Et høyreslag som plutselig åpner opp en kamp. Et høyt spark som får en fullsatt sal på beina. Spenningen når en motstander reagerer idet Badr Hari går fremover. Karrieren hans har gitt oss øyeblikk som kickboksfans fortsatt husker mange år senere. Tiltrekningskraften begynte med en utøver med uvanlige offensive ferdigheter, men vokste gjennom motstanderne, trenerne og arenaene han møtte underveis.
Haris historie strekker seg fra treningssentre i Amsterdam til K-1-turneringer i Japan, Amsterdam ArenA og GelreDome. Han ble K-1 Heavyweight-mester, vant It’s Showtime-tittelen i tungvekt og nådde to finaler i den klassiske K-1 World Grand Prix. Senere gjorde rivaliseringen med Rico Verhoeven kickboksing synlig for et enda større publikum. Bak disse kjente høydepunktene ligger ulike treningsperioder, returoppgjør og kamper med helt andre utfall.
Rivaliseringene med Stefan Leko, Ruslan Karaev, Sem Schilt og Alistair Overeem viser ulike sider av utviklingen hans. Thom Harinck, Mike Passenier og senere Saïd El Badaoui er en del av treningshistorien bak disse kampene. Sammen trekker de opp linjene i karrierefortellingen: de tidlige lærdommene, det internasjonale gjennombruddet og måten Hari brukte sine offensive ferdigheter på ulike arenaer.
1. En karriere som binder sammen ulike miljøer innen kickboksing
Badr Hari tilhører generasjonen som opplevde overgangen fra klassisk K-1 til de senere store europeiske arenaene for kickboksing. Treningsstudioet i Amsterdam var basen hans, Japan ga ham en internasjonal arena, og nederlandske stevner førte ham sammen med mestere publikum hadde kjent i årevis. Dermed gir karrieren hans også et innblikk i en større epoke i tungvektens historie.
De viktigste mesterskapene hans fortjener å bli nevnt ved navn. I 2007 vant Hari K-1 Heavyweight-beltet. I 2009 kom It’s Showtime-tittelen i tungvekt i tillegg. Den klassiske K-1 World Grand Prix var et annet mesterskap: en finaleturnering der vinneren måtte slå flere motstandere på én kveld. Hari nådde finalen i både 2008 og 2009. Dette skillet gjør det lettere å forstå både suksessene hans og plassen hans blant de store turneringsvinnerne.
Et nederlag ble for Hari ofte starten på et nytt møte. Leko, Graham, Karaev og Overeem vant sin første kamp mot ham, før Hari senere klarte å slå dem. Med Schilt skjedde det motsatte i 2009: Etter Haris raske tittelseier i Amsterdam snudde Schilt resultatet i Grand Prix-finalen.
2. Grunnlaget i Amsterdam og de første treningsårene
Hari ble født 8. desember 1984 i Amsterdam. Foreldrene hans kom fra Marokko. Ifølge GLORY-biografien hans begynte han med kickboksing som sjuåring. De første treningstimene var dermed langt unna de store tungvektskampene han senere ble kjent for: Å lære teknikk, møte opp på trening igjen og bygge erfaring var begynnelsen.
De første treningsårene hans var knyttet til Mousid Akamrane og Mohammed Aït Hassou. Senere kom han til Thom Harinck ved Chakuriki-klubben i Amsterdam. Under forskjellige trenere utviklet han det tekniske grunnlaget som førte ham til den internasjonale ringen som ung tungvekter.
Bakgrunnen fra Amsterdam passer med måten nederlandsk kickboksing utviklet seg på. Kunnskap ble overført på treningssenteret, utøverne trente med ulike partnere, og kampene viste hva som allerede fungerte, og hva som måtte utvikles videre. Hari vokste opp i denne etablerte treningskulturen og satte senere sitt eget tydelige preg på den.
3. Chakuriki og tiden hos Thom Harinck
Thom Harinck er et av de store navnene i nederlandsk kickboksings historie. Chakuriki-klubben hans samlet ulike kampsporttradisjoner og ble knyttet til internasjonale tungvektere. For en ung utøver innebar trening i et slikt miljø også å bli kjent med erfaringen og forventningene i en etablert konkurranseklubb.
