate en spesiell restitusjonspause på to minutter etter at en knockout eller skade har oppstått. Hver utøver kan vanligvis benytte denne muligheten én gang, og pausen inngår i reglene. Turn eringsregler kan derimot utelukke denne pausen.
Golden Belt
Det tradisjonelle Lethwei Golden Belt regnes som en av de mest prestisjefylte utmerkelsene i sporten. Det skilles mellom Golden Belt som tittel for en vektklasse og en årlig turnering som kan benytte et poengsystem. Openweight-mesteren regnes ofte som den sterkeste utøveren i Myanmar, men dette er en hederstittel innen sporten og ingen universell rangering.
Teknikker og terminologi
De viktigste teknikkgruppene er hodestøt, slag, albuer, spark, knær og fotstøt. I internasjonale forklaringer brukes det noen ganger burmesiske termer og ulike fonetiske skrivemåter. Disse skrivemåtene utgjør ikke én universell uttalestandard.
Hodestøt, gowl tite - blant annet fremover-, oppover-, sideveis-, clinch- og flygende hodestøt.
Slag, let thee - jab, cross, krok, uppercut, overhand, backfist og spinning backfist.
Albueslag, tel daung - horisontale, oppovergående, nedadgående, flygende og roterende.
Spark, kan - roundhouse, low kicks, sidespark, hook kicks, axe kicks og roterende spark.
Fotstøt - push kicks for å kontrollere avstanden, stoppe angrep eller forstyrre balansen.
Mange av disse bevegelsene finnes også i andre asiatiske kampsporter. Forskjellen ligger ikke i én enkelt teknikk, men i kombinasjonen av regler, taktikk, treningsmetode og kulturell kontekst.
Kampregler
En kamp kan, avhengig av promotøren, vare i tre, fire eller fem runder. Et vanlig format består av runder på tre minutter med to minutters pause. Tittelkamper planlegges ofte over fem runder. De offisielle reglene til det arrangerende forbundet eller promotøren gjelder alltid.
Tradisjonelt format
Tillatte teknikker er slag, albuer, knær, spark, hodestøt, clinch, sweeps og nedtakninger, så langt det aktuelle regelverket tillater det. I et tradisjonelt bare-knuckle-format bruker utøverne ikke boksehansker, men tape og gasbind. En tannbeskytter og en kopp er fortsatt viktig beskyttelse.
En knockout oppstår når en utøver ikke klarer å reise seg eller forsvare seg innen den foreskrevne tellingen. En teknisk knockout kan følge etter at en utøver gir opp, ved en alvorlig skade eller etter en medisinsk avgjørelse. Dommeren kan stoppe kampen når en utøver blir truffet hardt eller tydelig ikke lenger kan fortsette på en forsvarlig måte.
Turneringsregler
I Golden Belts turneringsreglement ble dommere lagt til, og den spesielle restitusjonspausen ble fjernet. Hvis det ikke blir knockout, kan dommerne utpeke en vinner basert blant annet på aggressivitet, skade og effektive treff. Det finnes også grenser for antall knockdowns per runde og per kamp. Disse reglene gjelder ikke automatisk for alle tradisjonelle kamper.
Vektklasser
Lethwei-promotører bruker ikke alle de samme vektklassene. Et eksempel på en vanlig inndeling går fra light flyweight til cruiserweight, med øvre grenser på omtrent 48 til 83 kilogram. De tilgjengelige kategoriene kan dessuten variere for menn og kvinner.
Light flyweight - opptil omtrent 48 kg, i den angitte inndelingen for kvinner.
Flyweight til featherweight - omtrent 51 til 57 kg.
Lightweight og light welterweight - omtrent 60 til 63,5 kg.
Welterweight til middleweight - omtrent 67 til 75 kg.
Super middleweight og cruiserweight - omtrent 79 til 83 kg.
Kontroller den offisielle innveiingen og klassen til arrangøren før hver kamp. En vektgrense er ikke en universell Lethwei-standard.
Kjente utøvere innen Lethwei
Blant navnene som nevnes i Lethweis historie og moderne utvikling, er Kyar Ba Nyein, Pyi Taw Pyan, Bala Sein, Phyu Gyi, Kyaung Thar, Moe Kyoe, Tway Ma Shaung, Tun Tun Min, Too Too, Saw Nga Man, Lone Chaw, Shwe Sai, Soe Lin Oo, Cyrus Washington og Wan Chai.
Dave Leduc ble internasjonalt kjent som en mester som ikke var fra Myanmar, og bidro til å gjøre sporten kjent utenfor Myanmar. Tittelhistorikken hans og betydningen av et mesterskap avhenger av den aktuelle promotøren og regelverket som ble brukt.
Tradisjon og identitet
Lethwei er mer enn en liste over tillatte teknikker. Sporten er knyttet til Myanmar, lokale festivaler, Karen-samfunnet og thaings historie. Stilen kan utøves internasjonalt, men denne utbredelsen bør ikke ses uavhengig av menneskene og lokalsamfunnene som har videreført tradisjonen.
03. / Utvikling
Utvikling
De ni våpnene
Lethwei bruker hele den stående kroppen som våpen. I tillegg til slag, spark, knær og albuer er hodestøt tillatt. Også clinch, sweeps, kast og nedtakninger kan forekomme innenfor konkurransereglene. Den nøyaktige utførelsen, tillatte treffområder og dommernes tolkning varierer mellom organisasjoner.
