Wushu

Fra tradisjonell kampkunst til moderne sport

Kinesisk kampkunst består av mange regionale stiler og overføringslinjer. Historiske betegnelser endret seg gjennom århundrene: bīng jìqiǎo viste i tidlige kilder til militære kampferdigheter, Wǔ Yì til kampkunst, og guóshù ble brukt på 1900-tallet om nasjonale kunster.

Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 forsøkte myndighetene å standardisere de svært mangfoldige tradisjonene for kroppsøving, forskning og idrett. Fra 1950-årene ble nasjonale læreplaner og obligatoriske former utviklet. Elementer fra blant annet Shaolin, Changquan, Nanquan og Tai Chi ble dermed samlet i et moderne idrettssystem.

I 1958 ble den første nasjonale Wushu-organisasjonen for trening og konkurranser opprettet. I 1979 ble det opprettet en egen arbeidsgruppe for undervisning og utøvelse, og i 1986 ble Kinas forskningsinstitutt for Wushu etablert. Fra 1970-årene reiste kinesiske lag internasjonalt, noe som gjorde moderne Wushu kjent over hele verden.

Denne utviklingen betyr ikke at tradisjonelle Kung Fu-stiler forsvant. Tradisjonelle linjer og moderne Wushu eksisterer side om side, noen ganger innenfor samme skole og andre ganger som tydelig forskjellige treningsverdener.

International Wushu Federation

International Wushu Federation, IWUF, ble grunnlagt i 1990 som en internasjonal paraplyorganisasjon for sporten. Føderasjonen arrangerer blant annet World Wushu Championships og støtter de internasjonale reglene for taolu og sanda.

Moderne konkurransegrener

Taolu

Taolu er faste eller selvkomponerte rutiner med ubevæpnede teknikker og våpen. Utøverne vurderes etter bevegelseskvalitet, teknisk utførelse, vanskelighetsgrad, balanse, rytme, hurtighet, kraft og presentasjon. Siden den internasjonale regelreformen i 2003 har vanskelighetsgraden vært et eget vurderingsmoment; individuelle rutiner ble standard fra og med verdensmesterskapet i 2005.

Duo- og gruppeøvelser kalles duilian og jiti. Duilian bruker avtalte kampformer med eller uten våpen. Jiti krever synkrone bevegelser og kan utføres med musikk. Tradisjonelle og ikke-standardiserte rutiner vurderes etter det aktuelle regelverket og omfattes ikke alltid av samme vanskelighetspoeng.

Sanda

Sanda, også kalt yundong sanda eller jingzheng sanda, er fullkontaktgrenen innen moderne wushu. Sporten kombinerer kinesiske boksingsteknikker med spark, kast, nedtakninger og elementer fra shuai jiao og andre kinesiske brytemetoder.

Konkurranser kan arrangeres i en ring eller på en forhøyet leitai-plattform. Poeng gis for tydelige slag, spark og kast, samt for å få motstanderen utenfor konkurranseområdet. Amatørregler bruker vanligvis mer beskyttelsesutstyr; profesjonelle formater kan tillate knær og albuer. Reglene varierer etter forbund, alder, klasse og arrangement.

Tradisjonell wushu og moderne wushu

Tradisjonell wushu består av stilarter med egen historie, lærerlinjer, former, våpen og bruksområder. Eksempler er Baguazhang, Bajiquan, Chaquan, Chuojiao, Ditangquan, Fanziquan, Houquan, Huaquan, Piguaquan, Tang Lang, Tongbeiquan, Xingyiquan, Ying Zhao Pai og Zuiquan.

Moderne wushu bruker standardiserte konkurransekategorier og legger blant annet vekt på hurtighet, vanskelighetsgrad, fleksibilitet, hopp, akrobatikk og presentasjon. De to verdenene overlapper noen ganger, men en spektakulær taolu-rutine beviser ikke automatisk at alle tradisjonelle anvendelser av en stil blir undervist.

Wushu-konkurranser

Viktige internasjonale arrangementer er World Wushu Championships, World Junior Wushu Championships, World Combat Games, Asian Games, National Games of China og Southeast Asian Games. Taolu, sanda og tradisjonelle øvelser kan forekomme side om side i ett og samme arrangement, men har ulike bedømmingskriterier og regler.

I konkurranser må du derfor alltid kontrollere om det gjelder individuell taolu, duilian, jiti, sanda eller en tradisjonell kategori. Aldersgruppe, teknisk vanskelighetsgrad, beskyttelse, kontaktnivå og poengberegning avgjør hva en prestasjon betyr.

Kritikk og debatt

Noen tradisjonelle kampsportutøvere mener at moderne Wushu er for kommersialisert og for sterkt rettet mot akrobatiske former. De frykter at praktisk kampanvendelse, gamle treningsmetoder og overføring mellom mester og elev blir skjøvet i bakgrunnen.

Tilhengere påpeker at moderne Wushu synliggjør teknikk, atletikk, disiplin, internasjonal utveksling og tilgjengelig undervisning. Den mest rettferdige konklusjonen er at Wushu har flere formål: Det kan være konkurranseidrett, oppvisning, kroppsøving, tradisjonelle studier eller sanda-trening.

Velge en wushuskole

Spør først om skolen hovedsakelig tilbyr tradisjonell wushu, moderne taolu, sanda, taijiquan eller en kombinasjon. Sjekk hvilken organisasjon som støtter eksamener og konkurranser, og hvilket beskyttelsesutstyr som brukes under kontakttrening.

• Velg taolu hvis du først og fremst vil trene på former, teknikk, fleksibilitet, hopp og fremføring.
• Velg sanda hvis du ønsker kontrollert kontakt, slag, spark, kast og konkurranseforberedelser.
• Velg en tradisjonell skole hvis du vil studere en bestemt stil, våpentradisjon, form og lærerlinje.
• Spør om nybegynnerkurs, sikkerhetsregler, aldersgrupper og hvordan akrobatikk og kontakt bygges opp gradvis.