Hos Chakuriki trente Hari i et miljø med mye erfaring fra internasjonale kamper. Harinck hadde allerede jobbet med sterke tungvektere og kjente veien til de store arenaene i utlandet. Slik kom Hari i kontakt med en eldre generasjon innen nederlandsk kickboksing, mens han selv fortsatt var i starten av sin internasjonale karriere.
Kombinasjonen av en etablert klubb og en ung, offensivt innstilt utøver gjorde denne perioden interessant. Hari hadde rekkevidden og eksplosiviteten til å true motstanderne umiddelbart. I årene som fulgte, ble særlig overgangene mellom slagene og sparkene hans stadig mer gjenkjennelige.
4. Mike Passenier og arbeidet bak gjennombruddet
Mange av Haris mest kjente år er knyttet til Mike Passenier og Mike’s Gym. Samarbeidet ble en gjenkjennelig del av profilen hans: angriperen i ringen og treneren som veiledet ham fra hjørnet. For mange seere hører de to navnene til samme periode i internasjonal tungvektskickboksing.
En trener gjør mer enn å oppmuntre en utøver på kampdagen. Forberedelsene består av repetisjon, finpussing av teknikker, valg av kombinasjoner og tilpasning av taktikken til motstanderen. For en utøver med stor slagkraft er det særlig interessant hvordan denne kraften brukes i riktig øyeblikk og fra en gunstig posisjon.
Mike’s Gym forble knyttet til navnet hans i mange år. Passenier sto i hjørnet hans gjennom store deler av K-1-perioden og under senere storkamper. I 2021 valgte Hari et annet treningsmiljø hos Saïd El Badaoui i SB Gym, etter et langt samarbeid som for mange fans hadde blitt en fast del av karrieren hans.
5. Det tekniske kjennetegnet: rekkevidde, kombinasjoner og tempoøkning
Hari kunne true både kroppen og hodet med slagene sine og plutselig utvide et angrep med et spark. Høyden og rekkevidden hans ga ham muligheter på avstand. På kortere hold kunne en uppercut eller en kort slagserie snu kampbildet. Trusselen kom dermed fra flere retninger, ikke fra én enkelt favoritteknikk.
Hans fremste kjennetegn var evnen til raskt å utnytte en åpning. En motstander som reagerte på slagene, måtte også være forberedt på et høyt spark. Den som bare beskyttet hodet, kunne åpne for angrep mot kroppen. Denne vekslingen mellom mål gjorde angrepene hans farlige og ga kombinasjonene hans en egen rytme.
Likevel handlet tilnærmingen hans også om tålmodighet og timing. I det første møtet med Rico Verhoeven i 2016 startet Hari forsiktig og metodisk. Han ventet på de rette øyeblikkene og kunne så plutselig øke tempoet. Nettopp vekslingen mellom å holde rolig avstand og å angripe skarpt gjorde ham farlig.
6. Stefan Leko: omkampen som ble et gjennombrudd
De to møtene med Stefan Leko i 2005 gjorde Hari kjent for mange internasjonale seere. Den første kampen tapte han: Leko traff ham med et spinnspark mot kroppen. Dermed møtte den unge angrepsbokseren en erfaren motstander som selv hadde et farlig og karakteristisk våpen.
I november møttes de igjen under et K-1-arrangement i Japan. Denne gangen vant Hari i andre runde med et høyt spinnspark. Kontrasten mellom de to resultatene gjorde rivaliseringen minneverdig. Teknikken som avgjorde omkampen, ble et av bildene som forble knyttet til den tidlige karrieren hans.
De to kampene ga tidlig karrieren hans en tydelig rivalisering. Først ble han selv overrasket av et spinnspark, senere vant han omkampen med et spektakulært høyt spinnspark. Dermed ble navnet hans knyttet til et angrep som gjorde inntrykk også utenfor det faste kickboksepublikummet.
7. Peter Graham og betydningen av å få en ny sjanse
Peter Graham utgjorde en helt annen utfordring i 2006. Den australske tungvekteren vant møtet deres i Auckland med sitt kjente spinnangrep, ofte kalt Rolling Thunder. For Hari var det en brå stans i fremgangen som seieren over Leko hadde gjort tydelig.
I august 2007 møttes de igjen i Hongkong. Denne gangen vant Hari på poeng. Mot en motstander som tidligere hadde overrasket ham, holdt han nå stand gjennom hele kampen og sikret seg seieren. Blant de mange knockoutseirene hans var dette en seier som også viste evnen hans til å kjempe seg gjennom en lengre kamp.
