Treningsbagen er pakket, kampen din står på programmet, og plutselig er ikke den første kickboksekampen noe som skal skje «en gang i fremtiden». Du skal faktisk inn i ringen. Kanskje gleder du deg veldig. Kanskje lurer du mest på hvorfor du egentlig sa ja til dette. De to følelsene kan godt eksistere side om side.
En kampdag har dessuten sin egen rytme: registrering, innveiing, venting, oppvarming og noen ganger mer venting. Samtidig vil du slippe å lete etter tannbeskytteren eller oppdage at du har tatt med feil utstyr. Gode forberedelser fjerner ikke all nervøsitet, men sparer deg for mye unødvendig styr.
Nedenfor går vi gjennom forberedelsene og kampdagen sammen med deg. Fra de første avtalene om kampen til gjennomgangen etterpå. Ingen hemmelig oppskrift på å vinne, men praktiske tips som gjør at du vet hva du må ordne, og hva du kan støtte deg på i ringen.
Vit hva som venter deg i ringen
«En kickboksekamp» er ennå ikke en fullstendig beskrivelse. Du bør vite hvilken organisasjon du konkurrerer under, hvilken konkurranseform det gjelder, hvilken kategori du er plassert i, og hvilke regler som gjelder for kampen. Det avgjør hva du har lov til å gjøre i ringen, og hva du må ordne på forhånd.
Sjekk reglene for din egen kamp, ikke reglene for et tilfeldig stevne du har sett på TV. Hvilke regler gjelder for knær og clinch? Hvilke treffområder er tillatt? Hvor mange runder er det, hvor lenge varer de, og hvor mye pause får du mellom dem? Hvilket beskyttelsesutstyr er påkrevd?
WAKO publiserer for eksempel sin egen oversikt over regelverk, med dokumenter og endringer for ulike grener av kickboksing. Denne oversikten er relevant når du konkurrerer etter WAKO-regler. Den erstatter ikke kampinformasjonen for et arrangement i regi av en annen organisasjon.
Sørg også for at de avtalte opplysningene om kampen din blir tydelig dokumentert: vektklasse, kategori og hvilken erfaring du meldes på med. Oppgi kamperfaringen din ærlig, også hvis du tidligere har konkurrert i en annen kampsport. En kamp må ikke settes opp på grunnlag av mangelfulle eller pyntede opplysninger.
Få papirarbeidet i orden før du pakker bagen
I Nederland er Fightpassport den digitale kampboken for kickboksing, thaiboksing og MMA. Vechtsportautoriteit beskriver den som obligatorisk for alle som går kamper i disse idrettene i Nederland. Godkjente forbund og stevneleger bruker systemet.
Et Fightpassport-nummer og en kamplisens er ikke det samme. Ifølge registreringsinformasjonen fra Vechtsportautoriteit får du også en NVB-kamplisens når du søker om Fightpassport for første gang gjennom Nederlandse Vechtsportbond. Har du allerede et Fightpassport, må du fortsatt sjekke om kamplisensen din er i orden.
Det er kanskje ikke den mest spennende delen av debutkampen, men du bør ha det i orden. Det gjør ikke dagen bedre å oppdage under innveiingen at noe fortsatt mangler. Sjekk registreringen din, ta vare på de nødvendige opplysningene og se hvilken status du har i Fightpassport. En tidligere kamp eller utestengelse kan også være relevant for om du kan delta.
Skal du kjempe utenfor Nederland, kan det gjelde andre krav til registrering og lisens. Ikke gå ut fra at en nederlandsk registrering automatisk oppfyller alle kravene fra et utenlandsk forbund eller en arrangør.
Forbered deg på kampen, ikke bare bygg kondisjon
En boksesekk flytter seg ikke til siden når du setter inn favorittkombinasjonen din. Det kan en motstander gjøre, eller kanskje komme rett mot deg. Derfor handler kampforberedelser om mer enn å svette mye: Du må kunne vurdere avstanden, få opp guarden igjen og fortsette når et angrep ikke går som planlagt.