Internasjonal utvikling
De første store internasjonale arrangementene med utenlandske utøvere fant sted i Yangon i 2001 og 2004. I 2004 ble japaneren Akitoshi Tamura den første utenlandske utøveren som beseiret en myanmarsk Lethwei-utøver i en offisiell kamp. Senere vakte blant annet rivaliseringen mellom Cyrus Washington og Tun Tun Min samt titteloppgjørene til Dave Leduc internasjonal oppmerksomhet.
Promotører som World Lethwei Championship og International Lethwei Federation Japan bidro til å gjøre sporten kjent utenfor Myanmar. Samtidig er internasjonal sanksjonering fortsatt vanskelig på grunn av kombinasjonen av bare-knuckle-kamper, hodestøt, strenge knockoutregler og forskjeller i nasjonal lovgivning.
Lethwei i populærkulturen
Sporten er å se i dokumentarserien Born Warriors og Netflix-serien FightWorld. Også podkaster, internasjonale kampreferater og manga, blant annet Kengan Ashura, har gjort Lethwei kjent for et større publikum. Fiksjon kan dramatisere sporten, så en film- eller tegneseriefigur er ikke en pålitelig forklaring på de virkelige reglene.
Lethwei i Nederland
Lethwei har svært begrenset synlighet som en selvstendig konkurranseidrett i Nederland. Det finnes mange nederlandske kickboksing- og Muay Thai-skoler, men det betyr ikke automatisk at de tilbyr tradisjonelle Lethwei-regler, trening på hodestøt eller kamper med bare knoker.
Den som ønsker å trene det fysiske grunnlaget, vil i Nederland oftere finne en god Muay Thai-, Muay Boran-, boks- eller MMA-skole. Der kan man utvikle slag, spark, knær, albuer, clincharbeid og kondisjon innenfor reglene og med beskyttelsen som gjelder for den aktuelle idretten. Hodestøt og kamper med bare knoker er ikke nødvendigvis en del av treningen i Nederland.
Nederlandske utøvere som ønsker å konkurrere etter Lethwei-regler, må finne en egnet utenlandsk arrangør og et juridisk og medisinsk forsvarlig arrangement. Kontroller gjeldende regler, forsikring, legeundersøkelse, matchmaking, håndbandasjer og konkurranseregler før avreise. At en utenlandsk Lethwei-promotør er til stede, betyr ikke at sporten dermed er lovlig eller regelmessig organisert i Nederland.
Velg en skole
Spør treningssenteret nøyaktig hvilke elementer som trenes, og hvilket regelverk som gjelder. Finn en trener som tar hjerneskader, restitusjon og beskyttelse på alvor. En skole som først og fremst selger «hardhet», men som ikke har tydelige medisinske rutiner eller sikkerhetsavtaler, er ikke god forberedelse til noen fullkontaktidrett.
04. / Trening
Trening
Trening i Lethwei
Lethwei-trening har likhetstrekk med muay thai og boksing: løping, hoppetau, skyggeboksing, putetrening, sekktrening, clinch, fotarbeid, kondisjon og kontrollert sparring. Hodeslaget endrer avstanden og stillingen i clinchen, men hører bare hjemme i treningen under kyndig veiledning og med tydelige sikkerhetsregler.
En trygg opptrapping begynner med teknikk og kontroll. På moderne treningssentre brukes det vanligvis boksehansker, leggbeskyttere og annet beskyttelsesutstyr under de fleste treninger. Trening uten hansker, hodeslagsdriller og hard kondisjonstrening er ikke for nybegynnere og må ikke brukes til å oppmuntre til hensynsløs utholdenhet mot slag.
Lethweis tradisjonelle rykte dreier seg om mot, press og å fortsette under krevende forhold. Det betyr ikke at god trening aksepterer smerte eller hjernerystelse som bevis på karakter. Medisinsk oppfølging, restitusjon, beskyttelse og rettferdig matching er avgjørende i en idrett med dette kontaktnivået.
Utstyret avhenger av forskjellen mellom trening, sparring og en offisiell kamp. Tradisjonelle kamper bruker tape og gasbind rundt hendene, mens moderne treninger vanligvis gjennomføres med boksehansker og ekstra beskyttelse.
Håndbind - bomull til trening; tradisjonelt tape og gasbind ved bare-knuckle-format.
Hansker - boksehansker til mittstrening, sekkearbeid og sparring når treningssenteret krever det.
Leggbeskyttere - til sparktrening og kontrollert sparring.
Hodebeskyttelse - viktig ved teknisk sparring, med ekstra oppmerksomhet på risikoen ved kontakt rundt hodet.
Tannbeskytter og tok - grunnleggende beskyttelse ved kontakttrening og kamper.
Shorts - lette kampsportshorts som gir fri bevegelse ved clinching, knær og spark.
Ved tradisjonelle kampregler bruker utøverne vanligvis bare shorts, uten skjorte eller sko, i tillegg til den påkrevde beskyttelsen. Håndbindene kontrolleres av funksjonærer før kampen. Utstyret for arrangementet skal alltid være avgjørende.
Myanmar
