Hvilken kampsport passer for barnet ditt? Judo, karate, taekwondo, boksing, kickboksing, BJJ og bryting byr på svært ulike måter å bevege seg og trene på. Det finnes ikke én disiplin som er det beste valget for alle barn. Begynn derfor med det barnet ditt liker å gjøre, hvordan barnetreningen er lagt opp, og stemningen på matten. Navnet på fasaden forteller bare en del av historien.
Med over tretti års erfaring fra ulike kampsporter og en bred interesse for kampkunst vil jeg hjelpe deg med det valget. Jeg har selv trent karate, boksing, kickboksing og ITF Taekwon-do og har også undervist i dem. Derfor har jeg mine egne preferanser, og jeg har sett på nært hold hvor mye miljøet og veiledningen betyr for en treningstime. Den praktiske erfaringen bruker jeg til å hjelpe deg med å finne en sport og en gruppe som passer for barnet ditt.
I showroomet vårt får vi lignende spørsmål fra voksne: Hva er den beste bokseklubben eller kickbokseklubben i nærheten? Mitt råd er da å besøke flere treningstimer og velge stedet der det faktisk føles riktig. Det gjelder like mye for barn. Nedenfor kombinerer jeg mitt eget syn med praktiske spørsmål som kan hjelpe deg å vurdere en prøvetime, trener og barnegruppe.
Ta utgangspunkt i barnets interesse
Ett barn vil gjerne lære spark og mønstre. Et annet synes det virker mer spennende å bryte på en matte, mens et tredje først og fremst vil være med en venn. Alt dette er nyttige utgangspunkter. Du trenger ikke å behandle valget som en beslutning for de neste ti årene med én gang.
Spør hva barnet ditt ser for seg når det tenker på sporten. Kanskje kommer ideen fra en film, en demonstrasjon eller en historie fra skolen. Gjør det konkret: Virker det gøy å trene med en partner, eller å utføre en teknikk sammen? Vil barnet ditt bruke drakt og oppnå belter, eller frister hansker og en boksesekk mer?
Se hvordan barnet ditt reagerer i en vanlig treningstime, og hva slags veiledning som hjelper det å delta. Et rolig eller mer energisk barn finner sin plass på ulike måter i hver gruppe. Legg merke til hvordan treneren tar kontakt, forklarer og hjelper barnet ditt med å delta i øvelsene med glede.
Et godt førstevalg er en time barnet ditt har lyst til å prøve, og der du forstår hvordan treningen foregår. Ha beskjedne forventninger: bli kjent med sporten, bevege seg og finne ut om det passer.
Judo for barn: fall, balanse og øving sammen
Judo står høyt på listen min når foreldre spør om en første kampsport. Jeg har selv mest bakgrunn fra stående disipliner, men synes nettopp det å lære om balanse, fall og bakkekamp er en interessant introduksjon. Barnet ditt øver ikke bare på en bevegelse alene: en partner beveger seg med og reagerer.
I en judotime kan barn for eksempel øve på å få noen ut av balanse, bygge opp et kast og holde eller forlate en posisjon på bakken. Å lære å falle hører også med. Måten dette læres bort på, har mye å si: En nybegynner må få finne ut hva øvelsen går ut på før den blir vanskeligere.
For et barn som liker å bryte lekent, kan samarbeidet på matten være tiltalende. For andre kan den tette kontakten kreve litt tilvenning. Se derfor hvordan nye deltakere blir hjulpet, og hvordan treningspartnere velges. Judo passer ikke nødvendigvis bare fordi et barn er ungt.
På en prøvetime vil jeg særlig se en trener som forklarer rolig, setter tydelige grenser og lar barna øve uten at den sterkeste alltid bestemmer alt. Se også hvordan judodrakten brukes, og hvilke klær barnet ditt kan ha på seg første gang. Velg deretter en judodrakt og eventuelt tilleggsutstyr som passer til måten klubben trener på.
