Den som legger bilder fra UFC 1 ved siden av en moderne UFC-sending, ser ikke bare en annen måte å kjempe på. Også klærne forteller en historie. I de første årene gikk deltakere med svært ulik kampsportbakgrunn inn i buret, og det kunne leses av antrekkene deres. I dag utgjør shortsene en gjenkjennelig del av en profesjonell klespakke. Mellom disse ytterpunktene ligger en utvikling der treningspraksis, konkurranseregler, sponsorer og sportens uttrykk griper inn i hverandre.
MMA-buksen har ikke bare blitt stadig kortere, strammere eller mer teknisk. Løse fightshorts og tettsittende modeller eksisterer side om side. Forskjellen fra de første årene ligger først og fremst i det målrettede designet: klær for en sport der man må kunne slå, sparke, bryte og bevege seg på bakken. Historien til shortsene viser hvordan MMA vokste fra et møte mellom disipliner til en egen sportskultur.
1993: under UFC 1 var utøverens bakgrunn synlig
Den første UFC dreide seg om et spørsmål som kom direkte fra kampsportverdenen: Hva skjer når ulike stilarter møter hverandre? Dette oppsettet ga ikke bare forskjellige teknikker, men også ulike typer klær. Royce Gracie stilte i en gi. Andre deltakere valgte korte bukser som var tilpasset deres egen disiplin. Det fantes ennå ikke et felles, gjenkjennelig MMA-antrekk.
En gi var i dette miljøet mer enn et visuelt statement. Klærne hørte sammen med måten en deltaker hadde lært å kjempe på. For seeren gjorde det kontrasten mellom stilartene umiddelbart synlig: Her sto ikke en gruppe utøvere i samme uniform, men en samling spesialister som tok med seg sin egen bakgrunn.
Derfor blir det for enkelt å se gamle bilder utelukkende som en merkelig motefase. Klærne viser hvordan sporten fortsatt var i ferd med å finne sin form. Et antrekk viste til jiu-jitsu, bryting eller en annen bakgrunn, mens de felles kravene innen mixed martial arts ennå ikke var et selvsagt utgangspunkt for klesdesign.
Også den kjente beskrivelsen av denne perioden som slåssing uten regler trenger nyansering. Kontrasten til den senere regulerte sporten var stor, men en treffende slagordformulering er ikke en fullstendig beskrivelse av kampvilkårene. For klesdraktens historie er det først og fremst viktig at den tidlige UFC ikke hadde det samme enhetlige uttrykket som organisasjonen senere skulle få.
Fra egen disiplin til en bukse for hele kampen
Etter hvert som utøverne begynte å forberede seg bredere, ble det også tydeligere hva klærne deres måtte tåle. En bukse som er behagelig ved bare stående kamp, fungerer ikke nødvendigvis like godt når du går dypt ned i knærne, griper et bein eller snur deg på ryggen for å komme i en ny posisjon. MMA samlet disse bevegelsene i én kamp og dermed også i ett antrekk.
Dermed flyttet oppmerksomheten seg fra gjenkjennelighet til brukervennlighet. Hvordan faller buksen når hoften bøyes? Hvor mye stoff er det rundt låret? Hvordan sitter linningen når motstanderen legger press? Slike spørsmål forklarer hvorfor snittet og lukkingen på en fightshort ble viktigere enn bare utseendet.
Løse shorts med en boardshort-lignende form ble en tydelig del av MMA-uttrykket. Samtidig forsvant ikke de korte, tettsittende modellene. Det er en viktig forskjell fra en historie der hver ny form skulle erstatte den forrige: MMA utviklet flere løsninger for det samme bevegelsesmiljøet.
Denne variasjonen ser du fortsatt. Én utøver vil ha litt videre ben, mens en annen foretrekker lite løst stoff. Etiketten MMA-shorts sier derfor mindre enn den faktiske konstruksjonen. Lengde, plass rundt hoftene og typen linning gir til sammen et bedre bilde av buksen.
Konkurranseregler og kleskontrakter er ikke det samme
Profesjonaliseringen av MMA gikk hånd i hånd med utviklingen av tydeligere konkurranseregler. Et viktig øyeblikk var utformingen av rammeverket som ble kjent som Unified Rules of Mixed Martial Arts. Utviklingen av dette rammeverket i New Jersey på begynnelsen av 2000-tallet inngår i den bredere overgangen til en regulert idrett.
For klær er det viktig å skille mellom to ting. Konkurranseregler handler om hva deltakerne kan ha på seg under kampen. En klesavtale med en organisasjon handler i tillegg om hvem som leverer klærne, og hvordan klespakken ser ut. Dette er to forskjellige lag, selv når du ser dem samtidig under en sending.
En tillatt type shorts trenger altså ikke å bety et fritt merkevalg. En arrangør kan foreskrive et eget antrekk innenfor de tillatte klesformene. Omvendt betyr ikke en UFC-klesavtale at den samme merkeavtalen automatisk gjelder for alle andre MMA-organisasjoner.