Graham var dessuten et navn som stadig dukket opp igjen. I 2014 møttes de på nytt, nå i finalen i en firemannsturnering i Dubai. Rivaliseringen begynte dermed i Haris første K-1-år og fortsatte inn i en senere periode da også andre arrangører satte opp store tungvektskamper.
8. Ruslan Karaev: eksplosivitet mot eksplosivitet
Møtene med Ruslan Karaev hører til de kjente K-1-historiene om Hari. Karaev vant kampen deres i 2006. I mars 2007 møttes de igjen i Yokohama, der Hari vant på knockout i andre runde. Dermed ble nok et tidligere tap fulgt opp med et annet utfall.
I Karaev møtte han en motstander som selv kunne angripe raskt og trengte lite tid på å bli farlig. I oppgjørene mellom dem kunne initiativet skifte brått. Seieren i 2007 ga Hari nok en viktig revansjseier, kort tid før han vant sitt første K-1-mesterskapsbelte.
I desember 2009 møtte Karaev Hari igjen, nå i kvartfinalen i World Grand Prix. Hari vant kampen i første runde og tok dermed det første steget mot sin andre Grand Prix-finale på rad. Rivaliseringen knytter dermed gjennombruddsårene hans til perioden da han tilhørte den etablerte internasjonale eliten.
9. Hawaii 2007: K-1 Heavyweight-beltet
28. april 2007 kjempet Hari mot Yusuke Fujimoto på Hawaii om den nyinnførte K-1 Heavyweight-tittelen. Han vant i første runde og ble dermed den første mesteren med dette beltet. Det var en konkret mesterskapstittel i organisasjonen og en viktig milepæl i utviklingen hans som internasjonal tungvekter.
Heavyweight-beltet og den klassiske World Grand Prix hadde hver sin plass i K-1. Beltet ble vunnet i en egen tittelkamp. På finaledagen i Grand Prix måtte de gjenværende deltakerne vinne flere kamper på én kveld. Hari var altså allerede mester i 2007, mens de to store turneringsfinalene hans fortsatt lå foran ham.
I 2008 forsvarte Hari Heavyweight-tittelen mot Glaube Feitosa. Den seieren var del av en sterk rekke der han også møtte andre etablerte navn. De kjente finalene kom altså etter en periode der han ved flere anledninger hadde vist at han kunne vinne på høyeste nivå.
10. Peter Aerts og veien mot finalen i 2008
Peter Aerts representerte en tidligere generasjon K-1-suksess. Som tre ganger vinner av den klassiske World Grand Prix var han en av dem som hadde gitt tungvektskickboksing et ansikt internasjonalt. Å møte ham på finaledagen betydde at Hari sto overfor en usedvanlig erfaren turneringsutøver.
I kvartfinalen i 2008 vant Hari på teknisk knockout i andre runde. Deretter slo han Errol Zimmerman i semifinalen. Dermed nådde han for første gang finalen i World Grand Prix. På én og samme kveld viste han både at han kunne slå en etablert mester, og at han hørte hjemme i en ny generasjon tungvektere.
Med to seire på samme kveld sto Hari for første gang i turneringens siste kamp. Særlig seieren over Aerts understreket gjennombruddet hans blant de store tungvekterne. Den unge utfordreren som noen år tidligere fortsatt måtte skape seg et navn, hadde nå slått en av de mest erfarne K-1-mesterne.
11. Remy Bonjasky og finalen som endte med diskvalifikasjon
Remy Bonjasky hadde sin egen stil og mye turneringserfaring. Forsvaret, timingen og de eksplosive angrepene hans var en annen type utfordring enn det Aerts eller Zimmerman bød på. I finalen i 2008 sto to utøvere overfor hverandre som begge kunne snu en kamp raskt på sin egen måte.
Finalen endte med at Hari ble diskvalifisert etter at han traff Bonjasky mens han lå nede. Bonjasky ble vinner av World Grand Prix. Etter to seire gikk dermed hovedpremien Hari hus forbi.
Slik endte en kveld der Hari først hadde slått Aerts og Zimmerman. Veien til finalen hadde vist hva han var i stand til på øverste nivå. Bonjasky forlot Yokohama som mester, mens Hari året etter igjen begynte veien mot turneringens siste kamp.