Bryting for barn: bevege seg, ta tak og velge posisjon
Jeg synes bryting fortjener en plass blant de kjente alternativene oftere. Foreldre tenker fort på judo, karate eller kickboksing, mens en brytetime gir en helt annen og interessant måte å bevege seg på. Kroppsholdning, balanse og det å reagere på en partner står sentralt.
En øvelse kan handle om å holde en posisjon, bevege seg forbi en motstander eller kontrollert få noen ut av balanse. Det krever mer enn bare å dytte hardere. Under treningen merker barn at fotplassering, kroppsholdning og tidspunktet de beveger seg på, gjør en forskjell.
Det direkte arbeidet med en partner kan appellere til barn som liker å være aktive og prøve ut ting. Samtidig bør du se en ordentlig trening for barn, ikke bare fri lekebryting der den mest høylytte eller sterkeste deltakeren setter tonen. Se hvordan treneren setter rammer for øvelsene og griper inn når noen blir for ivrige.
Jeg ville først og fremst vurdert bryting ut fra gruppen som faktisk er tilgjengelig. En god ungdomsgruppe i nærheten er mer verdt enn tanken om at én bestemt idrett må være det perfekte grunnlaget. La barnet ditt kjenne hvordan det er å trene på matten, og spør etterpå hva det har lyst til å prøve igjen.
BJJ og grappling for barn: puslespill på matten
I brasiliansk jiu-jitsu og grappling handler mye om posisjoner, kontroll og å komme seg løs på bakken. En øvelse kan begynne med én deltaker øverst og den andre nederst, med en tydelig oppgave til hver. Det gjør det annerledes enn en time der man først og fremst øver på slag- eller sparkkombinasjoner.
Det kan føles som et puslespill i bevegelse: Hvor kan du plassere armen, hvordan skaper du rom, og hvordan hindrer du partneren din i å komme forbi deg igjen? Noen barn synes nettopp det er gøy å finne ut av. Du trenger ikke å være det sterkeste eller mest utadvendte barnet på forhånd.
Ungdomsopplegg varierer når det gjelder teknikker og regler. Spør hvordan posisjoner læres bort, hva gruppen øver og ikke øver på, og hvordan barna lærer å stoppe en øvelse. Det må være tydelig at et signal om å stoppe blir respektert umiddelbart. En konkurransevideo med voksne forteller ikke hvordan en nybegynnertime for barn er lagt opp.
I BJJ ser du timer der man trener i gi, mens andre grapplingtimer foregår uten en slik drakt. Sjekk derfor først hva klubben krever. Det som tiltaler meg ved disse disiplinene, er at du lærer å bevege deg på en annen avstand. Det er et fint supplement til min egen bakgrunn fra stående kampsport, men barnet ditt trenger ikke å begynne med to idretter samtidig av den grunn.
Karate for barn: teknikk, former og fokus på utførelsen
Karate er en del av min egen bakgrunn; jeg har trent Wado Ryu. Vekten på holdning, teknikk og omgangsformer tiltaler meg fortsatt. Derfor anbefaler jeg gjerne foreldre som ser etter en kampsport for barnet sitt, å vurdere en god karateklubb.
En time kan inneholde grunnteknikker, kata og partnerøvelser. Når du trener grunnteknikk, øver du for eksempel på en stilling, et slag eller et spark. I en kata utfører du bevegelser i en bestemt rekkefølge. I partnerøvelser må du i tillegg forholde deg til avstanden til den andre og reagere på hverandre.
Særlig når det gjelder former, synes jeg måten det undervises på, er viktig. Et barn trenger ikke å huske en sekvens med en gang for å ha glede av karate. En trener kan dele opp bevegelsene, vise dem på nytt og la barna oppleve hva øvelsen går ut på. Neste belte kan være en hyggelig milepæl, men trenger ikke å bli viktigere enn selve treningen.