Den som vil sammenligne klesregler, må derfor se på den aktuelle organisasjonen, gjeldende kampregler og vilkårene for arrangementet. Et profesjonelt UFC-antrekk er ikke en universell klesforskrift for all MMA-trening eller alle kamper. Sportens utvikling er bredere enn retningslinjene til én promotør.
Fightshortsen som utøverens og merkevarens visittkort
Før UFC begynte å bruke et sentralt klesoppsett, var shortser en fremtredende del av utøverens individuelle presentasjon. Merkenavn, sponsorlogoer, mønstre og farger bidro til å avgjøre hvordan en person ble gjenkjent i buret. Shortsen var samtidig sportstøy og en synlig plass for et kommersielt budskap.
Det passet inn i en periode da MMA-identiteten også utviklet seg utenfor buret. Kampsportmerker bygget opp et publikum med klær som ikke bare ble brukt under kamper. Utformingen av fightshorts hørte til i den gjenkjennelige MMA-kulturen: noen ganger enkel, andre ganger tydelig grafisk.
På en løs shorts er det bokstavelig talt plass til det. Beina utgjør en stor synlig flate som jevnlig vises under sendingen. Et mønster eller en logo kan gjøre et antrekk umiddelbart gjenkjennelig, uten å endre noe ved teknikkene utøveren utfører.
Design og funksjon må derfor fortsatt holdes fra hverandre. Et iøynefallende trykk sier ingenting om hvor mye stretch stoffet har. En enkel svart modell kan like gjerne ha en gjennomtenkt lukking eller sidesplitt. Historien om MMA-klær består av begge deler: hvordan shortsen fungerer, og hva den uttrykker.
2015: Reebok og overgangen til et sentralt klesoppsett
Da UFCs klesoppsett fra Reebok ble innført i 2015, endret organisasjonens uttrykk seg betydelig. Der individuelle shortser og personlige sponsorlogoer tidligere preget en stor del av bildet, fikk man nå en sentralt organisert presentasjon. Det var ikke bare en ny shorts, men en annen måte å kle utøverne på rundt et arrangement.
For seeren ble UFC dermed visuelt mer helhetlig. Klær til offisielle anledninger og klær til kampen fikk en felles merkeidentitet. Antrekket ble fra da av tydelig knyttet til organisasjonen utøveren konkurrerte i.
Denne endringen påvirket også shortsen som sponsorflate. Med et sentralt klesoppsett blir ikke lenger hver del utformet individuelt av utøveren og et eget klesmerke. Det forklarer hvorfor diskusjonen om dette steget ikke bare handlet om passform eller design, men også om personlig profilering og sponsing.
Et konkret tapsbeløp for en individuell utøver følger ikke automatisk med. Det krever separate kontrakter og uttalelser. For kleshistorikken er den strukturelle endringen viktigst: UFC-shortsen ble en del av en organisasjonsomfattende pakke, i stedet for utelukkende å være et individuelt valg.
2021: Venum overtar outfittingansvaret
I 2021 overtok Venum rollen som UFCs klesleverandør fra Reebok. Dermed ble merkevaren bak pakken endret, men prinsippet om sentralt organisert outfitting besto. Utøverne fikk klær som ble utviklet innenfor samarbeidet mellom UFC og leverandøren.
Denne pakken omfatter mer enn bare shortsen i buret. UFC skiller mellom klær for kampuken og Fight Night-kolleksjonen. Dette skillet gjør det lettere å forstå hvorfor et treningsbilde, en innveiing og en kamp kan vise ulike klær, selv om de likevel hører til samme samarbeid.
Selve shortsen forblir klesplagget der kampens krav møtes. Låret må kunne bevege seg, midjen må sitte godt, og utførelsen må passe til en idrett med både stående teknikker og bakkekamp. En annen logo på buksen forteller derfor bare en del av historien.
Leverandørens navn og utviklingen av klesplagget følger dessuten ikke hverandre helt. Løse fightshorts, korte tettsittende modeller og ulike benlengder er ikke separate idretter eller historiske trinn som følger pent etter hverandre. Det er varianter som kan eksistere side om side innenfor det moderne MMA-miljøet.
2024: UFC kunngjør forlengelse med Venum til og med 2029
7. mars 2024 kunngjorde UFC at Venum forblir den eksklusive globale outfittingpartneren til og med 2029. Den offisielle kunngjøringen bekrefter varigheten av det forlengede samarbeidet. Det dreier seg altså ikke om en konklusjon basert på klærne som tilfeldigvis kan ses på et nylig bilde, men om en publisert avtale.
Kunngjøringen beskriver også hvor omfattende dette samarbeidet er. Fight Week-utstyret omfatter klær til trening og offisielle aktiviteter, inkludert innveiinger og åpne treningsøkter. Fight Night-kolleksjonen omfatter kampklær og antrekk til innmarsjen, som hettegensere, capser og bukser for utøverne og hjørnet deres.