Gjør kampsituasjonen gjenkjennelig i forberedelsene. Tren med rundene og pausene som gjelder for kampformatet ditt, øv på å reagere på en treningspartner, og jobb med situasjoner der du vanligvis mister oversikten. Det kan være etter et spark som bommer, når du presses mot tauene, eller når motstanderen avbryter kombinasjonen din.
Gi sparren et konkret øvingsmål. La for eksempel én utøver legge press mens den andre gjenoppretter avstanden, og bytt deretter roller. Tren med en avtalt intensitet som gjør at dere kan fortsette å jobbe bevisst med oppgaven.
Du trenger ikke bevise hvor mange treff du tåler. God forberedelse handler om å bevege seg, forsvare seg, ta valg og angripe. Med god nok kondisjon kan du fortsette å øve på disse delene med god teknikk gjennom rundene.
Ta med deg en enkel plan inn i ringen
Du trenger ikke vise hele det tekniske repertoaret ditt i debutkampen. Det er mer nyttig å ha noen tydelige holdepunkter: hvordan du finner riktig avstand, hvilke kombinasjoner du utfører godt, og hva du gjør når angrepet ditt er over.
Et angrep er ikke over idet du treffer. Etterpå må du også vite hvor hendene, føttene og motstanderen din er. Øv derfor ikke bare på kombinasjonen, men også på å finne tilbake til kampstillingen og reagere når motstanderen slår tilbake med en gang.
Gjør signalene fra trenerhjørnet gjenkjennelige under forberedelsene. Korte ord for avstand, guard eller en avtalt kombinasjon er lettere å bruke når du allerede kjenner dem. Kampen er ikke rette tidspunktet for å måtte tolke en ny forklaring for første gang.
Du trenger ikke å lære et komplisert opplegg utenat for å klare det. Noen få kjente løsninger gir deg noe å støtte deg på hvis kampen går annerledes enn du hadde håpet. Den beste planen er ikke den som høres mest imponerende ut på papiret, men den du fortsatt kjenner igjen under press.
Ikke gjør vekten din til et prosjekt i siste liten
Vektklassen dere har avtalt, bør være klar tidlig i forberedelsene. Sjekk hva som er fastsatt, og hvordan innveiingen foregår. Innveiing på kampdagen gir andre praktiske forutsetninger enn innveiing på et tidligere tidspunkt.
Debuten din trenger ikke å bli en kamp mot vekten. En profesjonell utøvers aggressive vektnedgang er ikke noe du bør kopiere før din første kamp. Det finnes ikke et bestemt antall kilo som alle debutanter kan gå ned uten problemer.
Hvis vekten din ikke samsvarer med det som er avtalt, må det avklares i tide gjennom påmeldingen. Det er ikke en detalj som først skal diskuteres i garderoben. En annen vektklasse eller en endret kampavtale må være avklart på forhånd, ikke avgjøres i hast og under press på kampdagen.
La derfor ikke gode forberedelser ende med hastig vektnedgang, dehydrering eller en improvisert badstueøkt. Vektklassen din er en del av avtalen om kampen, ikke noe du skal gjette deg fram til i siste liten.
Pakk bagen etter utstyrsreglene
Begynn pakkelisten med kravene for arrangementet. Hvilke hansker skal brukes, og hvem stiller med dem? Hvilke beskyttelser er påbudt? Hvilke klær kan du bruke? Hvordan kontrolleres boksebandasjer og eventuell tape? Bruk informasjonen fra organisasjonen din og klassen du skal delta i.
Sjekk hvilket utstyr som er påkrevd i kampen din. Tilpass hansker og beskyttelse til arrangementet og formålet du bruker dem til. Vær også oppmerksom på kravene til leggbeskyttere, hodebeskyttelse, tannbeskyttere og skritt- eller brystbeskyttelse.