Karate er heller ikke et ensartet undervisningsopplegg som tilbys likt overalt. Spør om stilarten, hvordan barnetimene er lagt opp, og hva kontakttrening innebærer i den klubben. Min personlige forkjærlighet for tradisjonell kampsport er en grunn til å ta en titt, ikke til å hoppe over prøvetimen.
Taekwondo for barn: lære spark, forflytninger og mønstre
Jeg har også selv trent ITF Taekwon-do. Det som tiltaler meg, er kombinasjonen av sparketeknikker, forflytninger, håndteknikker og mønstre. For et barn som liker å herme etter bevegelser og vil lære nye teknikker, kan en taekwondotime by på mye å utforske.
Å utføre et spark handler om mer enn å få beinet høyt opp. Du øver også på utgangsstillingen, bevegelsesretningen og på å sette foten tilbake. Se hvordan treneren forklarer slike deler under en prøvetime. For en nybegynner kan det være mer interessant å forstå en liten bevegelse godt enn å måtte kopiere en imponerende demonstrasjon.
I ITF Taekwon-do møter du mønstre som kalles tuls; i andre taekwondoretninger kan du møte poomsae. Disse forskjellene er en god grunn til å spørre om klubbens program. Ikke alle skoler bruker de samme mønstrene, draktene og beskyttelsesutstyret.
Også her gjelder det jeg foretrekker: Ikke la et belte eller en gradering være alt som teller. Det er fint om et barn er stolt av et nytt mønster, men å trenge mer tid til å øve er ikke et nederlag. Se etter en gruppe der teknikk og glede kan gå hånd i hånd.
Tilpass bekledningen til det klubben bruker. For ITF-timer der det kreves en dobok med lukking midt foran, er vår Taekwondo-drakt ITF Dobok et godt alternativ. Den har borrelåslukking og finnes også i mindre størrelser. Sammenlign med det klubben krever, og velg riktig lengde.
Boksing for barn: hender, føtter og rytme
Boksing er mye mer enn to personer som står overfor hverandre i en ring. En treningstime for barn og unge kan handle om kroppsstilling, gardstilling, fotarbeid, skyggeboksing, trening på boksesekk og trening med slagputer. Barnet ditt kan altså bli kjent med bokseteknikk uten at du ut fra navnet på sporten kan vite hvilke former for kontakt som inngår i timen.
Det som tiltaler meg ved boksing, er hvor presist hender og føtter må samarbeide. Å slå et rett slag, komme tilbake i gardstilling og deretter skifte posisjon virker enkelt, men det er mye å jobbe med. En god treningstime for barn og unge gjør slike oppgaver forståelige og varierte.
For et barn som liker å være i aktivitet og finne rytme i bevegelsene, kan dette være en morsom introduksjon. Se hvor lenge øvelsene varer, hvordan instruksjonene gis, og om utførelsen fortsatt får oppmerksomhet når tempoet øker. Å bare slå mange slag er ikke en tydelig øvingsoppgave.
Spør særskilt om sparren og annen kontakt mellom utøverne. Det er ikke det samme som trening på boksesekk eller slagputer og bør forklares tydelig. Når du velger hansker, bør du se på bruksområde og passform. Å fastsette en bestemt vekt i unser bare ut fra barnets alder tar ikke hensyn til dette.
Kickboksing og thaiboksing for barn: kombiner hender og bein
Kickboksing og thaiboksing er også blant grenene jeg er svært interessert i. Kombinasjonen av hånd- og beinteknikker gjør treningen allsidig: Du øver på kombinasjoner, finner riktig avstand på nytt og lærer å finne tilbake til riktig stilling etter et spark.
En time for barn og unge kan bestå av teknikk, fotarbeid, øvelser på en sparkepute eller med håndputer og andre avtalte øvelsesformer. Hvilke teknikker og former for kontakt som brukes, avhenger av treningsopplegget for barn og unge. Ikke gå ut fra at en time for barn har samme innhold som en konkurranse for voksne.