12. Den store arenaen og presset på en turneringsdag
Den klassiske K-1-finaledagen hadde en særegen oppbygning. En utøver startet i kvartfinalen og måtte kjempe igjen hvis han vant. Dermed påvirket én kamp den neste: tid i ringen, innsatsen som var lagt ned og restitusjonen mellom kampene var alle en del av turneringsoppgaven.
For en tungvekter betydde det tre ulike motstandere på én kveld dersom han nådde finalen. Aerts og Zimmerman krevde hver sin tilnærming i 2008, før Bonjasky ventet. En rask seier kunne spare krefter, men også etter en hard kamp måtte vinneren gjøre seg klar på nytt.
Denne oppbygningen ga K-1 sin særegne spenning. Publikum fikk se veien fra kvartfinale til finale på én og samme kveld, med mestere, overraskelser og rivalisering samlet på ett sted. Hari nådde finalen både i 2008 og 2009 og sto dermed sentralt i en sterk periode for internasjonal tungvektskickboksing.
13. Sem Schilt i Amsterdam: en tittel på 45 sekunder
I mai 2009 møtte Hari Sem Schilt i Amsterdam i en kamp om tungvektstittelen i It’s Showtime. Schilt var allerede et av de store navnene i K-1-generasjonen. Høyden, rekkevidden og evnen til å kontrollere avstanden hadde gjort ham svært suksessrik.
Hari vant kampen etter 45 sekunder. Den raske seieren ble en av de viktigste prestasjonene i karrieren hans. Den viste hvor farlig hans direkte angrep kunne være selv mot en svært suksessrik mester, når han straks fant åpninger og ga motstanderen lite tid til å finne sin egen rytme.
Seieren ga Hari tungvektstittelen i It’s Showtime og ble en av hans mest kjente seire. Han hadde slått en mester som var særlig vanskelig for mange motstandere å komme innpå, takket være kontrollen over avstanden. Senere samme år ventet Schilt igjen på ham, nå i Grand Prix-finalen i Japan.
14. Alistair Overeem og en rivalisering gjennom ulike perioder
Alistair Overeem og Hari møttes under K-1-regler mot slutten av 2008. Overeem vant i første runde. Dermed oppsto en rivalisering mellom to tungvektere som også vakte stor interesse på grunn av deres ulike idrettsbakgrunner. Allerede året etter møttes de igjen.
I semifinalen i World Grand Prix i 2009 slo Hari Overeem, også det i første runde. For Hari betydde det ikke bare en vellykket revansj, men også en plass i hans andre Grand Prix-finale på rad. At de vant hver sin kamp, viser hvorfor navnene deres fortsatte å bli knyttet til hverandre.
I 2022 møttes de igjen i GLORY. Etter en senere endring av resultatet er den tredje kampen registrert som no contest. Rivaliseringen deres knytter dermed sammen tre ulike kampdager over en periode på nesten fjorten år. De to første møtene hører til de klassiske K-1-årene, det tredje til det senere GLORY-kapittelet.
15. World Grand Prix i 2009: igjen helt til siste kamp
Hari nådde finalen i 2009 etter seire over Karaev og Overeem. Den siste motstanderen var igjen Sem Schilt, som han hadde slått så raskt i Amsterdam tidligere samme år. Dermed fikk finaledagen en tydelig historie: to vellykkede tungvektere møttes med en annen hovedpremie på spill.
Denne gangen vant Schilt finalen i første runde. Dermed gikk K-1 World Grand Prix til ham. For Hari endte en sterk vei gjennom turneringen igjen like før den endelige seieren. Forskjellene fra Amsterdam gjør nettopp de to møtene interessante å se i sammenheng.
Slik bød året på to svært forskjellige møter mellom de samme tungvekterne. I Amsterdam vant Hari It’s Showtime-beltet; i Japan vant Schilt K-1-finaleturneringen. For Hari var tittelseieren og de to vunne kampene på finaledagen viktige prestasjoner, selv med tapet i den siste kampen.
16. Hesdy Gerges og de videre It’s Showtime-årene
I 2010 forsvarte Hari først It’s Showtime-tittelen sin mot Mourad Bouzidi. Senere samme år møtte han Hesdy Gerges i Amsterdam, også han en tungvekter med tilknytning til det nederlandske treningsmiljøet. Dermed ble Gerges enda et kjent navn i historien om tittelen.