Samle tingene du selv skal ta med, og sjekk dem på forhånd. Under oppvarmingen vil du tenke på kampen, ikke på en lukning som går opp, eller en shorts som strammer ved hvert spark. Ikke bruk en ny tannbeskytter for første gang akkurat denne dagen heller.
Rene klær, et håndkle, slippers, drikke og mat du kjenner, gjør dagen mye hyggeligere. Ha en fast plass til registreringsopplysningene dine og småtingene dine. Å finne tannbeskytteren et sted under en haug med våte trøyer er ikke den oppvarmingen du trenger.
Avklar med støtteapparatet hvilken tape og hvilke pleieprodukter som trengs og er tillatt. Sjekk reglene for arrangementet, også for hva som kan tas med til ringen.
Lag en tydelig plan for kampdagen
Avreisetid, registrering, innveiing, eventuelle kontroller og forventet plass i programmet er ulike tidspunkter å forholde seg til. Skriv dem ned. Sjekk også hvor du skal melde deg, og hvem som gir deg beskjed om endringer i programmet.
Tidspunktet i kampoppsettet er ikke alltid tidspunktet du faktisk går i ringen. Kamper kan bli avlyst eller forløpe annerledes enn planlagt. Sørg derfor for at du ikke er helt avhengig av ett anslått tidspunkt.
Avtal hvem som følger med på programmet, og hvordan du får beskjed når det nærmer seg din kamp. Ellers kan du bruke halve dagen på det samme spørsmålet: Er det snart vår tur? Vær tilgjengelig for opprop og kontroller, men unn deg også roen til å sitte klar på ett sted.
Ordne transport, rute og praktiske avtaler med støtteapparatet på forhånd. Jo færre løse spørsmål du har på selve dagen, desto mer rom får du til å konsentrere deg om dine egne forberedelser.
Hold deg til kjente rutiner for mat, drikke og hvile
I et garderoberom kan du støte på litt av hvert: matbokser, flasker, pulver og bastante påstander om hva som «alltid virker». Du trenger ikke å være med på det. Ta med mat og drikke du kjenner, og som du vet hvordan kroppen reagerer på gjennom en treningsdag.
Mat og snacks du kjenner, gir deg et praktisk utgangspunkt. Tilpass måltidene til hvor lang dagen blir, innveiingen og når du forventer å gå kamp. Da passer det du tar med, til ditt eget program.
Vær forberedt på venting. Ta med nok til at du ikke er avhengig av det som tilfeldigvis selges på stedet, men ikke gjør mat og drikke til et stadig eksperiment. En lang dag krever oversikt, ikke et nytt produkt hver gang fordi noen andre bruker det.
Legg også inn hvile i dagene før. Du trenger ikke å bevise at du er klar med en ekstra hard treningsøkt i siste liten. Snakk med treneren din om de siste øktene, og hold søvnrytmen og dagsplanen så normale som mulig.
Tilpass oppvarmingen til programmet
Oppvarmingen skal gjøre deg klar til kampen som venter. Ikke til en hel kveld der du kanskje må vente flere ganger. Hold derfor kontakten med den som følger med på hvordan programmet ligger an.
Å varme opp er noe annet enn å slite seg ut på forhånd. Du vil komme i bevegelse, kjenne igjen avstanden og kombinasjonene dine og gjøre deg klar til å gå i ringen. Dette er ikke tidspunktet for å ta en hard kondisjonstest.
Hvis programmet blir forsinket, endrer også tidspunktet seg for når du må være klar. Sørg for at forberedelsene dine kan tilpasses. En kort, velkjent rutine gir mer å støtte seg på enn en rekke nye øvelser som du bare gjør på kampdagen.
Og nervene? Det er greit å være nervøs. Du trenger ikke å bli helt rolig før du kan varme opp. Hold det konkret: ha utstyret i orden, vit når det er din tur, og gjør bevegelsene du kjenner. Kanskje blir du mindre nervøs når du kommer i gang, kanskje ikke. Forberedelsene dine trenger ikke å avhenge av det.