Kickboksing og thaiboksing er heller ikke bare to navn på nøyaktig det samme. Når du skal velge en nybegynnergruppe for barn og unge, synes jeg likevel det er viktigere å se på selve timen enn å lære konkurransereglene utenat. Hva øver barnet ditt på, hvordan bygges treningen opp, og hvordan behandler deltakerne i gruppen hverandre?
Det gamle, røffe imaget trenger ikke å skremme deg bort på forhånd. Omvendt er ikke et flott lokale eller et kjent navn noen grunn til å hoppe over spørsmål om oppfølgingen. I disse idrettene ser jeg etter den samme kombinasjonen som ellers: glede, forståelig teknikk og tydelige avtaler.
Når valget er tatt, kan et kickboksingsett for barn være praktisk. Sjekk hva det inneholder, og velg størrelse for hver del. Hansker, leggbeskyttere og shorts trenger ikke å måles på samme måte. Spør hvilke deler som brukes på prøvetimen, slik at du etterpå kan sette sammen en pakke som passer.
Krav maga for barn: selvforsvar i et passende treningsopplegg for barn og unge
Krav maga har en annen tilnærming enn idrettstrening som dreier seg om poeng eller belteprøver: Selvforsvar er utgangspunktet. I det opprinnelige rådet mitt trakk jeg særlig frem dette som et alternativ for foreldre som er interessert i at barna skal bli bedre til å stå opp for seg selv. Jeg synes fortsatt det er en god grunn til å se nærmere på et passende treningsopplegg for barn og unge.
For meg handler prøvetimen ikke bare om én enkelt selvforsvarsteknikk. Jeg vil også vite hvordan timen tar for seg det å sette grenser, holde avstand, komme seg unna og søke hjelp. Situasjonene barna øver på, må være forståelige og passe for gruppen.
Spør derfor hvilke scenarioer som brukes, og hvordan treneren forklarer dem. En time for barn trenger ikke å gjenskape en nødsituasjon for voksne på en mest mulig dramatisk måte. Det viktigste er at barnet forstår hva det kan gjøre, og at det kan stille spørsmål eller sette grenser.
Jeg ville ikke valgt krav maga ut fra et løfte om at mobbingen dermed stopper av seg selv. Ved mobbing er det fortsatt de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen. En treningstime for barn kan være et sted der de øver på å handle og sette grenser, men ansvaret for problemet må ikke legges på barnet.
Også her er det den faktiske treningen som avgjør. Se forbi navnet eller en tøff oppvisning, og spør hvilke klær og hvilket beskyttelsesutstyr som trengs i akkurat den gruppen. Slik blir det et bevisst valg av et passende opplegg, i stedet for et kjøp basert på store løfter.
Hvorfor jeg gjerne tar med judo, bryting og bakkekamp i vurderingen
Selv har jeg mest bakgrunn fra stående kampsport: karate, boksing, kickboksing og ITF Taekwon-do. Likevel ser jeg gjerne også på judo, bryting og grappling når jeg skal velge en første kampsport for barn. Å jobbe med balanse, fall, grep og posisjoner på matten gir en helt annen introduksjon enn slag og spark. Det tiltaler meg som del av et bredt grunnlag.
Denne interessen har også en personlig historie. Da jeg var tenåring, ble de første UFC-arrangementene arrangert, og Fred Royers skrev for kampsportmagasinet Zendokan. Nedlasting eller strømming var ikke et alternativ. Jeg prøvde å finne videokassetter med UFC 1, 2 og 3 der jeg kunne. Bakkekampen gjorde stort inntrykk på meg og fikk meg til å se annerledes på det jeg kjente fra min egen trening.
Denne historien handler naturligvis om min egen utvikling som kampsportentusiast, ikke om hvordan en barnetime bør være. En barnetime trenger ikke å bli en mini-UFC. Det jeg tar med meg inn i dette valget, er først og fremst nysgjerrighet: Ikke utelukk en kampsportgren bare fordi du selv kjenner den dårligere.
