Kempo

Hva er Kempo?

Kempo, også skrevet som Kenpō eller Kenpo, er en bred betegnelse for flere østasiatiske kampsporter. Kanji-tegnene 拳法 kan oversettes som «nevekunst» eller «nevens metode».

Begrepet viser ikke til ett globalt pensum. Noen systemer legger vekt på slag og spark, mens andre kombinerer dette med låsninger, kast, bakkekamp, former, meditasjon eller selvforsvarsscenarier. Den nøyaktige betydningen avhenger av skolen og dens tradisjonslinje.

Kinesisk, japansk og okinawansk påvirkning

Kempo forbindes ofte med overføringen av kinesisk kampkunst til Japan og Okinawa. Den historiske utviklingen fulgte imidlertid ikke én rett linje fra Shaolin. Organisasjoner bruker noen ganger fortellinger om munker, templer og gamle overføringer som en del av tradisjonen sin; den historiske dokumentasjonen varierer mellom de ulike systemene.

I Japan kan Kenpō brukes som en generell betegnelse på en hovedsakelig slagorientert kampkunst, mens det i navnet på en bestemt ryū har en egen betydning. Noen systemer er japanske når det gjelder organisering, men inneholder kinesisk, okinawansk eller annen regional påvirkning.

Viktige japanske systemer

Shorinji Kempo ble grunnlagt av Doshin So i 1947. Det kombinerer harde teknikker, myke kontrollteknikker og filosofisk dannelse innenfor en egen japansk organisasjon. Nippon Kempo ble utviklet av Muneomi Sawayama på 1930-tallet og bruker beskyttelsesutstyr i en konkurranseform med slag, kast og bakkekamp.

Okinawanske organisasjoner bruker noen ganger Kenpō som et alternativt navn på en karatevariant eller på en beslektet disiplin ved siden av karate og kobudō.

Kempo på Hawaii og i USA

En innflytelsesrik moderne utvikling oppsto på Hawaii og senere på det amerikanske fastlandet. Slektlinjen rundt James Mitose, William Kwai Sun Chow og Ed Parker nevnes ofte i historien om American Kenpo, men de nøyaktige påstandene om familieforhold, skoler og overføring av kunnskap er omdiskuterte.

Ed Parker utviklet og systematiserte sin egen American Kenpo i USA. Tilnærmingen hans kombinerte raske kombinasjoner og selvforsvarsøvelser med elementer fra systemene han hadde studert. American Kenpo er derfor en moderne amerikansk utvikling, ikke det samme som Shorinji Kempo eller tradisjonell japansk Kenpō.

Trening i Kempo

Treningen varierer mellom stilartene, men kan omfatte grunnteknikker, kombinasjoner, former, partnerøvelser, kontrollert sparring, låseteknikker, kast, bakkearbeid og scenariobasert selvforsvar. Noen skoler bruker dyreformer eller kinesiske bevegelsesmønstre, mens andre følger et tydelig japansk eller amerikansk system.

I Nippon Kempo legges det vekt på beskyttet konkurransetrening med slag, kast og bakkearbeid. Shorinji Kempo kombinerer fysisk trening med filosofisk og sosial dannelse. American Kenpo arbeider ofte med en omfattende katalog over navngitte selvforsvarsøvelser. Ingen av disse læreplanene representerer alle Kempo-stiler.

Teknikker med høy risiko trenes kun under kyndig veiledning og med passende kontroll. Oppføringen beskriver treningskategorier, ikke utførelsen av ledd- eller angrepsteknikker.

Viktigste retninger

Navnet Kempo kan blant annet referere til Shorinji Kempo, Nippon Kempo, American Kenpo, okinawanske Kenpō-systemer og ulike kinesiske eller kinesisk-japanske skoler. Til tross for det felles navnet kan historien, organisasjonene, graderingssystemene og konkurransereglene deres ikke uten videre sammenlignes.

Kempo og karate

Kempo og karate kan inneholde lignende slag, spark og former, men en bestemt Kempo-skole kan i tillegg legge større vekt på kombinasjoner, kontrollteknikker, kast eller selvforsvarsøvelser. Det finnes ingen universell teknisk grense mellom alle Kenpō- og karatestiler.

Kempo i Nederland

Ifølge nederlandske Kempo-organisasjoner fikk disiplinen en egen utvikling fra slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene. I ulike lineage-fortellinger nevnes repatrierte, tidligere KNIL-soldater og indonesisk påvirkning, særlig Kuntao og Pencak Silat. Denne historien varierer mellom stilretningene og gjengis derfor som organisasjonsbasert tradisjon.

Nederlandske Shaolin-Kempo-kilder nevner Carl Faulhaber og Gerard Meijers som viktige utviklere av en nederlandsk hybridform. I disse beskrivelsene kombineres indonesisk-kinesiske bevegelser med japanske karate- og budometoder. «Største stilretning» eller «grunnlegger» brukes ikke som en uavhengig nasjonal rangering.

Nederlandske organisasjoner og stilretninger

I Nederland tilbys blant annet Shaolin Kempo, Yin & Yang Kempo, American Kenpo og Shorinji Kempo. Organisasjoner og plattformer som omtales i nederlandske kilder, er Nederlandse Federatie Krijgskunsten, Kenpo Karate Nederland, Shaolin Kempo Kai og enkeltstående skoler som Shaolin Ch’uan Fa Utrecht. Deres aktuelle anerkjennelse, tilknyttede skoler og konkurranseaktiviteter kan endre seg over tid.

Yin & Yang Kempo

Yin & Yang Kempo beskrives av nederlandske tilbydere som en retning som kombinerer myke, flytende bevegelser med eksplosiv handling. Den nøyaktige kinesiske linjen, læreplanelementene og historien i Nederland må leses i kildene til den aktuelle organisasjonen.

American Kenpo

American Kenpo ble utviklet av Ed Parker i USA med utgangspunkt i studiene hans hos William Kwai Sun Chow og andre påvirkninger. Systemet er kjent for en strukturert tilnærming med navngitte treningssekvenser og vekt på raske kombinasjoner og selvforsvarsscenarier. Det er ikke det samme som den nederlandske Shaolin-Kempo-linjen.

Shorinji Kempo

Shorinji Kempo ble grunnlagt i Japan i 1947 av Doshin So. Systemet kombinerer fysisk trening med filosofisk dannelse og bruker både harde og myke tekniske kategorier. Tilstedeværelsen og organiseringen i Nederland må skilles fra American Kenpo og nederlandske Shaolin-Kempo-skoler.

Tren trygt

Kempo-trening kan omfatte slag, spark, kast og kontrollteknikker. Tren med en kvalifisert instruktør, tydelige avtaler og passende beskyttelsesutstyr. Stopp ved smerte, svimmelhet eller tap av kontroll. De-eskalering og det å unngå vold går foran enhver teknikk; selvforsvarstrening er ingen garanti for sikkerhet.