Møtet med Gerges endte med at Hari ble diskvalifisert etter å ha truffet motstanderen mens han lå på gulvet. Gerges ble dermed ny It’s Showtime-mester. Hari mistet tittelen han hadde vunnet mot Schilt året før.
I 2018 møttes Hari og Gerges igjen, denne gangen i GLORY. Etter at resultatet senere ble endret, ble kampen registrert som no contest. Det var dermed åtte år mellom møtene deres, med overgangen fra It’s Showtime til GLORY i mellomtiden.
17. Nye motstandere og kjente navn utenfor den klassiske K-1-perioden
Også etter de store Grand Prix-årene fortsatte Hari å møte viktige tungvektere. Seieren hans over Gökhan Saki i Leeuwarden i januar 2012 er blant de mest bemerkelsesverdige prestasjonene fra denne perioden. Det var nok en kamp der angrepene hans fikk stor effekt på kort tid.
Møtene med Zabit Samedov gir et annet bilde av disse årene. Hari møtte ham i ulike arenaer, med forskjellige utfall. Karrieren besto ikke bare av den årlige K-1-finaledagen, men også av enkeltstående stevner og rivaliseringer som strakte seg over flere sesonger.
I 2014 vant Hari en turnering med fire deltakere i Dubai. Han slo Leko i semifinalen og Graham i finalen, to motstandere som allerede hadde spilt en rolle i hans internasjonale gjennombrudd. Også utenfor de klassiske K-1-turneringene fortsatte slike kjente navn å møtes.
18. GLORY og det første møtet med Rico Verhoeven
10. desember 2016 møttes Hari og Rico Verhoeven i Oberhausen. Interessen var stor, og oppgjøret fikk navnet COLLISION. Verhoeven var regjerende GLORY-mester i tungvekt; Hari hadde med seg ryktet han hadde bygget opp i K-1 og It’s Showtime.
Ifølge den offisielle kamprapporten var dette en superkamp over tre runder, uten verdensmestertittelen på spill. Hari startet forsiktig og traff Verhoeven i første runde. I andre runde pådro han seg en armskade og kunne ikke fortsette. Verhoeven vant på teknisk knockout.
Den første COLLISION samlet en etablert mester og en av de mest kjente angrepsbokserne fra K-1-perioden. Den korte kampen ga mange tilskuere lyst til å se mer. Begge utøverne snakket etterpå om en omkamp, og den kom i 2019, med verdensmestertittelen på spill.
19. GelreDome i 2019: to ganger i gulvet og en uventet slutt
21. desember 2019 fant omkampen sted i Arnhem. Denne gangen sto GLORY-tittelen i tungvekt på spill. Hari traff Verhoeven med et høyreslag i første runde og sendte ham i gulvet. I tredje runde sendte han ham i gulvet igjen, nå med et høyt spark.
Disse øyeblikkene viste at han også mot en erfaren mester kunne finne åpninger å utnytte. GLORYs offisielle kamprapport fremhever angrepsvinklene hans og kraften han brukte når han fant åpninger. Dermed fikk kampen en spenning som gikk langt utover forventningene på forhånd.
Kort tid etter kunne Hari ikke fortsette på grunn av et rundspark og en beinskade. Verhoeven beholdt tittelen etter teknisk knockout. Etter de to nedslagningene og Haris sterke angrepsperioder fikk tittelkampen dermed en brå slutt.
20. Nye treningsvalg og en ny GLORY-generasjon
I årene etter returoppgjøret møtte han blant andre Benjamin Adegbuyi og Arkadiusz Wrzosek. De hadde andre styrker og stilte ham overfor nye utfordringer i ringen. Den senere GLORY-perioden fikk dermed sin egen historie, med nye motstandere ved siden av rivaliseringen som vakte mest oppmerksomhet blant publikum.
I 2021 ble det kjent at Hari gikk over til Saïd El Badaoui i SB Gym. Det markerte et nytt treningsmiljø etter det langvarige samarbeidet med Mike Passenier. Også i denne senere fasen fortsatte Hari å ta nye valg om forberedelser og oppfølging.
Hari måtte se seg slått av Adegbuyi og Wrzosek. Returoppgjøret mot Wrzosek i 2022 endte uten resultat. En ny generasjon tungvektere markerte seg, mens Hari fortsatte å jakte på en ny stor seier.