I årene da jeg trente eller underviste ved ulike treningssentre, fikk jeg gode erfaringer med den organiserte tilnærmingen i judo. Det er min erfaring, ikke et kvalitetsstempel for hver enkelt judoklubb. Også der vil jeg se hvordan treneren møter barn. En god barnegruppe i karate eller kickboksing kan passe bedre enn en judotime der barnet ditt ikke føler seg hjemme.
Det jeg liker ved tradisjonell kampsport
Jeg er glad i tankene bak tradisjonell kampsport. Ved skolene der jeg trente, satte jeg pris på vektleggingen av teknikk, respektfull omgang og rolig repetisjon av bevegelser. Denne kombinasjonen kan være en fin introduksjon til kampsport.
Min personlige preferanse betyr ikke at respekt bare finnes i tradisjonelle stilarter. Også innen boksing, kickboksing, BJJ og bryting kan du finne en gruppe der folk behandler hverandre svært godt. Se derfor på hva treneren faktisk gjør, ikke bare på tradisjonen skolen viser til.
Jeg synes former som kata, tuls og poomsae er interessante og verdifulle. Samtidig vil jeg se at forklaringene i en barnegruppe er tilpasset gruppen. Ikke alle barn lærer en serie like raskt. Et mønster eller neste belte trenger ikke å bli viktigere enn å forstå bevegelsene og øve på dem på en god måte.
Hvis det finnes en god klubb i nærheten, tar jeg derfor gjerne med karate eller taekwondo når barnet skal prøve kampsport for første gang. Men jeg ville ikke gjort det til et krav at alle barn må trene tradisjonell kampsport før de får prøve noe annet. Til syvende og sist er det treningen og barnets interesse som avgjør.
Se på barnegruppen i stedet for én ideell startalder
Bruk aldersgruppen som er oppgitt på nettstedet som utgangspunkt, og se deretter på selve treningen. Legg merke til hvor lenge treneren forklarer, hvor raskt aktivitetene skifter, og hvilke forventninger som stilles til barna. Da får du et konkret bilde av om treningen passer for barnet ditt.
Spør hva en nybegynner må kunne fra før. Må et barn delta på hele treningen på egen hånd, eller kan det prøve seg litt først? Blir oppgavene demonstrert? Kan barn se på en stund før de blir med? Slike avtaler gjør det første møtet mer oversiktlig.
Også innenfor én aldersgruppe har barn ulik erfaring, oppmerksomhet og behov for forklaringer. En trener kan vise hvordan dette håndteres. Se ikke bare på om gruppen passer på papiret, men også på om barnet ditt kan følge instruksjonene og føler seg velkommen.
Ikke gjør en belteprøve eller en serie mønstre til en test på om barnet ditt passer til kampsport. Spør hvordan klubben lærer bort nye elementer, og hva som skjer hvis noen trenger mer tid til å øve.
En god trener gjør avtalene tydelige
En god barnetrening er ikke bare en voksentrening tilpasset mindre størrelser. Se hvordan treneren snakker til barna, bygger opp oppgavene og reagerer når noe ikke går. Du bør få forståelse for hva gruppen lærer, og hvordan det tas hensyn til ulik erfaring.
Legg særlig merke til de vanlige situasjonene. Hvordan blir et nytt barn introdusert? Hva skjer når noen blir litt for ivrige under en øvelse? Blir feil rettet opp på en rolig måte, eller blir noen ledd av foran gruppen? Tydelige korrigeringer og en vennlig tone utelukker ikke hverandre.
Spør hvem som leder barnetreningene, hvilken utdanning og erfaring de har, og hvordan klubben håndterer spørsmål eller bekymringer fra foreldre. Spør også hvem du kan kontakte hvis du helst ikke vil ta opp noe direkte med barnets egen trener.
