Wushu

Wushu

Stats

Opprinnelse
Kina
Grunnlagt
1949
Organisasjon
Det internasjonale wushu-forbundet

Wushu er den moderne standardiserte formen for kinesisk kampsport, utviklet av Folkerepublikken Kina fra 1949 og fremover som både konkurranseidrett og scenekunst. Med utgangspunkt i de omfattende tradisjonene innen tradisjonell kung fu finnes wushu i to konkurransedisipliner: Taolu (former – bedømmes etter teknisk utførelse, atletiske ferdigheter og kunstnerisk uttrykk) og Sanda (fullkontaktkamp). Wushu er underlagt IWUF internasjonalt og anerkjent av IOC, og er en av Asias mest utbredte konkurranseidretter innen kampsport. Den har vært en fast del av de asiatiske lekene siden 1990.

Historie

Fra Kung Fu til moderne Wushu

Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 ønsket myndighetene å systematisere Kinas omfattende og mangfoldige kampsporttradisjoner til én samlet nasjonalsport. Tradisjonelle Kung Fu-stiler – med regionale variasjoner, hemmelige overleveringer og til tider overtroiske elementer – ble studert, standardisert og kodifisert til Wushu: en moderne, atletisk og vitenskapelig strukturert disiplin som egnet seg for masseutdanning og internasjonale konkurranser.

Det nasjonale Wushu-forbundet ble grunnlagt i 1953, og det første nasjonale Wushu-mesterskapet ble arrangert i Tianjin samme år. Obligatoriske rutiner ble utviklet for de viktigste stilartene, noe som skapte et felles konkurranserammeverk over hele landet. På 1970-tallet turnerte kinesiske Wushu-lag verden rundt og imponerte publikum med sin akrobatiske kraft og presisjon – blant annet under en banebrytende turné i USA i 1974 som bidro til å utløse den globale kampsportbølgen.

Taolu – formenes kunst

I Taolu-konkurranser bedømmes utøvere i forhåndsarrangerte rutiner (former) som utføres alene, i par eller i grupper. Rutinene vurderes ut fra vanskelighetsgrad, teknisk utførelse, atletiske ferdigheter, rytme og kampånd. De viktigste Taolu-disiplinene omfatter: Changquan (lang knyttneve – rask og eksplosiv stil fra nord), Nanquan (sydlig knyttneve – kraftfulle, stabile stillinger), Taijiquan (Tai Chi – en flytende intern stil) og tradisjonelle våpenformer med stav (gun), sverd (jian), bredsverd (dao) og spyd (qiang).

Eliteutøvere i Taolu kombinerer kraften til en turner, presisjonen til en danser og kampintensjonen til en fighter. Taolu-konkurransen i internasjonale Wushu-mesterskap er blant de mest teknisk krevende prestasjonene innen all kampsport.

Olympiske ambisjoner

Wushu har vært demonstrasjonsidrett under flere olympiske leker – mest bemerkelsesverdig i Beijing i 2008, der en egen Wushu-turnering ble arrangert parallelt med OL. Til tross for anerkjennelse fra IOC og over 150 medlemsnasjoner har Wushu ennå ikke oppnådd full olympisk status, noe som fortsatt er IWUFs viktigste langsiktige mål. Wushu har vært en fast del av Asialekene siden 1990 og Sørøstasiatiske leker siden 1979.

Trening

Trening i Wushu

Wushu-trening i det kinesiske nasjonale idrettsskolesystemet begynner i barndommen, ofte i 5–8-årsalderen. Den daglige treningen omfatter: grunnleggende spark (ceti, waibaitan, liti), stillinger (mabu, gongbu, pubu), hopp og akrobatikk (xuanzi, xiao fanshen), våpenhåndtering og komplette konkurranserutiner. Atletikken som kreves på elitenivå – spagater, tornado-spark og saltoer i luften – krever mange års trening fra barndommen.

For voksne utøvere utenfor det kinesiske idrettsskolesystemet læres Wushu vanligvis gjennom tradisjonelle Kung Fu-skoler som underviser i standardisert Wushu ved siden av tradisjonelle former. Sanda-trening (konkurransekomponenten innen kamp) følger en mer konvensjonell struktur for kampsport – sekktrening, putetrening, sparring og forberedelser til konkurranser.