Nederland

Den nederlandske kampsportkulturen består av en bred kombinasjon av konkurranseidrett, foreningsliv og spesialiserte treningsskoler. Kickboksing er det mest internasjonalt gjenkjennelige eksportproduktet, men judo har en dypt forankret idrettsstruktur og en lang olympisk tradisjon. I tillegg øker interessen for MMA og andre disipliner.

På sytti- og åttitallet utviklet nederlandske pionerer en særegen tilnærming til kickboksing. Trenere og kampsportsklubber samlet påvirkninger fra blant annet kyokushin-karate, muay thai og vestlig boksing . Denne utviklingen ble internasjonalt kjent som den nederlandske stilen, med press fremover, kondisjonssterke kombinasjoner, hardt boksearbeid og lowkicks.

Også judo har en viktig plass i nederlandsk idrettshistorie. Den olympiske seieren til Anton Geesink i 1964 ble et historisk øyeblikk, og deretter styrket nederlandske judoutøvere som Willem Ruska, Mark Huizinga, Edith Bosch og Noël van ’t End den internasjonale tradisjonen ytterligere.

Nederlandske kickboksere spilte en hovedrolle under de store K-1-turneringene i Japan. Navn som Peter Aerts, Ernesto Hoost, Remy Bonjasky og Semmy Schilt regnes blant de mest kjente nederlandske representantene fra denne perioden. I moderne kickboksing er den nederlandske innflytelsen fortsatt synlig, med Rico Verhoeven som en viktig tungvekter fra Glory-æraen.

Kampsportsgymmer som Mejiro Gym, Vos Gym og Hemmers Gym fikk internasjonal anerkjennelse som treningssteder for suksessrike utøvere. I MMA har nederlandske utøvere som Alistair Overeem og Gegard Mousasi kjempet på store internasjonale arenaer og vunnet titler.