Du trenger ikke å vurdere alt under ett besøk. En klubb som forklarer tydelig hvordan den jobber, gjør det lettere å ta et bevisst valg. Hvis et viktig svar fortsatt er uklart, bør du spørre mer før du tegner et medlemskap.
Avtaler om kontakt i barnetreningen
En drakt, hansker eller en ring i bakgrunnen sier ikke hvor mye fysisk kontakt det er mellom barna på treningen. Spør derfor om selve øvelsene. Å utføre teknikker i luften, treffe en pute, gjøre en avtalt partnerøvelse og sparren friere er ulike aktiviteter.
Be treneren forklare hvordan barna settes sammen i par, hvilke kontaktflater som brukes, og hvordan kraft og tempo begrenses. Spør også om en nybegynner er med på alt med en gang, eller øver på andre ting først.
Ved bakketrening bør du finne ut hvordan barn lærer å si fra når en øvelse skal stoppe, og hvor raskt det blir reagert. Ved slag- og sparkøvelser bør du forstå hvilke regler som gjelder for akkurat den gruppen. Ikke anta noe ut fra navnet på sporten.
Beskyttelsesutstyr er ikke en unnskyldning for å trene hardere. En hodebeskytter gjør ikke slag mot hodet risikofrie. Hvis du har spørsmål om en skade, en medisinsk begrensning eller tilfriskning, bør du få personlige råd fra kvalifisert helsepersonell, ikke fra en produktbeskrivelse.
Gjør prøvetimen til en avslappet introduksjon
Fortell på forhånd det du vet: hvor treningen er, hvem som blir med, og at barnet ditt ikke trenger å kunne noe ennå. Spør klubben hvilke klær som passer, og om det er mulig å låne utstyr. Da kan dere i ro og mak velge klær og utstyr som passer til første gang.
Kom i god tid, så dere rekker å bli kjent med treningslokalet og treneren. Si fra at det er barnets første time, og gi relevant informasjon som trengs for at barnet skal kunne delta på en god måte. Avtal med klubben om du skal se på eller delta, i tråd med klubbens rutiner.
Prøv å ikke rette på hver eneste bevegelse fra sidelinjen. Barnet ditt får allerede veiledning av treneren og må samtidig bli kjent med gruppen. Målet er ikke å vise hvor raskt barnet blir bedre under prøvetimen, men å kjenne på hvordan treningen er.
Spør heller etterpå hva som var gøy, vanskelig eller overraskende, enn om barnet ditt var flink. Et konkret svar som «det spillet ville jeg gjøre en gang til» eller «jeg skjønte ikke når vi skulle bytte» hjelper dere med neste steg.
Bruk disse seks punktene til å sammenligne treningstimene
Et førsteinntrykk er verdifullt, men noen faste ting å se etter gjør det lettere å sammenligne ulike klubber på en rettferdig måte. Du trenger ikke gå gjennom en sjekkliste i treningslokalet. Snakk heller rolig om det dere så etterpå.
- Glede ved øvelsene. Hva likte barnet ditt? Var det selve sporten, det å gjøre øvelser sammen med andre eller først og fremst vennen som allerede trener der?
- Forståelige forklaringer. Var instruksjonene tydelige, og ble øvelsene vist på nytt når det var nødvendig? Kunne et nytt barn bli med uten å kunne alt fra før?
- Samspillet i gruppen. Hvordan var barna mot hverandre? Ble det tatt hensyn til noen som ikke helt visste hva de skulle gjøre, eller som syntes en øvelse var litt skummel?
- Tydelige avtaler om kontakt. Forstår du hvordan partnerøvelser organiseres, når barna skal stoppe, og hva en nybegynner skal og ikke skal gjøre?
- En ukeplan som fungerer. Passer treningstider, reisetid og andre aktiviteter for familien deres? En god klubb må også være mulig å komme seg til på en vanlig ukedag.
- Tydelige praktiske avtaler. Vet du hva medlemskapet innebærer, hvilket utstyr som trengs, og hvilke ekstra aktiviteter eller kostnader som er valgfrie?
