Historisk kontekst for vietnamesisk
Vietnamesisk kampsport utviklet seg i et land med sterke regionale forskjeller og en lang historie med kontakt og konflikter med Kina, Champa, khmerområdene og senere europeiske kolonimakter. Denne historien påvirket lokale kamptradisjoner, men betyr ikke at enhver moderne stil stammer direkte og ubrutt fra én gammel kampsport.
Trung-søstrene, som ifølge historiske kilder ledet et opprør mot Han-styret mellom år 40 og 43 e.Kr., regnes i Vietnam som symboler på uavhengighet og kampkraft. Dette kulturelle minnet er viktig, men utgjør ikke et fullstendig dokumentert moderne teknisk pensum.
Võ Cổ Truyền og regionale stiler
Võ Cổ Truyền, «tradisjonell vietnamesisk kampsport», er en bred betegnelse for klassiske regionale skoler og familielinjer. Bình Định i det sentrale Vietnam regnes som et viktig sentrum. Nordlige systemer viser ofte kinesisk innflytelse, mens sentrale og sørlige linjer også bærer preg av cham-, khmer- og lokale vietnamesiske tradisjoner.
Eksempler er Võ Tân Khánh Bà Trà, Võ Lâm Tân Khánh Bà Trà, Bình Định Gia, Nhất Nam og tradisjonell vietnamesisk bryting. Hver skole kan ha egne former, våpen, terminologi og praksis for konkurranser eller demonstrasjoner.
Nguyễn Lộc og Vovinam
Nguyễn Lộc grunnla Vovinam i Hanoi i 1938 som et modernisert og systematisk vietnamesisk selvforsvarssystem. Han kombinerte tradisjonelle vietnamesiske teknikker med innflytelse fra kinesisk og japansk kampsport. Etter en offentlig demonstrasjon i 1940 ble han invitert til å undervise ved École Normale i Hanoi.
På grunn av politisk uro kom Vovinam under press. I 1954 flyttet Nguyễn Lộc til Sør-Vietnam. Eleven hans, Lê Sáng, overtok en stor del av undervisningen og videreutviklet den filosofiske dimensjonen Việt Võ Đạo. Nguyễn Lộc døde i 1960, mens Lê Sáng fortsatte å utvikle Vovinam frem til han døde i 2010.
I 1964 ble Vovinam, gradssystemet, pensumet og det filosofiske begrepet Việt Võ Đạo ytterligere kodifisert. Vovinam ble senere anerkjent av Vietnam som nasjonal immateriell kulturarv.