For shortsene nevner UFC blant annet mikrofibermateriale, konstruksjonen av linningen og sidesplitter. Dette er konkrete designelementer. De kommersielle beskrivelsene av komfort og bevegelsesfrihet i en slik kunngjøring er samtidig klespresentasjonens språk, ikke et bevis på at alle utøvere opplever hver modell på samme måte.
Forlengelsen passer inn i utviklingen av UFC som et gjenkjennelig sportsmerke. Klærne utformes ikke bare for kampen, men er en del av en helhet med offisielle aktiviteter, presentasjon og fanartikler. Fightshortsen er den mest synlige delen under kampen, men ikke det eneste produktet.
Hva endret seg i konstruksjonen av MMA-shorts?
Ved siden av de store klesavtalene finnes det en mindre iøynefallende historie: hvordan buksen er konstruert. Det handler ikke om ett år da alt endret seg, men om ulike måter å kombinere plass, passform og bevegelighet på. Et løst ben, en sidesplitt og et stretchpanel er ulike løsninger, selv om de noen ganger selges under samme betegnelse.
Lengde og plass rundt lårene
En lengre, løs short har en annen silhuett enn en kort modell med høy sidesplitt. Forskjellen synes godt når kneet løftes. Det er ikke bare lengden som teller: Også benvidden og plasseringen av splitten avgjør hvordan stoffet faller rundt benet.
Linningen og lukkingen
Et bredt elastisk bånd, en snor og en borrelåslukking er ulike måter å få en bukse til å sitte godt på. Dette er synlige konstruksjonsdetaljer, ikke faste kjennetegn som alle MMA-modeller automatisk har. Noen shorts kombinerer flere løsninger.
Stretch i stoffet eller i et separat panel
En bukse kan ha stretch i selve materialet eller bruke et separat stretchpanel. Derfor er det ikke nok å bare se på utsiden for å forstå hele konstruksjonen. Et mønster, en glans eller en matt finish sier ikke i seg selv hvor mye materialet gir etter.
Utviklingen av MMA-shorts kan derfor ikke oppsummeres som en overgang fra en dårlig, gammel bukse til en perfekt, ny. Det kom mer målrettede design, men også flere ulike modeller. Hva en utøver synes er behagelig, avhenger blant annet av snittet og bevegelsene shortsen brukes til.
Historien gjenspeiles i flere moderne modeller
Også utenfor offisielle UFC-klær er ulike designretninger synlige. En lengre og løsere modell med store grafiske flater knytter visuelt an til den gjenkjennelige fightshortkulturen. En nøktern shorts med elastisk linning og kortere ben legger vekt på noe annet. Ingen av dem trenger å være en kopi av en bestemt historisk konkurransebukse.
Booster Skull viser for eksempel hvor mye plass en lengre shorts gir til et markant mønster. Hayabusa Hexagon Black har et annet uttrykk, med et mørkt mønster, en flatere linning og en lukking foran. Disse forskjellene kan vurderes mer konkret på bildene enn med generelle ord som profesjonell eller teknisk.
På XPRT Hybrid 2.0 og King Pro Boxing Stormking Basic er det nettopp den elastiske linningen og benas utforming som skiller seg ut. XPRT Hybrid 2.0 er laget av polyester-mikrofiber med stretch. Stormking Basic kombinerer også stretchmateriale med et elastisk bånd og snørelukking. Dette er eksempler på moderne treningstøy, ikke på UFCs offisielle klesavtale.
Det er viktig å ikke blande disse to verdenene. En MMA-shorts i en sportsbutikk trenger ikke å være en UFC-fightkit for å være en MMA-treningsbukse. Omvendt gjør ikke en UFC-logo på et bilde det automatisk til et bilde av en offisiell UFC-kamp. Trening, konkurranseklær og fanartikler har berøringspunkter, men er ikke det samme.
Fra stilgjenkjennelse til en egen MMA-identitet
Hovedlinjen begynner med de synlige forskjellene mellom disiplinene. I den tidlige UFC kunne antrekket nesten være en introduksjon av deltakeren: Dette var bakgrunnen vedkommende tok med seg inn i kampen. Etter hvert som MMA fikk sin egen treningspraksis, kom det også klær som i mindre grad viste til én opprinnelig kampsport.
Deretter ble shortsen en bærer av personlig stil, klesmerker og sponsorlogoer. Med sentraliserte klespakker endret dette seg igjen: Antrekket ble tydeligere knyttet til organisasjonens presentasjon. Overgangen fra Reebok til Venum og den annonserte forlengelsen til og med 2029 passer inn i denne siste utviklingen.
Likevel gjenstår det samme praktiske spørsmålet under denne merkevarehistorien: Hvordan lager man en bukse der ulike former for kamp møtes? Svarene finner du igjen i benlengde, sidesplitter, linninger, lukkinger og stretch. Det er nettopp kombinasjonen av sportsutvikling, design og uttrykk som gjør MMA-shortsen til mer enn en vanlig kort bukse med en kampsportlogo.