Ta barnets reaksjon på alvor uten å forvente at barnet kan sette ord på alt med én gang. Noen ganger kan det være nyttig med en prøvetime til. Andre ganger er valget klart etter ett besøk. Du trenger ikke fortsette i en klubb der måten folk behandler hverandre på ikke føles riktig, selv om idretten virker så passende på papiret.
Belter og konkurranser er ikke det eneste målet
Et nytt belte eller en første konkurranse kan være noe å glede seg til. Det trenger ikke være grunnen til at barnet ditt blir medlem. Spør hvordan klubben tar imot dem som trener for moro skyld, og om konkurranser faktisk er frivillige.
Også uten pokal finnes det konkrete ting å være stolt av: å forstå en øvelse, prøve rolig på nytt, hjelpe en partner eller gå inn på treningen på egen hånd. Sett ord på det du ser, i stedet for stadig å sammenligne barnet ditt med noen som har trent lenger.
Et belte sier heller ikke alt om hvordan timene oppleves. Betydningen av farger, graderinger og nivåer varierer mellom idretter og organisasjoner. Bruk klubbens eget system som en forklaring på læringsløpet, ikke som en universell rangering av barn.
Hvis barnet er interessert i konkurranser, bør du spørre særskilt om forberedelser, oppfølging, vilkår for deltakelse og kontakten som følger med. Vanlig trening for barn og et konkurranseløp er ikke nødvendigvis samme opplegg.
Ha konkrete forventninger til selvtillit og evnen til å stå opp for seg selv
Kanskje du ser etter en idrett fordi barnet ditt ønsker å bli tryggere på seg selv, lettere finne seg til rette sammen med andre eller lære noe nytt. Det er forståelige ønsker. Men ikke lov at én idrett automatisk vil løse et problem.
Spør hvordan treneren jobber med samarbeid, det å sette grenser og det å håndtere feil i timen. Eksempler sier mer enn en brosjyre som ramser opp disiplin, respekt og selvtillit. En konkret avtale om når man skal stoppe, eller en rolig forklaring etter en øvelse som ikke gikk bra, viser hvordan disse ordene omsettes i praksis.
Ved mobbing er en idrettstime ingen erstatning for å ta tak i situasjonen på skolen eller andre steder. Barnet skal ikke selv få ansvaret for å stoppe mobbingen ved å lære seg å slåss bedre. Fortsett som forelder å snakke med de involverte voksne, og sørg for at barnet får den hjelpen det trenger.
La idrett også bare få være idrett. Gleden ved å lære en ny bevegelse, være del av en fast gruppe og ha noe å glede seg til er i seg selv gode grunner til å trene.
Velg klær som passer til timen og grenen
Ved en første prøvetime kan klubben fortelle deg hva barnet kan ha på seg. Når det er klart at barnet vil fortsette å trene, kan du kjøpe det som trengs. Spør om drakttype, utforming og eventuelle klubbregler før du velger etter utseendet.
Til judo, karate og taekwondo bør du velge klær som passer til grenen og klubben. Også innen taekwondo finnes det ulike utforminger. Når du vet hvilken passform, lukking og lengde som kreves, kan du velge riktig drakt til timen.
Taekwondo-drakt ITF Dobok fra sortimentet vårt er et eksempel på en slik spesifikk utforming. Den lukkes med borrelås på midten og finnes også i mindre størrelser. Velg størrelse ut fra produktinformasjonen og passformen, ikke bare barnets alder.
La barnet gjøre noen vanlige bevegelser i de nye klærne. Kan det sette seg på huk, løfte armene og utføre bevegelsene fra timen uten stadig å måtte dra i drakten? Det er ikke lurt å kjøpe for stort for at klærne skal vare lenge, hvis ermene eller buksebeina kommer i veien under treningen.