21. Marokko, kampene i 2023 og ordene hans i 2026
Haris marokkanske bakgrunn fikk en synlig plass i hans identitet som utøver. Selv om han ble født i Amsterdam og utviklet seg innenfor det nederlandske treningsmiljøet, representerte han Marokko. I GLORY-biografien sin forteller han om tilknytningen til landet og hvor viktig støtten han fikk der, var for ham.
I september 2023 trakk han seg fra den planlagte kampen mot James McSweeney under GLORY 88, av medfølelse med ofrene for jordskjelvet i Marokko. En måned senere kjempet Hari mot Uku Jürjendal under GLORY 89 i Bulgaria. Jürjendal vant i andre runde på teknisk knockout.
8. februar 2026 skrev Sportnieuws.nl om en Instagram-melding der Hari beskrev seg selv som ikke lenger aktiv, men med en varig kjærlighet til sporten. Han hadde vært på GLORY 105 og takket menneskene rundt seg. Meldingen inneholdt ingen formell kunngjøring om at han la opp. Tilknytningen hans til kickboksing var fortsatt tydelig.
22. Appellen til en gjenkjennelig tungvektsprofil
Haris innflytelse kan ikke måles utelukkende i tittelseire. Kampene hans skapte forventninger: tanken om at ett angrep kunne snu kampen, gjenkjennelsen av en tidligere rivalisering og spenningen ved å møte en mester. Denne kombinasjonen gjorde navnet hans svært attraktivt for publikum.
Karrieren hans knytter dessuten sammen ulike grupper tilskuere. For K-1-fans hører han til den store turneringsperioden i Japan. For mange nederlandske tilskuere er det særlig oppgjørene med Verhoeven som er viktige. Den marokkanske identiteten og bakgrunnen hans viser også den internasjonale betydningen av denne interessen.
For mange fans er det nettopp disse oppgjørene som har festet seg i minnet: det høye sparket mot Leko, den raske seieren over Schilt og nedslagningene mot Verhoeven. Sammen med mesterbeltene og Grand Prix-finalene hans forklarer de hvorfor navnet hans fikk en fast plass blant de kjente tungvekterne.
23. Fra karrierehistorien til din egen trening
Den som selv trener kickboksing, vil kjenne igjen elementer fra Haris kamper som også går igjen på trening: å veksle mellom kropp og hode, forberede et spark med slag og holde riktig avstand. På trening bygger du opp slike kombinasjoner steg for steg, først rolig og senere med høyere tempo og mer bevegelse.
Trening på boksesekk og puter gir rom for å øve på kombinasjoner og treffpunkter. I kontrollert partnertrening får du også øvd mer direkte på avstand, reaksjon og forsvar. Passende kickboksing hansker og boksebandasjer gir støtte under slagtreningen. Leggbeskyttere, en tannbeskytter og treningstøy passer til ulike former for partnertrening og bevegelse.
En god treningspartner med puter hjelper deg å reagere raskt. På håndputer øver du på slagkombinasjoner, mens thaiputer og sparkeputer gir rom for kraftige spark og kombinasjoner av slag og spark. Ved å flytte målene og variere tempoet trener du ikke bare angrep, men også fotarbeid og det å komme tilbake i gard.
24. Badr Haris plass i kickboksingens historie
Badr Hari ga internasjonal kickboksing i tungvekt en offensiv utøver med en særegen stil. K-1 Heavyweight-tittelen, It’s Showtime-beltet, to finaler i den klassiske Grand Prix-turneringen og seirer over store navn er tydelige sportslige milepæler. Slagkraften, rekkevidden og evnen hans til å utnytte åpninger gjorde mange av kampene spennende å følge.
Historien rommer samtidig mer enn høydepunktene. De første trenerne, perioden med Harinck, det langvarige samarbeidet med Passenier og senere valg av treningsopplegg danner bakteppet. Rivaliseringene med Leko, Graham, Karaev, Schilt, Overeem, Gerges og Verhoeven viser ulike sider av den samme karrieren. Også nederlagene, skadene og diskvalifikasjonene i konkurranser hører med til helhetsbildet.
Fra treningsstudioet i Amsterdam nådde Hari ut til et internasjonalt publikum. Han vant store titler, slo sterke motstandere og var i mange år et navn kickboksingfans så frem til å se. Karrieren hans knytter de klassiske K-1-årene til den senere GLORY-epoken, med en offensiv stil som var gjenkjennelig i begge perioder.