Hold oppmerksomheten på motstanderen under kampen
Når kampen begynner, blir planen din satt på prøve av noen som har sin egen plan. En åpning som virker opplagt på pads, kan forsvinne. En kombinasjon kan bli avbrutt. Nettopp derfor har du også øvd på å gjenopprette stillingen og avstanden din.
Lytt til hjørnet ditt uten å ta blikket fra motstanderen. Korte, kjente beskjeder skal hjelpe deg å ta valg, ikke få deg til å føre en samtale midt i en slagveksling.
Følg dommerens anvisninger. Når kampen stoppes eller settes i gang igjen, bør du vite hva som forventes av deg. Reglene for tillatt kontakt, avstand og oppførsel gjelder fortsatt selv om du er veldig spent.
Bruk pausen mellom rundene til å få veiledning for kampen din. Ikke prøv å gå gjennom alt som har skjedd på én gang. Noen få konkrete råd er lettere å forholde seg til enn en lang liste. Også her hjelper det at du kjenner ordene og rutinen fra forberedelsene.
Støtt deg på pusten og rutinene du har øvd på med treneren din under kampen.
Se lenger enn til seier eller tap etter kampen
Se ikke bare på resultatet, men også på hvordan forberedelsene dine kom til uttrykk i kampen. Hvilke teknikker lyktes du med, når beholdt du oversikten, og hva vil du øve mer på? Også en seier gir nyttige holdepunkter for neste treningsperiode.
Gjør gjennomgangen konkret. Klarte du å komme tilbake i posisjon etter angrepet ditt? Oppfattet du instruksjonene fra hjørnet ditt? Var utstyret ditt i orden? Hadde du planlagt kampdagen godt? Slike spørsmål kan du bruke i forberedelsene til neste kamp.
Følg instruksjonene fra ringlegen og eventuelle konkurransebegrensninger etter kampen. Å melde seg på et nytt arrangement er ingen måte å omgå en medisinsk suspensjon eller andre begrensninger for deltakelse på. Fightpassport gir deg oversikt over din egen status og kampstatistikk.
Se eventuelle opptak senere, når du har ro til det. Du trenger ikke å sette hver eneste tapte mulighet på pause med én gang. Velg ut noen situasjoner du kan lære av. Og legg også merke til det som faktisk fungerte: Du har gått din første kamp, ikke bare samlet en liste over ting du kan forbedre.
En kort sjekkliste for din første kamp
- Kampinformasjon: arrangør, kampform, kategori, vektklasse, runder og pauser er avklart.
- Registrering: for Nederland er Fightpassport og NVB-kamplisensen din på plass; ytterligere vilkår for deltakelse er kontrollert.
- Utstyr: du vet hva arrangøren stiller med, og hva du må ta med selv.
- Forberedelser: du kjenner de viktigste prinsippene dine og instruksjonene fra hjørnet ditt.
- Kampdagen: påmelding, innveiing, kontroller, transport og kommunikasjon om programmet er avklart.
- Etter kampen: eventuelle medisinske instrukser og begrensninger for deltakelse følges; senere tar du en konkret gjennomgang av kampen.
Din første kickboksingkamp trenger ikke å være ren improvisasjon
Din første kamp kan føles mer rotete enn din beste runde på slagputene. Kanskje kombinasjonen din ikke går som planlagt, ventetiden blir lengre, eller du må bruke litt tid på å finne rytmen. Det betyr ikke at debuten din er mislykket. Det betyr at det er en ekte kamp, med en ekte motstander og en dag du ikke har opplevd før.
Ta med deg kjente rutiner og klare avtaler inn i ringen. Ikke for å utelukke enhver overraskelse, men for å ha noe å falle tilbake på. Forbered deg grundig, gi deg selv rom til å lære, og ikke glem hvorfor du ville gå din første kamp. Det er lov å ha det gøy også, selv om det er spennende.