Velg hansker og sett etter bruksområde og passform
Til boksing og kickboksing trengs annet utstyr enn til en time der boksehansker ikke brukes. Ta utgangspunkt i aktiviteten, og se deretter på passformen. Antall unser på en hanske gir ikke et fullstendig bilde av hvor god plass det er til hånden.
Boksehansker for barn Booster Combat Svart er for eksempel laget av kunstskinn og har borrelåslukking. Slike konkrete egenskaper gjør det lettere å sammenligne. De betyr ikke at én størrelse passer alle barn på samme alder, eller at hver hanske egner seg til alle parøvelser.
Et kickbokssett for barn kan være praktisk når du trenger flere deler. Sjekk likevel innholdet: Kinder Kickboks set XPRT Gull inneholder hansker, strømpeformede leggbeskyttere og shorts. I Kinder Kickboks Set Booster Combat Rosa består basisutstyret av hansker og leggbeskyttere. Tilleggsutstyr selges separat.
Sammenlign innholdet i et sett med det barnet ditt skal bruke på trening. Velg riktig størrelse for hver del: hender, legger og klær kan trenge ulike størrelser. Slik setter du sammen utstyr som passer godt og er behagelig å bruke.
Det samme gjelder taekwondo: ITF Sparring-settet og det komplette ITF-settet har ulikt innhold. Et sett med hånd- og fotbeskyttere er ikke det samme som en pakke som også inneholder en dobok. Les hva som følger med før du bestiller.
Sørg for at valget også fungerer i praksis for familien
Det er lettere å holde på entusiasmen fra starten når treningene passer inn i en vanlig uke hos dere. Tenk på reisetid, måltider, skole og eventuelle andre idretter. En klubb som ligger i overkommelig avstand, kan i praksis passe bedre enn et ambisiøst opplegg der hver trening blir et stort prosjekt.
Spør på forhånd hvilke kostnader som er inkludert i medlemskapet, og hvilke som kommer i tillegg. Tenk på klær, graderinger, arrangementer og konkurranser. Sjekk også de praktiske vilkårene for abonnementet. Da sammenligner du ikke bare treningsavgiften, men hva valget faktisk innebærer.
Ikke planlegg en full treningsuke før du vet hvordan barnet ditt opplever den første tiden. Begynn med en treningsrytme som føles overkommelig, og vurder veien videre sammen. En ekstra time kan dere alltids velge senere.
Vil du se på og prøve utstyr, kan du gjøre det i vårt showroom i Waddinxveen. Ta med informasjon om hvilken drakt og hvilke beskyttelser som kreves. Da blir det lettere å sammenligne enn å prøve å skille mellom flere nesten like produkter hjemme.
Gi barnet tid til å finne seg til rette i starten
Den første timen og de første månedene oppleves ikke alltid likt. I begynnelsen er alt nytt; etter hvert blir noen øvelser mer kjente, og det dukker også opp vanskelige ting. Spør innimellom hva barnet ditt liker å gjøre, og hva det synes er vanskelig.
Ikke ta en vanskelig øvelse som et tegn på at dere har valgt feil sport. Det kan hjelpe å få noe forklart rolig en gang til. Samtidig trenger ikke barnet å bli i en klubb det stadig gruer seg til å gå til, eller der det føler seg dårlig behandlet. Prøv å forstå hva som ligger bak reaksjonen.
Hvis timen ikke passer, kan du først se om en annen gruppe eller et annet tidspunkt gjør en forskjell. Noen ganger passer en annen klubb innen samme sport bedre. Andre ganger oppdager barnet ditt at en helt annen disiplin er morsommere.
Den beste kampsporten for barnet ditt er ikke én bestemt sport, men en kombinasjon som passer barnets interesser, undervisningen, oppfølgingen og en overkommelig treningsrytme. Begynn med en prøvetime, still konkrete spørsmål og velg utstyr først når du vet hva som trengs i timen. Slik blir det enklere og ikke minst morsommere å ta steget ut på matten.
